VARMT HÅNDTRYKK: Ole Gunnar Solskjær takker Lionel Messi for kampen. Foto: Dave Thompson / TT NYHETSBYRÅN

Kommentar

Brutalt – og stor fare for knockout

MANCHESTER (VG) Lionel Messi la armen rundt Ole Gunnar Solskjær, og det ser ut som et klapp på skuldra, en ørliten, symbolsk trøst.

Det skiller bare ett mål mellom Manchester United og Barcelona foran returen neste uke, men det føles likevel som en liten evighet mellom lagene.

Solskjærs beholdning får være at Messi ble kneblet i lange perioder, at det er mulig å få litt tak på den vesle trollmannen, men det kinkige er at han avgjør likevel. Han trenger bare noen få meter, noen få sekunder, så er det gjort.

GAMLE KJENTE: Barcelona-stopper Gerard Piqué var lagkamerat med Ole Gunnar Solskjær i United. Gjensynet var hyggelig, særlig for Piqué. Foto: Michael Regan / Getty Images Europe

Helt misfornøyd er nok ikke Ole Gunnar Solskjær etter sin største managerkveld, men fornøyd kan han heller ikke være etter et nytt tap på hjemmebane i Champions League – og det fjerde på fem kamper etter den uforglemmelige triumfen over PSG i Paris.

Den gangen så han ut som manageren med gullbuksene, nå må han snart finne dem igjen. Alt gikk Solskjærs vei, nå er det veldig lite som gjør det.

les også

Barcelona-sjefen til VG: Messi må på legesjekk

Nå er 0–1 et dobbelt så bra utgangspunkt som mot PSG, så sånn sett er det ingen grunn til å gi opp, og ingen kan ta fra United semifinaletroen.

Men det skal ikke være mulig å sjokkere fotballverden to ganger på seks uker. Bare det at United har kommet til denne kvartfinalen er en sensasjon. Bragden i Barcelona, hvis den skulle utføres, vil være større enn Mirakelet i Paris. PSG har for vane å surre det til for seg selv, Barcelona har for vane å gjøre det stikk motsatte på Camp Nou.

På ti år og 57 hjemmekamper i Champions League er det blitt kun to tap, det siste kom i 2013, 46 av kampene er vunnet, 39 av dem med minst to mål, rett og slett brutalt.

På mange måter var dette Uniteds største kamp siden Champions League-finalen i 2011, større enn kvartfinalen under David Moyes i 2014. Den gangen var det et United på vei ned, dette skal være et United på vei opp.

Forventningene var enorme. Boksekjempen Tyson Fury, fra Manchester, gliste bredt på VIP-plass, noen få meter fra pressetribunen, og hjemmesupporterne var klare for en fight. Det er alltid fullt når United spiller, men nesten aldri fullt trøkk. Denne gangen var Old Trafford klar for å bidra, dette var en spesiell kveld og det hørtes.

les også

Solskjær felt av selvmål: – Vet vi kan snu det

De fleste sangene handler fremdeles om manageren, forholdsvis unikt, men det er Ole Gunnar Solskjær som er United-supporternes store håp. Det er han som skal bringe Manchester United tilbake blant de største, i langt større grad enn Pogba og Rashford og de andre spillerne. No pressure ...

DØDELIG DUO: Lionel Messi og Luis Suárez stortrives sammen, her feirer de kampens eneste mål. Foto: LEE SMITH / X03806

United stilte med fem mann bak for å demme opp for Lionel Messis finurligheter, men så isteden fullstendig rystet ut. Barcelona bestemte alt, Sergio Busquets deilige fremspill fant Messi, som hadde funnet rom bak midtforsvaret. Han kom seg aldri i skuddposisjon, men har alltid en løsning, kom seg heller i pasningsposisjon og løftet ballen over til angrepspartner Luis Suárez.

Avslutningen traff Luke Shaw, scoringen vil stå igjen som et selvmål, men den tilhørte de to gode vennene.

Barcelona hadde hatt ballen nesten hele tiden frem til målet, Manchester United så ut som et lag som ikke hadde noe i dette selskapet å gjøre.

Det må man kunne si ble motbevist. United vant meter på meter, kom seg oppover i banen, trykket til mer i nærkampene. Busquets gjorde uvanlige feil, United greide å skape et eget spill i perioder og med litt hell kunne noen av avslutningene gitt uttelling, som et par av Rashfords langskudd.

Det var hele tiden glød og intensitet i hjemmelaget, men sjelden presisjonen som kreves på den siste tredjedelen av banen. Selv mot et tidvis slurvete Barcelona greide ikke United å få til en eneste avslutning på mål.

Barcelona ledet og Barcelona kontrollerte, dette har de gjort så mange ganger før. Etter hvert var det en dag på kontoret.

PÅ OLD TRAFFORD: Trond Johannessen.

Solskjær var uten skadde og betrodde Herrera og Matic, men Fred/McTominay er neppe en dårligere duo akkurat nå. McTominay vokser fra kamp til kamp, er trygg med ballen, tøff, modig og ikke redd for noen. At han kan markere seg på denne måten mot Barcelona, viser at dette er en mann Solskjær bør ta med seg i krigen videre. Fred var også god, løpssterk og med mer selvtillig enn før.

Selvtillit har også Paul Pogba nok av, men det får han ikke så mye ut av akkurat nå. Verdensmesteren har fått flest overskrifter for å flørte med Real Madrid den siste måneden, selv om det denne gangen er litt urettferdig å gi ham for mye skyld, når det er såpass få offensive pasningsalternativer og et angrepspill som føles ganske tilfeldig.

Bare et par ganger greide United å bryte gjennom i midten. Ellers ble det en haug med innlegg fra iherdige, rotete Ashley Young på høyresiden, og de ble sjelden farlige.

13 minutter før slutt hadde Tyson Fury sett nok. Kanskje skjønte han at det ikke var mer å hente denne kvelden.

Likevel er ikke Fury kjent for å gi opp. Han har ligget nede, reist seg og aldri tapt i sin profesjonelle karriere.

Manchester United vil også gjøre et tappert forsøk på å komme seg opp igjen.

Men det er stor fare for at det ender med knockout på Camp Nou.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder