I ARBEID: I dette bildet fra februar jobbes  det med VM-stadionet Al-Wakra, som skal huse 40.000 tilskuere.
I ARBEID: I dette bildet fra februar jobbes det med VM-stadionet Al-Wakra, som skal huse 40.000 tilskuere. Foto: KARIM JAAFAR / AFP

Siem ville bli Qatar-sjef

FOTBALL

Kjetil Siem (58) mener at de negative konsekvensene av Qatar-VM i 2022, kan bli enorme for FIFA dersom man fatter feil avgjørelser.

Publisert: Oppdatert: 15.11.18 22:53

Det kommer frem i en e-post nordmannen sendte til sin egen overordnede i FIFA, Mattias Grafström, i september 2016.

På det tidspunktet hadde det gått et halvt år siden Siem forlot Norges Fotballforbund til fordel for en jobb i den mektige fotballorganisasjonen i Zürich. Fortsatt var det seks år til det kontroversielle verdensmesterskapet i Qatar, i 2022, skulle finne sted.

Siem ble hentet som strategisk rådgiver for FIFA-president Gianni Infantino. Han fikk raskt oppgaver i avdelingen for medlemsland.

«Jeg sender dere noen tanker om meg selv og den fremtidige rollen min i FIFA, sånn at du og lederne kan ta en vurdering, siden jeg kommer til å forlate medlemsland-avdelingen før eller senere. Hvilket er OK. Som jeg sa, så er jeg ikke en person som banker på dørene til folk, men jeg er selvsagt bekymret for dette selv også», innledet Siem i e-posten til sin egen sjef.

Deretter fortsatte han:

«Dersom det bare var opp til meg, så hadde jeg satt pris på å være prosjektleder for Qatar. Ikke turneringen som sådan, men arrangementet i et større perspektiv, som et potensial for å være den beste merkevarebyggeren for FIFA noensinne» skrev Siem.

Opplysningene kommer frem gjennom historiens største datalekkasje, «Football Leeks». En kilde ga det tyske magasinet Der Spiegel 70 millioner dokumenter, som ble videreformidlet til 14 medier i European Investigative Collaborations (EIC). En av disse er VG.

Potensiell nedside

Det var altså ikke VM-sjef Siem ville bli.

Han ønsket etter det VG forstår, et overordnet ansvar for prosjekter i regionen, med det kommende VM-sluttspillet i Qatar som bakteppe.

Etter det VG har grunn til å tro, står kvinnefotball sentralt i det Kjetil Siem har ønsket å satse på i Midtøsten.

Kjetil Siem understreket i e-posten til sin sjef at «verdien av mesterskapet aldri må undervurderes i et større perspektiv for FIFA og FIFAs ledere».

«Jeg mener potensialet er massivt, og de negative konsekvensen kan bli enorme dersom vi mislykkes. Jeg er ganske overbevist om at jeg kan få dette inn på riktig spor, uten at jeg dermed sier at det er noe galt i dag. Jeg synes bare potensialet er så mye større. Jeg mener jeg kunne utgjort en stor forskjell overfor ulike partnere dersom jeg hadde kommandoen» skrev 58-åringen med en fortid i både Vålerenga og NFF.

VG har de siste to dagene gjentatte ganger forsøkt å få kontakt med Kjetil Siem, men uten hell.

Kontroversiell tildeling

Etter å ha fullført et stort prosjekt knyttet til digitalisering i FIFA, er Siem i dag daglig leder for det nystartede FIFA Foundation.

Prosjektet har ifølge FIFA til hensikt å bedre livet til unge mennesker over hele verden gjennom idrett, og gjenoppbygge ødelagt infrastruktur.

Fotball for unge jenter, også i Midtøsten, er blant det man satser på. Prosjektet «Football for girls in the Middle East» er blant annet startet i regi av FIFA Foundation.

Men utfordringene i regionen er mange, og gjør seg gjeldende på ulike nivåer. De færreste hadde regnet med at Qatar skulle bli tildelt VM i 2022.

Den styrtrike ørkenstaten har ingen fotballkultur, de hadde ikke arenaer og temperaturer over 50 grader gjør det umulig å spille fotball på sommeren.

Avisen The Sunday Times hevdet i etterkant av avstemningen for åtte år siden å ha bevis for at den tidligere FIFA-toppen Mohammed bin Hammam, fra nettopp Qatar, skal ha bestukket 30 fotballpresidenter i Afrika for å sikre støtte før den lille nasjonen ble tildelt mesterskapet.

Og fire år før VM-åpningen, står utfordringene fortsatt i kø både for arrangørlandet og organisasjonen som valgte dem.

Geopolitisk er forholdet til nabolandene, og da spesielt Saudi-Arabia, på frysepunktet, og mektige krefter motarbeider at Qatar skal stå igjen som enearrangør,

Klimautfordringer er også trukket frem, og ikke minst arbeidsvilkårene for dem som bygger stadionanleggene der fotball-VM skal spilles.

Det er rundt to millioner fremmedarbeidere i Qatar, og mange jobber med VM-relaterte prosjekter.

Advarslene har vært mange om hvilke forhold de jobber under.

I 2016 kom Amnesty International med rapporten «The ugly side of the beautiful game: Exploitation of migrant workers on a Qatar 2022 World Cup Site».

Kafala-system

En av faktorene som har fått voldsom kritikk, er det såkalte «kafala»-systemet, som sammenlignes med slavehandel, fordi arbeiderne ikke kunne dra uten arbeidsgivers tillatelse.

Her har det imidlertid kommet en lovendring, som myndighetene mener styrker rettighetene til arbeiderne.

«Disse nye lovendringene, kombinert med pågående forsterkning av, og forpliktelser til systemreformer, i både Qatar og opprinnelsesland, vil sikre at arbeideres rettigheter respekteres langs hele veien» fremgår av en uttalelse fra myndighetene tidligere i år.

Men så sent som i september slo Amnesty alarm, og kom med påstander om mange migranter jobber uten å få betalt for det.

– Ved å sikre at arbeidstagerne får lønnen de har krav på, kan Qatar hjelpe arbeiderne med å få tilbake livene sine, sier Amnestys direktør for globale utfordringer Steve Cockburn i en pressemelding.

FIFA responderte med å uttale at dette dreier seg om et prosjekt som ikke kan kobles til verdensmesterskapet.

LO: Flere som er skyldige

Også dødsfall-statistikken under forberedelsene har skapt store reaksjoner. På et seminar i oktober hevdet norske LO at «Det kan bli stille i de 44 første VM-kampene hvis vi skal ta ett minutts stillhet for alle dem vi frykter vil dø under anleggsarbeidene».

Det vil si i underkant av 4000 menneskeliv.

Ifølge LO er tallene hentet fra internasjonal fagbevegelse (ITUC), som gjennom flere år har samarbeidet med Gulf-statene. De baserer seg igjen på tall fra ambassadene til landene som migrantarbeiderne kommer fra, det ettersom det er ambassadene som administrerer hjemsendingen av de døde, og ikke Qatar eller selskapene selv.

– Et annet poeng er at mange ikke dør på selve arbeidsplassen, men av dehydrering eller av utmattelse i arbeidsleirene de bor i. Dette kan lett brukes som et argument om at det ikke har noe med arbeidsforholdene å gjøre, men unge mennesker dør ikke av slike forhold uten videre, skriver Roger Haga Heimli, LOs 2. nestleder, i en e-post til VG.

Han mener det er flere som er skyldige i det som skjer: Landene som tillater at det sendes migrantarbeidere til Qatar, myndighetene i Qatar samt selskapene som benytter seg av migrantarbeidere uten å ivareta dem. Ifølge Haga Heimli har det skjedd en forbedring for arbeiderne etter det økte fokuset, men:

– Det er fremdeles et godt stykke igjen til at det blir anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Qatar. Det viktigste de kan gjøre nå, er å gi arbeidstagerne rett til å organisere seg. Samtidig er det viktig å huske på at dette gjelder flere land enn bare Qatar. At Qatar nå fjerner «kafala»-systemet for et stort flertall av migrantarbeiderne, vil være et sterkt signal til andre land i samme region som så langt har sluppet unna søkelyset, sier han.

– Kommer du til å se på VM 2022 med en vond smak i munnen?

– Dette er langt fra et engangstilfelle. Mange arbeidstagere har mistet livet i byggingen av infrastruktur til fotball-VM i både Brasil og Russland. Det som gjør Qatar annerledes, er at tallene er så mye høyere. Dette understreker hvor viktig det er med et anstendig arbeidsliv for alle. Det er trist at så mange må miste livet før de som er ansvarlig tar sitt ansvar. Når VM i Qatar 2022 starter, skal vi minnes de som har mistet livet, svarer Haga Heimli.

Her kan du lese mer om