Kommentar

Norge har en generasjon de andre nordiske landene bør misunne oss

Av Knut Espen Svegaarden

TALENTFULL GJENG: Det norske A-landslaget for herrer før møtet med Romania tidligere i høst, med Kristoffer Ajer (nummer to fra venstre, bak), Sander Berge (i midten, bak) og Martin Ødegaard (til venstre, foran) i lagoppstillingen. Foto: Bjørn S. Delebekk

Lars Lagerbäck har, i en alder av 71, ansvar for den mest lovende årgangen i norsk fotball siden Drillos gjennombrudd på begynnelsen av 1990-tallet. Det bør være inspirasjon nok til å gå på to år til for Lagerbäck. Og de nordiske konkurrentene bør misunne oss.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

69, 73, 81, 90 og 98 – det er de beste årgangene i norsk fotball de siste 30 årene, årganger landslagssjefer har bygd sine beste lag rundt.

Da Drillo sendte ut sitt første A-landslag, mot Kamerun på Bislett 31. oktober 1990, var det med fire spillere som hadde spilt junior-VM i Saudi-Arabia året før. Den, etter hvert, berømte 1969-generasjonen er fortsatt tidenes beste i norsk fotball, og den var svært viktig – og også litt heldig – for Drillo da han overtok etter en frustrert Ingvar Stadheim.

Her kan du kan følge kampen mot Malta kl. 20.45 i VG Live

Tore Pedersen, Roger Nilsen, Øyvind Leonhardsen (født 1970) og Lars Bohinen startet kampen mot Kamerun (6–1). Henning Berg, Stig Inge Bjørnebye, og etter hvert Ronny Johnsen og Erik Hoftun, var spillere født 1969, som Drillo tok til to VM-sluttspill på 1990-tallet.

Til sammen fikk disse åtte spillerne 479 A-landskamper for Norge.

Slik trener Ajer hodet: – Har fått nytt perspektiv på alt

Da Drillo skulle lage et nytt lag, etter VM 1994, startet han fotballåret 1995 med å gi debut til fire spillere født 1973 – Claus Lundekvam, Petter Rudi, Tore André Flo og Ole Gunnar Solskjær. Tommy Svindal Larsen og Thomas Myhre var også i denne årgangen. De ble viktige for Drillo i 1998 – og for etterfølger Nils Johan Semb i EM 2000.

Til sammen fikk disse seks spillerne 309 A-landskamper for Norge.

Da Åge Hareide overtok A-landslaget i 2004, ble mye bygd rundt spillere født i 1980 og 1981 – John Arne Riise, Morten Gamst Pedersen, Brede Hangeland, Magne Hoseth og Jan Gunnar Solli, i tillegg til John Carew (født 1979). Hareide var svært nær to mesterskap med denne gjengen. Det burde i hvert fall blitt et.

Til sammen fikk disse seks spillerne 436 A-landskamper for Norge.

Ødegaard ble månedens spiller i La Liga

Det var da Drillo hadde overtatt igjen (2009), og det begynte å nærme seg slutten på hans andre epoke, at 1990-gjengen begynte å dominere A-landslaget. Dette var spillere som hadde tatt Norge til U-EM i Egypt i 2013, en miks av spillere født 1990 og 1991, pluss Joshua King og Markus Henriksen (1992). Denne gjengen var kanskje mer et kollektiv enn blendende enkeltspillere, som de tre tidligere generasjonene hadde inneholdt.

Men Norge fikk frem dagens to landslagskapteiner, Stefan Johansen og Omar Elabdellaoui, Håvard Nordtveit, Ørjan Håskjold Nyland og Jo Inge Berget fra denne generasjonen. De var nær ved å ta Norge til VM i 2016, men bommet i playoff-finalene mot Ungarn. Da hadde Per-Mathias Høgmo overtatt etter Drillo.

Når det gjelder talent, så mener jeg at Lars Lagerbäck i øyeblikket har de mest talentfulle spillerne i en norsk landslagstropp siden Drillo på 1990-tallet.

Klopp meldte interesse for Sander Berge på Anfield

21 år gamle (Ødegaard fyller 17. desember), står 1998-gutta Kristoffer Ajer, Sander Berge og Martin Ødegaard allerede med 55 A-landskamper for Norge. I denne generasjonen finnes også Rafik Zekhnini, et stort talent han også, men foreløpig har han ikke fått det ut. Bak disse kommer det en svært lovende midtstopper i Leo Skiri Østigård (født 1999) og ikke minst spissen Erling Braut Haaland (født 2000).

Disse er minst like store talenter som mange i 1969-gjengen til Drillo, men det er en stor forskjell:

Da Lars Bohinen og co. slo seg frem på 1990-tallet hadde de erfarne toppspillere og lederskikkelser i europeisk fotball rundt seg, som Erik Thorstvedt, Rune Bratseth og Kjetil Rekdal. Det er litt mangelvare i dag.

Trolig må 1998-generasjonen ta ansvar vel så tidlig som 1969-gutta gjorde, 30 år tidligere.

Men det som er bra med det, det er at de lærer seg ansvaret. Både Ajer, Berge og Ødegaard er kloke og reflekterte gutter, som i øyeblikket er på vei opp og fram, og som stadig lærer seg «spillet» på det høyeste nivået.

Det vil komme Lars Lagerbäck til gode i årene som kommer, hvis han velger å fortsette. Norge har nemlig den mest talentfulle gjengen av alle de nordiske landene akkurat nå.

Det må vi benytte oss av. Både EM 2020, VM 2022 og EM 2024 bør være naturlige mål for denne generasjonen spillere.

KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden. Foto: Hallgeir Vågenes

Mer om

  1. Herrelandslaget fotball
  2. Lars Lagerbäck
  3. Martin Ødegaard
  4. Kristoffer Ajer
  5. Sander Berge
  6. Erling Braut Haaland

Flere artikler

  1. Per Joar Hansen fnyser av «gamle» Lagerbäck: – Bare tull

  2. EM-utsettelsen: En fordel for et ungt, norsk mannskap

  3. Fire lange måneder for Lagerbäck

  4. Lagerbäck må tenke – hva gjør han uten Haaland?

  5. Løsningen er Hareide – så Solbakken

Fra andre aviser

  1. Landslagskapteinen som ikke stiller: «En normal reaksjon ville vært utkastelse»

    Aftenposten
  2. På ett område gjør Norge det bedre enn på 17 år. Disse tallene gir håp for norsk fotball.

    Aftenposten
  3. Etter i kveld avgjør han fremtiden: Dette taler for at Lagerbäck fortsetter

    Aftenposten
  4. «20-åringene flokker seg for å sitte på fanget til farbror Lars»

    Aftenposten
  5. På ett område gjør Norge det bedre enn på 17 år. Disse tallene gir håp for norsk fotball.

    Fædrelandsvennen
  6. Etter i kveld avgjør han fremtiden: Dette taler for at Lagerbäck fortsetter

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder