KAMPENS TO GIGANTER: Mohamed Elyounoussi klapper tremålsscorer Ola Kamara på hodet etter kampen. Foto: Bjørn S. Delebekk

Endelig – en internasjonal kantspiller

ULLEVAAL STADION (VG) (Norge–Australia 4-1) I mange år dyrket ikke Norge den type kantspillere, fordi vi ikke spilte «sånn» fotball. Men nå har Norge fått frem en spiller som holder god internasjonal klasse, på kanten, i Mohamed Elyounoussi (23).

  • Knut Espen Svegaarden (kommentar)
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Da må han dyrkes, og landskampen mot Australia beviste bare det vi har sett i kamper med Basel denne høsten: «Moi» har tatt store steg. Han har selvtillit, føler seg trygg på egne ferdigheter, våger å utfordre backene hele tiden. Han har god fart, han har såkalt «kjapp» teknikk, godt overblikk og en god fot.

«Moi» har i grunnen det meste en kantspiller trenger. I øyeblikket holder han høy klasse, også internasjonalt.

Og blir han satt opp én-mot-én, som mot Australia, skaper han også masse.

Brennhete «Moi» bekrefter interesse fra storklubber:–Ikke rykter lenger

På mange måter er det en slik spiller Norge har savnet i mange år. Det nærmeste vi kommer var de første årene på landslaget med Morten Gamst Pedersen (for 10–15 år siden). Men skal du finne en norsk spiller som ligner på «Moi», så må vi nok helt tilbake til Jan Derek Sørensen. Og da snakker vi snart 20 år ...

Så det er på tide.

For med en type som «Moi» på laget, blir Norge mindre forutsigbart. Dette er en spiller som ikke lar seg stoppe, som spiller få støttepasninger. Mot Australia satte han av gårde på et par raid tidlig, og det var et klassisk «Moi-løp» som sørget for den norske utligningen, etter tellefeil på en corner med påfølgende ledelse til Australia på et nesten folketomt Ullevaal.

«Moi» tok ansvar, skapte kaos i det australske forsvaret, og ni minutter før pause kom utligningen. Endelig fikk Ola Kamara stokket beina også, etter at «Moi» hadde gjort hele forarbeidet: 1–1. Og det førte også til at Kamara fikk den selvtilliten han trengte.

Tre minutter etter pause, skaffet «Moi» et av mange frispark til Norge, den eneste måten motstanderen fikk stoppet han på. Dødballen skjøt Stefan Johansen inn foran mål. Tore Reginiussen viste – igjen – hvor farlig han er i slike situasjoner, og headet knallhardt inn 2–1.

Ola Kamara var kvikk og bevegelig gjennom hele kampen, var et godt oppspillspunkt og sterk i presset som førsteforsvarer. Han fikk god selvtillit av scoringen sin, og da den australske keeperen gjorde en feil, var Markus Henriksen kjapp til å spille gjennom Kamara – som scoret sin andre for kvelden.

Kamara-trippel og Moi-show da Norge slo Australia

På overtid smalt han like godt inn sin tredje for kvelden. Det er imponerende av en spiller som fikk viste både Lars Lagerbäck og det norske folk at han har mye å by på.

Etter en litt famlende åpning, er det fortjent med litt ros til Lars Lagerbäck og laget hans. For Norge tok over, helt, etter Australias scoring etter 19 minutter. Kristoffer Ajer hadde en god debut, selv om det kan diskuteres om det var han som burde vært tettere oppe i målscorer Jackson Irvine. Tore Reginiussen var stødig, som vanlig. Backene var aggressive, midtbanen spilte seg opp etter en rotete åpning, og «reserve-spissene» Kamara og Bjørn Maars Johnsen gjorde en god jobb etter forfallene til Joshua King og Alexander Sørloth.

KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden. Foto: Vågenes, Hallgeir

Men først og fremst var den det defensive tryggheten, vissheten om at en så ung spiller som Kristoffer Vassbakk Ajer holder mål på dette nivået, og det internasjonale spillet til Mohamed Elyounoussi som varmet på en værmessig sur kveld på Ullevaal.

De glisne tribunene på Ullevaal kan fort bli fylt opp i juni, da Panama kommer på besøk. Og i hvert fall i september, da alvoret starter med Kyrpos.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder