PÅ HJEMMEBANE: Lagleder for et av Lørenskogs G14-lag Jon-Erik Andersgaard (i midten), trener Kjell Ivar Haavi og hans sønn Jacob (13) var på klubbens treningsanlegg torsdag kveld for å se førsteomgangen mellom Lørenskog og Rælingens gutter 14. – Et ekte hatoppgjør, sier Andersgaard. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

Fotballpappa betaler 30.000 kroner i året for sine to sønner

– Vanskelig å si hva alle pengene går til

LØRENSKOG (VG) Jon-Erik Andersgaard har vært i samme klubb hele livet – som spiller, pappa og trener. Han mener klubbhverdagen er akkurat som før i tiden. Bortsett fra at det koster flesk nå.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Medlemskap. Verdikuponger. Aktivitetsavgifter. 14–15 turneringer. To-tre overnattingsturer. Én gutt på 14 og én på 19 år.

I Lørenskog IF koster dette Andersgaard 30.000 kroner i året. En høy pris sammenlignet med resten av landet, men langt fra uvanlig i Oslo og nabokommunene. Yngstesønnen er på et satsingslag, trener 4–5 økter i uken, som igjen øker utgiftene til foreldrene.

Bakgrunn: Klubbledere angriper avgiftsregimet i Norges Fotballforbund

– Kostnadene har gått gradvis oppover og ja, det er blitt en god del dyrere. Problemet er at det er vanskelig å si hva alle pengene går til, for det er ikke så mye som har forandret seg i breddefotballen, bortsett fra at alt er blitt dyrere, sier Andersgaard, når VG er på besøk på treningsanlegget til Lørenskog IF torsdag kveld.

– Mange gebyrer og mye penger

Det er kamp mellom Lørenskogs akademilag, gutter 14 år, og Rælingen denne kvelden. I kiosken Café Sleivspark, der det selvsagt selges kaffe, vafler og pølser, henger det bilde og drakt av klubbens mest meritterte spiller: tidligere Norge-, Rosenborg- og Valencia-spiss John Carew. Tre kilometer unna bor generalsekretær i Norges Fotballforbund (NFF), Kjetil Siem.

Sidar Algunerhan er daglig leder i Lørenskog IF. Klubben har rundt 900 medlemmer og er en av de største breddefotballklubbene i Akershus.

LES: Slik svarer NFF på kritikken

Han håper Siem og lederne i norsk fotball kan forsøke å finne alternativer til dagens system, der klubber må betale mange avgifter og gebyrer til krets og fotballforbundet sentralt.

– Det er foreldrene som til syvende og sist må ta regningen for dem, og det synes jeg er urimelig. Jeg har forståelse at kretsene og NFF trenger å få inn penger for å administrere dette, men jeg synes det er dumt at vi må betale så mange gebyrer til krets og forbund, som for eksempel overganger, påmelding til seriespill, forsikringer, gebyrer for å ha spillere på sone- og kretslag, trenerkurs og mange flere. Det blir mange gebyrer og mye penger til sammen, sier Algunerhan.

NFF hadde i 2015 en inntekt på 49 millioner kroner på "spillerlisenser og overgangsgebyr". I 2006 var de samme inntektene på drøyt 22 millioner.

Kameratskap og garderobekultur

Fotballpappa Andersgaard er enig med Algunerhan.

– Du betaler 30.000 kroner for sønnene dine. Synes du det er dyrt?

– Jeg elsker å være med og se at guttene mine utvikler seg både som spiller og menneske. Og få se dem oppleve kameratskap, garderobekultur. Det er givende. Det er fantastisk! Så på spørsmål om det er verdt det: Ja! sier den aktive fotballpappaen, men legger til:

– Noen tenker at man kun trenger et par sko og en shorts for å spille fotball i dag, men slik er det ikke i realiteten. Det er nok en stund siden fotballen var noe absolutt alle kunne drive med.

Fikk du med deg denne? NFF-direktørens datter ble sjef i NFF-selskap

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder