Joshua King (28) bør fortsatt være førstevalg og det tryggeste Lars Lagerbäck kan velge. Men de siste månedenes målshow fra herrene Haaland og Sørloth har ført til at Norge ikke er fullt så avhengig av Bournemouth-spissen som tidligere.

Det er 65 dager til Norge møter Serbia på Ullevaal stadion. Det står om retten til å spille finale i ekstraomgangene til å komme til EM 2020. En ekstremt viktig fotballkamp, forhåpentligvis to, skal spilles i slutten av mars.

I fotball er 65 dager lenge, det meste kan skje, i alle retninger, før Norge og Serbia står klare på Ullevaal. Dessverre har vi sett det mange ganger før: Det som ser veldig bra ut i dag, det ser fort helt annerledes ut noen uker senere.

Men pr. i dag så er det mye som peker Norges vei, spesielt med de offensive spillerne har det skjedd mye siden i høst.

I øyeblikket er Joshua King skadet, hamstringen plager ham. Og etter det jeg forstår, vil Norges klart beste angriper de siste årene også være ute en stund til. King debuterte i 2012, og i hvert fall fra 2014 har han vært – nærmest – uerstattelig for Norge. 10 scoringer på 18 starter forteller bare noe av historien King/Lagerbäck. For der skepsisen var til stede fra King mot svensken i utgangspunktet, har de to blitt en duo som virkelig forstår hverandre.

Lagerbäck elsker spisser som King, en hardtarbeidende og sterk spiss, med fart, som både kan spille alene på topp – og med en makker.

Jeg er hundre prosent sikker på at King starter mot Serbia – uansett hvor mange mål Erling Braut Haaland og/eller Alexander Sørloth scorer innen 26. mars – hvis han er skadefri.

Men poenget er uansett at nå har Norge flere og bedre alternativer på topp – uavhengig av om King blir skadefri til Serbia-kampen eller ikke. Erling Braut Haaland, i en alder av 19 år, har allerede bevist, på høyeste nivå, i Bundesliga og i Champions League, at han holder svært høyt nivå. Først og fremst som målscorer, dernest som angrepsspiller. Denne sesongen, over 23 kamper så langt, har Haaland scoret et mål på klubblaget hvert 52. minutt.

Det er nærmest uvirkelige tall.

Det nesten like uvirkelige er at Haaland nærmest er «ukjent» på A-landslaget. 80 glemte minutter, en start og et innhopp, er fasiten. Og derfor vet vi heller ikke hvordan målmaskinen fra Jæren passer inn i Lagerbäck-laget.

Men det føler jeg meg helt overbevist om at går bra. Det går liksom ikke an å holde en av toppscorerne i Europa utenfor heller, selv om Norge har gjort det før også. Jørn Andersen ble toppscorer i Bundesliga i 1990, men var ikke fast på landslaget ...

Nå er ikke den tyrkiske ligaen på nivå med hverken Champions League eller Bundesliga, med uansett: Alexander Sørloth (25) er toppscorer i Tyrkia, med 19 mål. Han har fem assist også, og han scorer et mål hvert 89. minutt. Svært gode tall, for en spiller som har slitt med å få fotfeste i en klubb, men som aldri har gitt opp.

Nå får han betalt. Sørloth har også fire mål på de fire siste landskampene, noe Lagerbäck selvsagt har lagt merke til.

Det viktigste er at norsk fotball står med tre meget gode spisser, 65 dager før møtet med Serbia, og det gir selvtillit for hele nasjonen. Når vi da i tillegg vet at Martin Ødegaard har fått gjennombruddet sitt i La Liga, og for lengst har bevist at talentet ikke var hypet, så mangler egentlig bare en skadefri Mohamed Elyounoussi, så har Norge sin ideelle «front fire», Moi/Ødegaard/King/Haaland – uten at jeg dermed tror at Lagerbäck starter med alle disse fire samtidig mot Serbia.

Lagerbäck er opptatt av balanse, både i livet og i lagoppstillinger.

For selv om Erling Braut Haaland scorer 50 mål til for Borussia Dortmund før 26. mars, så kan Lars Lagerbäck likevel være troende til å starte med 19-åringen på benken – hvis han mener det er det beste for landslagets muligheter til å slå Serbia.

Og han blåser fullstendig i om folk forstår det eller ikke.