HERJER: Mohamed Salah (til venstre) og Roberto Firmino jubler etter førstnevntes 1–1-scoring.
HERJER: Mohamed Salah (til venstre) og Roberto Firmino jubler etter førstnevntes 1–1-scoring. Foto: Rui Vieira / TT NYHETSBYRÅN

Kvelden da de største falt

FOTBALL

(Manchester City - Liverpool 1–2, 1–5 sammenlagt) En klok mann sa en gang at han heller vil vinne ligaen enn europacupen.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 11.04.18 01:24

Det kan kanskje Manchester City trøste seg litt med akkurat nå, og det kan jo Barcelona prøve å trøste seg litt med etter sjokknederlaget i Roma også.

Dette ble kvelden da «verdens beste trener» Pep Guardiola og «verdens beste spiller» Lionel Messi ble kastet ut av Champions League.

City skal ha for forsøket i kvartfinalereturen mot Liverpool. Pep Guardiola satte opp et tremannsforsvar fordi laget hans trengte mange mål, og da Gabriel Jesus plasserte inn 1-0 før det var spilt to minutter så det ut som en mirakelkveld. Men Bernardo Silva traff stolpen, Leroy Sané fikk høyst sannsynlig 2–0-målet feilaktig bortdømt og Pep Guardiola ble bortvist av sin spanske dommerfiende Antonio Mateu Lahoz.

Og med City-bossen på tribunen, var det tid for Liverpools «scoringssjef». Mohamed Salah danset inn sitt 39. mål for sesongen, City måtte ha fire mål på en drøy halvtime, Guardiola måtte gi sine instrukser via sendebud og hjemmelaget var aldri i nærheten. Liverpool kunne kontrollere seg til sin første Champions League-semifinale på ti år. Roberto Firmino trillet inn 2-1, Liverpool slo City for tredje gang på fire forsøk denne sesongen og den største turneringen endte med en liten ydmykelse for City.

Det veldig mange har kalt verdens beste lag taper 1–5 over to kvartfinaler, og Liverpool står frem som et lag som kan vinne Champions League. I øyeblikket fremstår angrepstrioen som best i verden.

Pep Guardiola har hele tiden sagt «nei, det er umulig» på spørsmål om laget hans kunne vinne fire titler, og han fikk jo rett. Det blir med ligaen og ligacupen, men det blir håpløst å snakke om at Citys sesong står igjen som en skuffelse. Laget kan liksom ikke «straffes» for å ha radet opp med angrepsfester i åtte måneder. City skal takkes for en av de mest imponerende sesongene engelsk fotball har sett, og Guardiola skal takkes for at han har bidratt sterkt til å løfte Premier League til et nytt nivå.

Kanskje har Guardiola rett når han igjen og igjen gjentar at Manchester City trenger tid for å etablere seg blant de store, at det er et problem at europeisk suksess ikke henger på veggene på Etihad. Men hans Liverpool-kollega Jürgen Klopp har også et poeng når han bemerker:

«Du kan jo spørre deg selv, om erfaringen til bestefaren din har hjulpet deg mye i livet.» Klopp sikter altså til at det er veldig lenge siden Liverpool var en gigant som herjet i Europa og vant fire av sine fem triumfer i den største europacupen (1977-84). Den karismatiske tyskeren mener det blir feil å si at hans spillere har mer erfaring enn Citys, men understreker likevel at man kan «føle» hvor spesielt europacupen er i Liverpool. Og Anfields urkraft skal neppe undervurderes, den kan ikke kjøpes for milliarder.

Man merket den forrige onsdag, man merket den mot Inter i 1965, mot St. Etienne i 1977, mot Olympiakos i 2004, mot Chelsea i 2005 og mot Borussia Dortmund i 2016, for å nevne noen andre eksempler.

Og akkurat nå er det lett å få litt 2005-vibber. Den gangen Liverpool vant over Milan i den uforglemmelige finalen, et Chelsea som var 37 poeng foran i ligaen ble slått i semifinalen etter en avgjørende scoring som neppe var over linjen, men som ble presset over målstreken av «The Kop», for å bruke ordene til daværende Chelsea-manager José Mourinho. Anfield løftet Liverpool til finalen. Det gjenstår å se om den myteomspunnede banen kan skremme enda en motstander.

Og kanskje er det, like mye som Citys manglende Europa-erfaring, Pep Guardiolas måte å angripe store oppgjør på som er problemet hans. Guardiola gyver gjerne på som om Wolfsburg eller Burnley er motstander, han vil kontrollere kampene, han vil ha ballen og det er mulig han ikke tar nok hensyn til at motstanderne også holder et ekstremt høyt nivå, for det renner inn bakover:

I dobbeltoppgjørene som har sendt den spanske stjernetrenerens lag ut av Champions League de siste fem sesongene, altså ti kamper, seks med Bayern München og fire med City, er målforskjellen 12-23. Guardiola har et stort defensivt problem i de største kampene, og han kunne ikke akkurat skylde på manglende europeisk erfaring i Bayern München, der han var i tre år.

Så var det denne kloke mannen da, han som i 1973 uttalte: «Selvsagt vil jeg vinne Serievinnercupen (nåværende Champions League), for det er det ultimate i Europa. Men det viktigste for oss, vårt brød og smør, er ligaen. Det er den vi vil vinne hver gang.»

Hans navn var Bill Shankly, han er skaperen av det moderne Liverpool og han står på statue utenfor Anfield. Shankly vant tre seriemesterskap, Liverpool har 18 totalt, men United (20) har gått forbi og Liverpools seneste gull kom i 1990.

Derfor: Spør du klubbens hardeste supporterkjerne hvilket trofé de helst ville hatt denne sesongen, ligamesterskapet eller Champions League, så ville nok de fleste svart den pokalen Manchester City kommer til å sikre seg.

Men akkurat nå er Liverpools supportere lykkeligst i verden.

Her kan du lese mer om