OPPTRENING: VG møtte Mats Møller Dæhli på Toppidrettssenteret i Oslo i mai. Da hadde han slitt med kneet i flere måneder. Foto: Bjørn S. Delebekk , VG

Ronny Johnsen om Dæhlis kneskade: – En av de verste du kan ha

Rune Bratseth (54), Erik Thorstvedt (52) og Ronny Johnsen (46) kjenner godt til skaden Mats Møller Dæhli (20) har pådratt seg – og vet hvor vondt et «jumper's knee» kan være.

Øyvind Knoph Askeland
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Dæhli og de to tidligere fotballspillerne har nå fått noe mer enn fotballen til felles. Men hverken forsvarsspillerne Johnsen og Bratseth eller keeper Thorstvedt har noen gode minner fra tiden med kneskader.

– En slik skade kommer gradvis. Du merker at du har litt vondt, men fortsetter likevel. Så blir det bare verre og verre. Jeg mener det er en av de verste skadene du kan ha som fotballspiller, sier Ronny Johnsen til VG.

Han kjenner seg igjen i skadehistorien til Mats Møller Dæhli. Freiburg-spilleren vet ikke når han kan spille fotball igjen. Eksperter på «jumper's knee» mener det kan gå opptil to og et halvt år før en utøver er tilbake på samme nivå som før.

Dæhli om skaden: – Det har vært tungt

Johnsen fikk føling med et lignende kneproblem som Manchester United-spiller i 1998. I 1998/99-sesongen, der United vant Premier League, FA-cupen og Champions League, spilte han med smerter i begge knærne. Til slutt hadde han problemer med å gå i trapper.

Dæhlis siste år: «Nesten bare motgang»

Sommeren 1999 ble han operert. I april 2000 var han tilbake i kamp. I dag har han ingen plager med knærne.

– Det fine er at du blir kvitt plagene. Jeg tror ikke det skal være et problem å operere for Dæhli heller, men det er jo en siste utvei. Det beste er å trene seg gjennom det, sier Johnsen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

KAN FORTSATT: Til tross for «jumper's knee» i to knær, er Ronny Johnsen (til venstre) frisk i dag og spiller fotball. Her sammen med Louis Saha og Paul Scholes i en legendekamp for Manchester United i sommer. Foto: Andrew Yates , Reuters

Lette etter benplass

– Når du først har fått «jumper's knee», og fått det til gagns, må du søke etter midtgangen på fly for å få strekke på bena. Når du skal på kino, må du finne ytterste plass. Det føles som en konstant tannpine i kneet, sier Rune Bratseth til VG.

Bratseth var midtstopper i Werder Bremen og på tampen av karrieren da han begynte å kjenne smerter i kneet. VM i 1994 lå i bakhodet da han etter cupfinalen i Tyskland i 1993, ble operert. Bratseth var spillbar igjen tre måneder senere.

Fra 1998: Bratseth kommenterte Ronny Johnsens kneskade

Artikkelen fortsetter under bildet.

ELGEN: Rune Bratseth (til venstre), «Der Elch» på tysk, i Werder Bremen-drakten i 1993. Foto: Tore Berntsen , VG

– Men jeg ble ikke 100 prosent bra før jeg hadde vært borte fra fotballen i et halvt år, sier Bratseth, og legger til:

– Det var et mareritt da jeg spilte for Bremen og Norge i de siste kampene før operasjonen. En slik kneskade er ikke noe å spille med. Du blir veldig, veldig redusert.

Keeper-Thorstvedt var redd for å hoppe

TOTTENHAM-PROFF: Erik Thorstvedt anno 1990. Her iført keeperdrakten til Tottenham. Foto: Morten Holm , NTB Scanpix

Erik Thorstvedt husker dagen da han for første gang kjente smerter i kneet. Det var da han spilte for IFK Göteborg og var på treningsleir i Firenze – i 1988. Like etter ble keeperen solgt til Tottenham og måtte dermed vente til sesongen var ferdig der før han kunne gjøre noe med sitt «jumper's knee».

– Og da jeg opererte tror jeg ikke legen visste hva det var. Han greide i hvert fall ikke å fikse det, sier Thorstvedt, som beskriver skaden slik:

– Den er ikke karrieretruende, men den er veldig frustrerende. Det er en skade som gjør det vanskelig for deg å prestere på ditt beste. Du kan spille med det og slite deg gjennom smertene, men bare jeg tenkte på å hoppe, gikk det kaldt nedover ryggen min.

Thorstvedt gikk med «jumper's knee» i to år før han endelig ble kvitt problemet etter operasjon i Norge i 1990.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder