VGs landslagskommentator mener: Høgmo bør ta en telefon til Drillo

SANDVIKA (VG) Sist gang Norge vant en åpningskamp hjemme i en kvalik, var Drillo landslagssjef og Ole Gunnar Solskjær skjøt seg til kontrakt med Manchester United.

Det var rett og slett Sol og Strand på Ullevaal, der Ole Gunnar SOLskjær, Ståle SOLbakken og Frank STRANDli sørget for at Norge slo Aserbajdsjan 5–0 på Ullevaal stadion på en vakker sommerdag, 2. juni 1996.

40 år – fem seirer

Siden den gang har det norske fotball-landslaget åpnet med hjemmekamp i fem kvaliker. Det har gitt tre uavgjorte og to tap. Så Per-Mathias Høgmos uttalelse mandag om at «September er tradisjonelt en god måned for oss», det stemmer ikke helt.

De siste 40 årene har åpningskampene i kvalifiseringer gitt Norge kun fem seirer på 20 forsøk. En god start er undervurdert, fordi de er så få kamper i en kvalik. 11 tap er det blitt i åpningskampene, og det bemerkelsesverdige er at Drillo har stått for fire av de fem seirene Norge har spilt seg til. De seks andre landslagssjefene, som har ledet Norge i en åpningskamp i en kvalik, står til sammen med den ene seieren til Åge Hareide i Ungarn i 2006.

Drillo – god mot de gode

Hvorfor klarte Drillo seg så godt i åpningskampene, eller mot de beste nasjonene i verden? Det er grunn til å spørre. Og jeg råder Per-Mathias Høgmo til å høre med Drillo før møtet med Tyskland søndag.

Høgmo har lite å tape på å ta den telefonen. Om ikke Drillo har oppskriften, så har han kanskje noen av ingrediensene som kan utgjøre en forskjell søndag.

Det er i grunn enkelt å dra inn Drillo i diskusjoner rundt landslaget. Også fordi mannen hadde en spesiell evne til å såre de store nasjonene. Det er han også ganske alene om i norsk fotballs landslagshistorie de siste 40 årene. Drillo fikk inn seirer mot – i kronologisk rekkefølge – Italia, Nederland, England, Brasil (to ganger), Tyskland, Frankrike og Portugal. Dette er sju av de beste fotballnasjonene gjennom tidene. Drillo slo dem alle.

Fant svakhetene

Drillo hadde en egen evne til å finne svakheter ved antatt bedre motstandere. Også der er han ganske alene. Nils Johan Sembs seier over Spania hører med, det samme med Tor Røste Fossens seier over England i 1981 og samme mann med 1–0 over Argentina i 1986.

Drillo var ekstrem til å analysere motstanderens svakheter og styrker, spille på egne styrker og kamuflere svakhetene, gjøre det rette i forkant, få spillerne til å «kjøpe» budskapet hans. Motivere spillerne? Det mente han ikke hadde noe for seg. Men han var flink til å snakke ned motstanderne. Drillo levde under fiosofien at alt er mulig på den store fotballbanen, at individuelle ferdigheter kan utlignes ved smartness. Spesielt når ingen tror at du kan vinne.

Tøffe åpninger, Høgmo

I den forrige kvaliken, til EM, åpnet Per-Mathias Høgmo mot EM-finalisten fra 2012, Italia. Det gikk dårlig. I denne kvaliken åpner Norge mot regjerende verdensmester Tyskland. Høgmo snakker om Tyskland med respekt. Han har fått mange spørsmål om det er et gunstig tidspunkt å møte tyskerne på, rett etter et mesterskap og på et tidspunkt der Bundesliga knapt er kommet igang.

Drillo hadde elsket å møte Tyskland, spesielt hvis de hadde blitt europamestre. Han elsket underdog-rollen. Hans elsket å møte store favoritter.

Men Per-Mathias Høgmo våger ikke ta store ord i sin munn i disse dager. Etter en skadefri tropp for en uke siden, har det gått fra optimisme til frustrasjon på få dager, med to forfall og fire spillere som er usikre på grunn av skader.

Og derfor er – nok en gang – et ideal-lag blitt til mange spørsmålstegn i mange posisjoner, for Per-Mathias Høgmo.

Selv systemet er blitt et spørsmål. Mot Hviterussland onsdag kommer han trolig til å spille 4-3-3 og 4-4-2 i hver sin omgang.