Landslagsreporteren hever lønn
fra NFF-selskap

Les om «det store rollespillet» i norsk fotball

ULLEVAAL 12. JUNI 2015: Norge blir pepet av banen etter 0-0 mot Aserbajdsjan. I norske hjem venter folk på et kritisk TV-intervju med landslagssjef Per-Mathias Høgmo.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

De færreste vet nok at Max-reporteren som skal gjøre intervjuet står på lønningslisten til et Norges Fotballforbund-eid selskap – du får i hvert fall ikke vite det som TV-seer.

Men som dagens VG-oversikt viser er Max-reporter Jonas Bergh-Johnsen bare en liten del av det store «rollespillet» i norsk fotball. Dobbeltrollene florerer.

Esten O. Sæther, Jan Åge Fjørtoft, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen, Tor Ole Skullerud, Jesper Mathisen, Tom Nordlie, Lars Tjærnås, Rune Bratseth, Kjetil Rekdal og Truls Dæhli snakker alle om sine bindinger her i VG.

Presseetikkekspert Gunnar Bodahl-Johansen er nådeløs mot noen av dobbeltrollene. Han mener enkelte «store stjerner» slipper unna. Per Edgar Kokkvold, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, mener folk med dobbeltroller må tåle kritiske spørsmål.

Men også bak kamera foregår det ting som skaper uro, og som får TV 2-sjefene til å reagere.

NORGE-ASERBAJDSJAN 0-0, ULLEVAAL: Litt bak Høgmo, ved den norske benken, står Max-reporter Bergh-Johnsen i mørk dress, med blå skjorte og sort slips under. En skuffet Stefan Johansen bruker ordet «elendig» når han møter pressen.

Bergh-Johnsen er mannen som først møter Høgmo i ruta. Han skal stille spørsmålene Fotball-Norge vil ha svar på.

Les også:Dagbladet-kommentator og NFF i Ødegaard-krangel

Max-reporteren har et arbeidsforhold med NFF-eide Ullevaal Media Center (UMC) – når han ikke jobber for Max. Bergh-Johnsen opplyser selv at han får rundt halvparten av sin totale inntekt fra det nylig etablerte produksjonsselskapet – som eies femti-femti av NFF og Norsk Toppfotball.

UMCs formål er å utvikle norsk fotball.

– Jeg forstår problemstillingen, men i praksis betyr det ikke noe. Som arbeidstager forholder jeg meg ikke til noen i fotballforbundet, sier Bergh-Johnsen om dobbeltrollen.

NFF-veteran:Følte seg overvåket av Fjørtoft

IKKE HELMAKS: Landslagssjef Per-Mathias Høgmo fortviler under EM-kvalifiseringskampen mot Aserbajdsjan på Ullevaal 12. juni (0-0). I bakgrunnen følger Max-reporter Jonas Bergh-Johnsen med. Foto:Bjørn S. Delebekk,

Svein Graff, som også er pressesjef for det norske A-landslaget, er riktignok administrerende direktør i UMC.

– Du jobber på Ullevaal, tett på NFF-folk, og du får lønn fra et NFF-selskap. Kan det være problematisk for deg som også er landslagsreporter for Max?

– Om vi har kontorer på Ullevaal, eller et annet sted, er likegyldig. Hvis NFF/NTF bestemmer seg for å legge ned UMC, da mister jeg en del av min inntekt, men arbeidet mitt med landslaget er uansett lønnet av Discovery (Max-eier).

- Er det vanskelig å stille tøffe spørsmål til Høgmo?

– Overhodet ikke. Det gikk dårlig mot Aserbajdsjan og det intervjuet taler sin tydelige sak. Jeg har ingen problemer med å stille ham kritiske spørsmål. Det er krystallklart at vi står på egne bein.

Les også:Fjørtoft varsler aksjoner mot kunstgress på Ullevaal stadion

Jan-Erik Aalbu er ansvarlig redaktør for Max’ landslagssendinger.

– Synes du det er uproblematisk at Max' landslagsreporter får en betydelig del av inntekten sin fra et NFF-selskap?

– Ja, det er vi som har det redaksjonelle ansvaret og beslutter vinkling på sendingene, svarer Aalbu.

Les også:Rekdal fikk 550.000 for anonyme tippetips

Han har flere med dobbeltrolle i sving denne kvelden. Daværende Molde-trener Tor Ole Skullerud sitter som ekspert i Max-studio på Ullevaal. Han har ikke på seg Molde-dressjakken i dag. Jan Åge Fjørtoft har byttet klær den andre veien. Viasat-profilen er kledd i NFF-klær.

IKKE NOE PROBLEM: Max-redktør Jan-Erik Aalbu, her sammen med toppfotballsjef Nils Johan Semb i Stavanger, mener kanalen opptrer uproblematisk. Foto:Terje Pedersen,NTB scanpix

La oss gå bak kameraene. Når Norge spiller på Ullevaal, er det UMC som står for studioproduksjonen. Kampproduksjonen er det TV 2-eide OB-team som tar seg av.

TV 2s nyhetsredaktør Jan Ove Årsæther misliker at UMC står for produksjonen.

Han mener det norske folk ikke kan stole på den versjonen de får servert. Og overfor Dagens Næringsliv har han omtalt NFFs Kjetil Siem som «i praksis redaktør for sendingene» fordi generalsekretæren «er sjefen til de som på sluttplakaten etter sendingene står oppført som vaktsjefer og produsenter».

– Hva med hendelser NFF ikke har interesse av blir vist, som omstridte dommeravgjørelser? Jeg stoler ikke på, og har ingen tillit til NFF, som redaktør for eget produkt, har Årsæther sagt – og det er noe han fortsatt står inne for når han snakker med VG.

Les også:Her gjør Fjørtoft det han sa at han ikke skulle gjøre

– Fotballen eier produksjonsapparatet, som lager studiosendingene. En ting er selve kampen, eller at IOC står for produksjonen av diverse produkt under OL, men når de også står for produksjon av journalistikken, så begynner å bli vanskelig for oss, utdyper TV 2-redaktøren.

Aalbu mener det ikke rokker ved deres uavhengighet.

– Vi har selv det fulle redaksjonelle ansvaret for våre sportssendinger, og det står tydelig på sluttplakaten at jeg er ansvarlig redaktør. Jeg er selv til stede i redaksjonen under alle våre landslagssendinger, sier Aalbu.

«Helt uakseptabelt», mener etikkekspert Bodahl-Johansen.

– Her kjøper man produksjon fra dem som har egen interesse for hvordan det blir produsert. Det er veldig problematisk, sier han.

– Vi leier inn enkelte tekniske ressurser fra blant andre OB-Team (Outside Broadcast) og benytter som andre produksjonsselskaper frilansere. Produksjonsmiljøet er lite, og personene tar oppdrag for TV 2, NRK og andre aktører. Det avgjørende er at rettighetshaverne til enhver tid har redaktøransvaret for sendingene, sier UMCs Svein Graff.

Les også: Fjørtoft snakket ut om sin nye rolle på landslaget

Han har ikke sansen for at Siem blir stemplet som redaktør.

– Det er litt pussig at han dro det argumentet, og det vitner om liten tillit til redaktørkolleager i bransjen, sier Graff.

PÅ MAX-JOBB: Reporter Jonas Bergh-Johnsen intervjuer landslagssjef Per-Mathias Høgmo i Baku før bortekampen mot Aserbajdsjan i november i fjor. Foto:,

– Det er ikke noe problem at han sier det, men det stemmer ikke. De som har vært med på en sending, vil utvilsomt se at Aalbu er redaktør. Jeg har aldri vært der heller, sier Kjetil Siem selv.

Drillo om ny Hallén-versjon:- Reagerer med overraskelse

– Det vi ser her regner jeg som helt utenkelig i TV 2, sier sportsredaktør Vegard Jansen Hagen.

Han er ikke ukjent med dobbeltroller i egen kanal. Jahn Ivar «Mini» Jakobsen får styre ordet på Lerkendal mens vennen Kåre Ingebrigtsen styrer Rosenborg. Start-spiller Jesper Mathisen får melde fritt i TV 2s FotballXtra mens han er skadet.

– Det er uunngåelig at det finnes en del relasjoner mellom toppspillerne i et lite fotballand, men jeg synes vi i perioder gjør denne sandkassen altfor, altfor liten. En del av disse dobbel, trippel og kvadruppelrollene kunne vært unngått ved å slippe nye stemmer til, vedgår Jansen Hagen.

ZAGREB, MARS 2015: Tippemagasinet får møte Mats Møller Dæhli og Martin Ødegaard på hotellrommet før den viktige EM-kvalifiseringskampen mot Kroatia. De spår Molde som seriemester – og de forteller hvem de tror blir årets unge spiller.

Hjemme i Norge viser Vålerenga-trener Kjetil Rekdal noe større teft når han leverer sine tippetips til TV 2: Kroatia-Norge H til 1,35 i odds.

Norge ydmykes. 1–5 er det største kvaliktapet på 30 år. Det hjelper lite at Høgmo syntes Norge traff godt med inngangen. Han vil «ikke gå inn på enkeltspillere» når han får spørsmål om Ørjan Nyland.

I Max-studio sitter Molde-trener Skullerud. Ifølge Dagbladet sier han at Molde-keeper Nyland burde gjort en bedre jobb på tre av fem scoringer.

Skullerud synes situasjonen blir vanskelig.

– Jeg er ærlig i hverdagen om hva jeg synes er bra og ikke bra. Men jeg kjenner på det, og jeg likte ikke overskriftene da jeg ble feilsitert. Dette er ikke uproblematisk, men det er avklart, sier Skullerud til VG.

NORSKE HÅP: Martin Ødegaard og Mats Møller Dæhli gir hverandre et klapp under kampen mot Kroatia i Zagreb. Foto:Bjørn S. Delebekk,VG

Truls Dæhli, pappaen til Mats og VGs sportskommentator, er ikke på jobb i Zagreb denne kvelden. Han sluttet å skrive om landslaget i 2013. Da sønnen spilte U23-kamp, fikk det være nok.

- Hensynet til Mats var ikke det viktigste. Det var mer hensynet til de andre. Det er ikke rimelig at jeg skal mene noe om hverken de han spiller med eller mot. Da var det riktig å trekke meg helt ut før det begynte, forteller Dæhli.

- Hvor har du satt grensen for hva du kan skrive om, for det er jo litt flytende grenser her?

- Litt flytende grenser blir det, men man kan skrive om deler av internasjonal fotball og mesterskap der Norge ikke deltar. Fotballpolitikk kan man skrive om, samtidig som man må ha tungen rett i munnen. Man kommer borti situasjoner hvor den problemstillingen dukker opp. Oftere enn man tror egentlig, sier Dæhli – som roses av Bodahl-Johansen for måten han har håndtert rollene på.

Etter at Dæhli svarte på disse spørsmålene, har det blitt klart at han snart slutter i VG for å jobbe som seksjonsleder for aldersbestemtelandslag i NFF.

OSLO, APRIL 2015. Det nærmer seg seriestart i Norge. Den første utgaven av Tippemagasinet publiseres på Nettavisen, og på nettstedene til norske toppklubber.

Bergh-Johnsen er programleder i et studio dekorert av Norsk Tippings farger og loger. Foruten innslaget med Dæhli og Ødegaard i Zagreb, får vi se Bergh-Johnsen intervjue sin Max-kollega Skullerud i Molde.

Nå er Skullerud i rollen som Molde-trener, men hvem jobber Bergh-Johnsen for?

– Hver part stiller med egne medarbeidere, men det er jeg som avgjør hvilket innhold som skal inn i programmet, sier Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum – og innrømmer at han ikke er helt klar over at Berg-Johnsen jobber for UMC.

Tippemagasinet er et samarbeid mellom Nettavisen, Norsk Tipping og NTF/NFF, og produseres av Ullevaal Media Center (UMC).

ETIKKEKSPERT: Gunnar Bodahl-Johansen. Foto:VG,VG

- Selv om man har redaktøransvaret, så er det en samproduksjon med aktører som har økonomiske eller andre interesser. Helt uakseptabelt, lyder dommen fra Gunnar Bodahl-Johansen.

– Han får mene hva han vil. Det viktigste er at seerne får vite hva som er avtalegrunnlaget. Det merker vi ganske tydelig, kontrer Stavrum.

I Zagreb var det som vanlig Svein Graff som håndterte Martin Ødegaards møter med mediene. Tettest på Ødegaard kom programmet som blir produsert av UMC, der Graff er daglig leder.

– Norsk Tipping er generalsponsor og har i likhet med Bama og Statoil tilgang på bruken av spillerprofiler. Derfor ble det laget et innslag med Ødegaard og Dæhli til Tippemagasinet om seriestarten i Tippeligaen, sier Graff.

Ødegaard er selv ikke gammel nok til å spille hos Norsk Tipping, som har 18 års aldersgrense på alle spill.

– Vi har klare etiske retningslinjer. Norsk Tipping markedsfører seg ikke mot barn under 18 år. Vi ville aldri plukket ut Martin Ødegaard og brukt han som markedsføring for et produkt, sier Norsk Tippings kommunikasjonsdirektør Tonje Sagstuen.

– Men i dette innslaget er Ødegaard på oppdrag for Norsk Tipping – og han profilerer jo dere?

– Ja, men innslaget med Ødegaard var utelukkende redaksjonelt, og vi påvirker ikke innholdet. Det står Nettavisen ansvarlig for. Vi både forventer og opplever at de følger etiske retningslinjer, sier Sagstuen – og påpeker at Ødegaard ikke knyttes til noe produkt i innslaget.

«Rollespillet» i fotballen er ikke noe nytt. Det har røtter som strekker seg over hundre år tilbake i tid.

MOSKVA, 1913: Peder Chr. Andersen (1892–1963) er tatt ut på landslaget. Det spesielle er at han har tatt ut seg selv. Hvordan? Det beskrives i Knut Helland og Brita Ytre-Arnes utredning «sport, attraksjon og journalistikk».

Andersen blir regnet som en nestor blant «sportens menn» i pressen. Han var journalist, hadde sentrale tillitsverv i NFF og var internasjonal dommer. At han dømte NM-finalen mellom Odd og Frigg i 1919, hindret ham ikke å skrive Aftenpostens kampreferat etterpå.

Ifølge 25-årsjubileumsboka til fotballforbundet – ført i pennen av Peder Chr. Andersen – foreslo Andersen at en tremannskomité skulle ta ut spillere til landslaget. Andersen ble, selvsagt, medlem av komiteen.

Han ender opp med å ta seg selv ut til en landskamp mot Russland i Moskva i 1913, der han er reserve og «tilfeldig assistent» for reiselederen. Han fyller samtidig rollen som sportsreporter for Social-Demokraten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder