Kommentar

NFF må gjøre mer for disse jentene

Av Trond Johannessen

JUBELKVELD: Ada Hegerberg og Emilie Haavi (til høyre) omfavner Ingvild Isaksen, som var tilbake etter et skadefravær og hamret inn 8-0-målet. Foto: NTB SCANPIX

(Norge – Kasakhstan 10-0) Det er 15 måneder siden Norge ble slått ut i 8-delsfinalen i Canada-VM. Det skulle satses mer på fotballjentene. Hva har skjedd etterpå?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over tre år gammel

Ganske lite, virker det som.

Først: Timålseieren over Kasakhstan er vel ikke så mye å mase med. Motstanderen var ikke i nærheten av noe som helst, men Norge kunne nå ikke gjøre annet enn å være gode.

Og det var de, den første halvtimen.

Stjernene på topp, Ada Hegerberg og Isabell Herlovsen, åpnet scoringshowet, Maren Mjelde styrte på midten, Caroline Graham Hansen viste prov på at hun er en verdensklassespiller, Marit Sandveis venstrebein burde fått sjansen i VM også og storesøster Andrine Hegerberg fikk vist frem sin skarpe venstrefot.

De norske jentene var stødige med ballen, aggressive i duellene, det ble fylt opp på kantene og ikke før det sto 7-0 gikk jentene i garderoben til tonene fra «Girls just want to have fun».

Det tok en halvtime før de hadde det morsomt i en rotete 2. omgang, men så fortsatte målfesten litt til, uten at man blir så veldig mye klokere av en slik kamp. Norge var allerede i EM etter en komfortabel, men ikke veldig imponerende kvalik.

Trond Johannessen.

Hva så med veien videre? Norge er ranket som nummer 11 i verden, og sammenlignet med 70. plassen herrene ramlet til torsdag så høres jo ikke det så dumt ut. Den sammenligningen bør få ligge i fred. Fotballkvinnene bør heller sammenlignes med seg selv, og da er det ikke like oppløftende.

Norge var blant de første som tok grep om damefotballen, vant det andre VM’et i 1995 og var innom annenplassen da FIFA-rankingen ble opprettet i 2003. Men Norge mistet grepet, har i snitt vært nummer syv og etter 2010 har pilen pekt nedover, med 13. plassen i 2012 som bunnpunktet.

Så den norske utfordringen er ikke å mose Kasakhstan, den er å komme seg tilbake blant de aller beste. Veien opp er ikke SÅ lang. Det bare å håpe at Norges Fotballforbund gjør litt mer av det som ble lovet i forbindelse med VM i Canada i fjor: Satse hardere på jentene, bruker mer av potten på dem.

«Det er mange titalls millioner som blir investert i kvinnefotballen nå, og det kommer bare til å øke. Vi kommer til å øke inntektene og da kan vi satse mer», sa daværende generalsekretær Kjetil Siem til VG.

Daværende kaptein Trine Rønning beskrev det slik etter VM: «Det går jo på stumpa'n løs for stort sett alle klubban i Toppserien.» Og her virker det som det er status quo. LSKs snille onkel Per Berg er kanskje den som har brukt mest penger på damefotball de siste årene. Han sier at han ikke har sett noe til en hardere satsing, og bruker et så sterkt ord som «diskriminering» når han omtaler forskjellen på NFFs satsing på herre- og damefotball.

LETT MATCH: Norge hadde null problemer med Kasakhstan. Her fra venstre Stine Reinås (i bakgrunnen), Caroline Graham Hansen, Ingrid Moe Wold, Ada Hegerberg, Marit Sandvei, Isabell Herlovsen og Andrine Hegerberg. Foto: NTB SCANPIX

Rundt 30 prosent av dem som spiller fotball i Norge er jenter, under en tidel av over 300 millioner sprøytes til kvinnefotballen. I hverdagen hjelper det lite med et imponerende støtteapparat i VM, og det er i hverdagen fotballspillere lages.

Samtidig opplever norsk kvinnefotball at NFF får 2,4 milliarder for en seksårig TV-avtale på herresiden, uten at de engang får være endel av den.

Det er til å forstå at NFF vil tjene mest mulig penger. Men skal man hjelpe de godt over 100.000 jentene som prøver å bli gode i fotball, å virkelig ønske å gi dem en bedre treningshverdag, da må man nok legge til grunn at det vil svi litt.

Og investeringen kan betale seg.

Et norsk fotball-lag i verdenstoppen hadde jo ikke vært å forakte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder