Trolig er det store mørketall rundt vold i fotballen. Foto: Bjørn S. Delebekk

Kommentar

Kampen mot fotballvolden: Feighet må ikke lønne seg

Er det viktigst å opptre handlekraftig om man opplever noe uakseptabelt, eller å ta seg fint ut på statistikken? Norsk fotball trenger ledere som tør å ta affære.

Vestfold er den eneste kretsen som er i nærheten av hovedstaden på statistikken over voldshendelser i fotballen.

Skyldes det at det skjer så fryktelig mye grums i dette fylket, som ikke sliter med tradisjonelle storbyutfordringer? 

les også

Stor VG-oversikt: Mer vold og trusler i Oslo-fotballen enn noe annet sted i landet

Eller er denne delen av voldsstatistikken i praksis et eksempel på vegring mot å ta tak i noe ubehagelig i andre kretser?

Det er det umulig å være helt kategorisk om, men trolig er det grunn til å gi fotballedelsen i Vestfold en kompliment, og ikke en korreks, over at antallet innrapporterte tilfeller skiller seg ut.

La oss ta et eksempel: Tallene viser altså 11 ganger så mange innrapporterte tilfeller i Vestfold som i Trøndelag. Samtidig er det 2692 flere lag i Trøndelag (3809) enn i Vestfold (1117).

Hallo?

Er de reelle forholdene så sindige på trøndersiden? 

Eller er det noe med systemet her som skurrer?

Og er det virkelig niks og nada å fortelle om fra Troms eller på Nordmøre?

 Faren er at denne problemstillingen for kan handle om mørketall og terskel  for å ta i bruk varslingskanaler om vold og trakassering som inntreffer. Dersom det er slik, er det noe ingen er tjent med.

Om man skal få bukt med problemer og få satt inn de rette tiltakene, er det alfa og omega at ikke feighet, handlingslammelse og bekvemhet må få trumfe behovet for å skape tryggest mulig rammer.

les også

Slik så Sebastian (21) ut etter å ha blitt slått ned på fotballbanen

 Da trenger vi kunnskap, kalde fakta og en uredd debatt om årsaker, virkninger og tiltak.

Kretslederen i Vestfold opplyser til VG at de helt bevisst har en veldig lav terskel for å melde inn denne type saker. 

Her er dessuten andelen «sertifiserte» klubber, altså som anerkjennes for driften, på topp i denne delen av landet.

Da har det formodningen mot  seg at det sparkes og slås så mye mer i Andebu, Sandefjord og Stavern enn i sammenlignbare deler av landet.

I statistikken er det, ikke overraskende, hovedstaden som topper antallet tilfeller, også om man justerer for ulikheter i størrelsen. Det er kanskje ikke så rart, gitt kompleksiteten i problemstillinger i den største byen. 

Men dette koker ned til et tvingende behov for at Norges Fotballforbund får på plass en mer helhetlig rapporteringspraksis, der det kommer tydelig frem at ingen er tjent med at noe skyves under teppet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder