Kommentar

Vold i fotballen: Feil på alle fronter

Av Leif Welhaven

Ledelsen i NFF var nylig inne på teppet hos både justisministeren og kulturministeren. Tema: Håndtering av vold og trusler i fotballen. Foto: Tore Kristiansen

Historien viser hvor bevisst Norges Fotballforbunds valg om å leke politi og påtalemyndighet har vært. Da blir vondt betydelig verre av at det interne systemet har vært hullete som en sveitserost.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Vinteren 2019 er alle brått blitt enige om at åpenbare brudd på straffeloven skal bringes inn for politiet, i stedet for kun å håndteres av fotballen selv. Men går vi bakover i tid, var tonen i Norges Fotballforbund (NFF) en helt annen om fotballvold:

«Vi har et godt system i fotballen som skal fange opp denne type hendelser. Dersom det er veldig store overtramp, kan spilleren bli utestengt i lengre tid. Vi sparer på den måten det sivile rettsapparatet, men det er opp til hver enkelt om man vil anmelde saken til politiet».

les også

VG AVSLØRER: Utestengt for vold – spilte likevel

Måten NFF har valgt å «spare rettsapparatet» på, kan ha bidratt til at en rekke gjerningsmenn har sluppet fengsel. Det gjelder både fotballvolden i seg selv, og saker der retten ikke kjente til hva som har skjedd med fotballdrakt, når straffen for andre forhold vurderes.

Sitatet om arbeidsgiverens policy stammer fra NFFs daværende kommunikasjonssjef, Roger Solheim, og er fra 2008. Allerede da burde forbundet hatt rutiner og standarder om oppfordring til anmeldelser, men etter en lovendring i 2015 har det ikke vært noen grunn til å la være å ta ansvar selv.

Men fordi forbundet faktisk har hatt hendene på rattet så lenge, er det også et relevant spørsmål hvordan sakene er blitt håndtert i NFFs egne rekker.

les også

NFF lover endring om fotballvold: Må avgi ny rapport til statsrådene

Nå trer det dessverre frem et stadig tydeligere bilde av systemsviktens omfang også her.

På en rekke plan:

  • VILKÅRLIGHETEN

Konsekvensen av å bli truet eller slått ned, kan ha vært helt ulike om det skjedde i nord, sør, øst eller vest. NFF har rett og slett ikke hatt en helhetlig og tydelig definert praktisering internt. Det kan ikke være slik at det er opp til de enkelte kretsledere å avgjøre hvor grensen går for hvordan saker skal følges opp. Nå blir det heldigvis endring.

  • UNDERRAPPORTERINGEN

Da NFF sentralt omsider begynte å se på egne systemer, ble det avdekket 75 volds- og trusselsaker fra januar til november i år, som sentralmakten ikke visste om. Dersom vi er inne i et representativt år, kan det altså dreie seg om minst 800 ukjente volds- og trusselsaker det siste tiåret. Det har altså manglet oversikt over problemets omfang og alvor, og det grenser til det absurde når den største kretsen har brakt én sak inn for domsutvalget på 10 år.

  • MANGELEN PÅ KONTROLL

Systemet har langt på vei vært tillitsbasert, og det går selvsagt en grense et sted for hva det kan ventes at forbundet fanger opp. Men at spillere som er utestengt for vold likevel har spilt, og det under eget navn, vitner ikke om rutiner og systemer som fungerer.

  • DATASVIKTEN

I dagens digitale tidsalder hadde det neppe vært spesielt krevende å få på plass IKT-systemer som gir bedre sikkerhet mot misbruk av systemet. Nå lover NFF å se på dette, men hvorfor har ikke ting vært på stell? I det store bildet inngår også et avslørt sikkerhetshull, som nå er tettet.

  • MØRKETALLENE

Ingen vet hvor stort problemet er med at folk spiller under falskt navn er, men det er åpenbart at det har forekommet. Dette er en vrien utfordring å løse, men et problem med systemet er mørketall uansett.

  • SNILLISTISKE STRAFFER

Personer som skaller ned andre, truer med drap eller sparker en motstander i hodet vil vi ikke ha i norsk fotball. Ok, de aller yngste fortjener kanskje lettere en ny sjanse, men godt voksne som begår så grove handlinger bør ut i betydelig lengre perioder enn dagens regler innebærer. Det er for eksempel rart at beklagelse kan gi fradrag.

  • KOMMUNIKASJONEN

Vedtak om utestengelse er formidlet med en utrolig krøkkete ordlyd. Hvor vanskelig kunne det vært å sende en beskjed til den utestengte spilleren der det fremgår konkret hvilke datoer som gjelder? Når selv en språkforsker hadde slitt med å skjønne hva som menes, er det mye å hente på klar tale.

  • UVITENHET OM DOMMERFRYKT

NFF var ikke tilstrekkelig klar over fenomenet med at dommere velger å skjule egen identitet av frykt for vold og trusler. Har man da gode nok lytteposter i egen organisasjon?

I sum ser vi et doms- og sanksjonssystem som har vært prinsipielt problematisk – og som i seg selv har vist seg å svikte på helt avgjørende områder.

Når det nå kommer omfattende endringer på plass, blir det avgjørende å levere på to hovedområder samtidig:

  1. Et robust system for politianmeldelser, som det er lovet at skal være på plass innen seriestart.
  2. Interne rutiner som sikrer likhet for loven, konsekvent regeltolkning og tetter hull som aldri burde vært der.

Det blir nok å ta seg til på Ullevaal fremover.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder