SEMIKLARE: Frankrikes spillere foran den siste treningen. Fra venstre Paul Pogba, Corentin Tolisso, Thomas Lemar, Florian Thauvin, Steve Mandanda, Steven Nzonzi, Nabil Fekir, Ousmane Dembélé, Raphaël Varane, Blaise Matuidi, Benjamin Pavard, landslagssjef Didier Deschamps og Djibril Sidibé.
SEMIKLARE: Frankrikes spillere foran den siste treningen. Fra venstre Paul Pogba, Corentin Tolisso, Thomas Lemar, Florian Thauvin, Steve Mandanda, Steven Nzonzi, Nabil Fekir, Ousmane Dembélé, Raphaël Varane, Blaise Matuidi, Benjamin Pavard, landslagssjef Didier Deschamps og Djibril Sidibé. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Fotball-Europa kan holde kjeft

FOTBALL

ST. PETERSBURG (VG) Langt der nede på enorme Krestovskij stadion forbereder Frankrike-sjef Didier Deschamps sine menn til VM-semifinale mot nabo Belgia.

kommentar
Publisert:

Onsdag er det England mot Kroatia, og det summer av europeisk selvforherligelse i Russland. VM er blitt EM.

Det snakkes med forferdelse om at verdensmesterskapet skal utvides til 48 nasjoner. Hvorfor skal enda flere svake nasjoner få være med? Og hvorfor får Europa bare 16 av plassene?

Man får lyst til å rope «hold kjeft, Europa», og det er mange grunner til det, for eksempel hvor semifinalistene egentlig kommer fra, og hvorfor mange av dem gjør det.

På det franske VM-laget har 21 av 23 bakgrunn fra andre land, 13 fra Afrika, som Paul Pogba, med foreldre fra Guinea, der begge brødrene hans er født, som Kylian Mbappé, med far fra Kamerun og mor fra Algerie.

Hos motstander Belgia har 11 av 23 opprinnelse fra andre land, ni fra Afrika, som Romelu Lukaku fra Kongo.

Hos England er, ifølge The Guardian, Raheem Sterling den eneste spilleren født utenfor landet, men også 11 i den engelske troppen, 47,8 prosent, er barn av innvandrere.

De er like franske og belgiske og engelske som alle andre, men er det Europa eller «Europa» som dominerer VM?

Fotball-landslag blir ofte symboler på multikulturell suksess, som Frankrikes gull-lag i 1998, men de er også et symbol på grunnen til at foreldre og besteforeldre har trukket til Europa, på levestandard, økonomiske muligheter og fremtidsutsikter, på fattig og rik.

Fotballen speiler på mange måter dette. Mange av de afrikanske landene hadde knapt nok egne lag til langt inn i det forrige århundret. Frankrike kontrollerte Algerie, Portugal styrte i Angola, Frankrike og Spania i Marokko, Spania i Ekvatorial-Guinea, Belgia i Kongo og Storbritannia i en drøss med land.

VM har alltid vært dominert av europeiske nasjoner, bortsett fra da de måtte ta båt i ukevis til Uruguay og første VM-et i 1930, og delvis i 1950, på grunn av 2. verdenskrig.

I 1964 boikottet afrikanerne hele VM-kvalifiseringen fordi de måtte kjempe med Asia og Oseania om én plass.

I 1978 var det 16 lag i VM, ett fra Afrika, ett fra Asia, ti fra Europa. Fire år senere ble det 24 nasjoner for første gang, Europa hadde 14 plasser, Afrika fikk to, Asia én og Sør-Amerika hadde fire.

I 2018 har FN 193 medlemsland, FIFA er oppe i 211. Absolutt alle prøvde å kvalifisere seg til VM i Russland, inkludert krigsherjede Syria, som tapte etter ekstraomganger i en avgjørende kamp mot Australia, inkludert isolerte Nord-Korea, som hele tiden har vært en del av fotballen.

Nå skal VM utvides til 48 land, det betyr at 22,7 prosent av medlemslandene får være med i sluttspillet, nesten som i 1982, altså ikke en gang en fjerdedel.

Men da ødelegges visst VM. Da blir det ikke VM slik vi alltid har hatt det. Det klages høyt i Europa, kontinentet som fra før av har nesten alle pengene, de beste klubbene, som drar til seg de beste spillerne, som har de fleste VM-plassene og som derfor forsyner seg grovt av de hundrevis av millionene som deles ut for VM-deltagelse.

Forskjellen på fattige og rike fotballnasjoner øker hele tiden, til Europas fordel, europeerne er bedre rustet i neste VM og får kanskje alle semifinalistene igjen.

– Et VM med 48 deltakerland sender ut feil signal. Her er det kun politiske grunner som spiller en rolle, ikke sportslige, har Karl-Heinz Rummenigge uttalt, den sterke Bayern München-sjefen, og slik snakker en europeisk fotballkoloniherre.

Den største faren for fotball-VM er nok Rummenigge og hans kolleger i de styrtrike europeiske klubbene, som får mer og mer makt. Champions League tar stadig større plass, der er toppnivået høyere, der handler veldig, veldig mye om penger.

Samtidig har sommerens mesterskap vist oss at VM fortsatt betyr enormt, for spillere og nasjoner, med vanvittige TV-tall og folkefester, både i deltagerlandene og i Russland. Her er det forresten søramerikanerne som byr på stemningen, brasilianere, colombianere, argentinere og ikke minst 20.000 stolte mennesker som reiste fra Peru for å følge VMs mest sjarmerende lag.

Det er mulig VM er under angrep. Men det skyldes like mye europeisk hovmod og rikdom, som FIFAs beslutning om at mesterskapet utvides.

Her kan du lese mer om