TUNG SOMMER: Nils Johan Semb håpet på et kjærkomment løft fra kvinnelandslaget denne sommeren. Isteden ble det tidenes mesterskapsmageplask. Her i samtale med VG etter den første kampen, mot Nederland. Foto: JOSTEIN MAGNUSSEN
TUNG SOMMER: Nils Johan Semb håpet på et kjærkomment løft fra kvinnelandslaget denne sommeren. Isteden ble det tidenes mesterskapsmageplask. Her i samtale med VG etter den første kampen, mot Nederland. Foto: JOSTEIN MAGNUSSEN

Hvor lenge bør Semb få fortsette?

FOTBALL

Det er vanskelig å glemme bildet av Nils Johan Semb på knærne i Nederland for 17 år siden, og det er lett å trekke sammenligninger til i dag.

Publisert:

Norge var videre til kvartfinalen etter 0-0 mot Slovenia i den siste gruppespillkampen i EM i 2000, men så ble alt ødelagt av to sene spanske overtidsmål mot Jugoslavia. Den 41 år gamle landslagssjefen sank sammen, det ble ikke noe møte med Frankrike og Zinedine Zidane, nordmennene nede i svingen nynnet på «Være trist»-melodien fra Karius og Baktus og enda tristere toner er det i 2017.

På herresiden har Norge aldri helt greid å reise seg siden dette europamesterskapet, og nå er kvinnelandslaget overende også.

Gamle minner: Dette sa Myggen og Carew & Co. etter EM-nedturen i 2000

Tirsdag, etter en ny tung EM-nedtur i Nederland, spurte VG toppfotballsjef Nils Johan Semb (58) om hvor mye skyld han har for de dårlige resultatene og om hans stilling også bør bli vurdert, men han svarte strengt tatt ikke direkte på noen av spørsmålene. «Vi har en lang vei å gå i norsk fotball,» konkluderte Semb – noe som må føles som en liten fallitterklæring når han selv har ledet an på den veien i nesten åtte år.

Kan man forvente at Norge er så mye bedre i verdens mest populære idrett, med bare fem millioner innbyggere?

Ja.

Det er bare plass til 11 på banen, og ti av de 22 beste nasjonene på den gjeldende FIFA-rankingen har under 12 millioner innbyggere, fem av de ti har færre mennesker enn Norge, som altså er nummer 88. På kvinnesiden holder Norge fortsatt en 11. plass, men det er grunn til å tro på et fall når neste ranking slippes 1. september.

Les også: Rankingstupet

Og selv om det både blir feil og altfor enkelt å gi Nils Johan Semb skylden, er det han som har ansvaret.

Han er utvilsomt en meget dyktig fagmann, den eneste som har fått det norske herrelandslaget til EM og en veldig fin fyr. Det er vanskelig å vurdere jobben han har gjort som toppfotballsjef, i hvert fall fra utsiden, sånn bortsett fra på resultatene. Det er litt vanskelig å vite nøyaktig hva jobben består av, og kanskje burde Semb vært tydeligere på hva og hvor han vil, både internt og eksternt. Han høres ikke så ofte. Kanskje burde han også vært langt mer offensiv og synlig i arbeidet mot klubber og kretser, der kompetente trenere og kommende toppspillere skal fostres frem.

Dessuten: Uavhengig av person må dette være et relevant spørsmål: Er toppfotballsjef-stillingen en type jobb man skal kunne ha så lenge man vil?

Mitt svar er nei. Neste gang bør dette være en åremålsstilling som behandles på linje med en trenerjobb, slik at man etter noen år kan vurdere om vedkommende fremdeles bør styre toppfotballsatsingen. Da vil det også være lettere å forsvare en høy lønn, siden det vil innebære mye høyere risiko å si ja til jobben.

Svein Rustad ble den første toppfotballsjefen i 1997. Etter det har ingen vært i nærheten av å sitte så lenge som Nils Johan Semb nå har gjort, og ingenting tilsier at 58-åringen har planer om å gi seg i NFF før hans tid i arbeidslivet er over. Med en skattbar inntekt på 2,67 millioner kroner (2015) er det også forståelig, og at det er en lønn som blir ekstra provoserende for mange når resultatene uteblir er en annen sak. Det er ikke Sembs «feil» at han har skaffet seg ekstremt gode betingelser.

Nils Johan Semb har garantert rett når han omtaler norsk fotballs utfordringer som en «komplisert» materie, og den materien handler om mye mer enn toppfotballsjefen.

Ble den samme fotballfilosofien litt for styrende for lenge i NFF etter Drillo-eventyret? Har de ledende personene i for stor grad «ansatt hverandre», altså folk med samme fotballsyn? Har man vært gode nok til å utdanne ungdomstrenere? Er samarbeidet med klubber/kretser godt nok? Har man vært flinke nok til å hente impulser fra utlandet? Mistet Norges Fotballforbund perspektivene på hva som er viktig å skape, altså fotballspillere, da TV-millionene begynte å renne inn?

Spørsmålene er mange, fasiten finnes ikke, annet enn den som viser at landslagene ikke får det til, pluss at de beste klubblagene sliter med å komme noen vei.

(Saken fortsetter.)

Les også: VM var hovedmålet

Det siste året har Nils Johan Semb stått bak ansettelsene av Martin Sjögren og Lars Lagerbäck. Han kommer til å følge dem begge tett mot henholdsvis VM i 2019 og EM i 2020. Semb fortjener særlig ros for at han fikk inn Lagerbäck, som neppe hadde takket ja til Norge uten sin mangeårige fotballvenn ved sin side. Toppfotballsjefen omtales da også av flere som en meget god sparringpartner.

Men det er noe annet å være sjef og strateg, og nå går Semb trolig inn i en skjebnetid. Dersom ikke norsk fotball får et markant løft i løpet av de neste to årene, spørs det om ikke det vil presse seg frem noen interne rokeringer i NFF.

Da Martin Sjögren skulle i gang med sin pressekonferanse på tirsdag, ropte Semb på meg, fordi jeg hadde skrevet at Sjögren var ansatt for å sørge for at kvinnelandslaget skal bli flinkere til å bruke ballen. «Han er først og fremst ansatt for å skape resultater», presiserte Semb.

Det er han selv også . . .

Her kan du lese mer om