ENDELIG FRISK: Arild Berg ble regnet som et større fotballtalent enn brødrene Ørjan og Runar. Omtrent alle norske toppklubber hadde ham i kikkerten på 90-tallet.

ENDELIG FRISK: Arild Berg ble regnet som et større fotballtalent enn brødrene Ørjan og Runar. Omtrent alle norske toppklubber hadde ham i kikkerten på 90-tallet. Foto:Per-Inge Johnsen,

Arild Berg: Slik vant jeg over ME-sykdommen etter 12 år

Var Norges mest lovende fotballspiller

Ble uføretrygdet før han var 30

Mener helsevesenet ikke forstår ME

En ødelagt fotballkarriere, 12 års sykdom, 100 ulike behandlere på tre kontinenter, to millioner kroner i utgifter. Så endret alt seg på et tidels sekund. Hva skjedde med Arild Berg?

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Av Geir Are Jensen, Bodø Nu

– Det interessante med meg er ikke min fotballkarriere, men at jeg er den i Norge som kan ME, altså kronisk utmattelsessyndrom, sier Berg selv i dag, i et intervju med nettavisen Bodø Nu.

VG publiserer intervjuet etter avtale med Bodø Nu, og i forståelse med Arild Berg selv.

DA BRATSETH FIKK SJOKK

Vi skriver 1996.

Arild Berg regnes som Norges fremste fotballtalent. Han er elsket av alle som elsker sporten. Overblikket, rykket, teknikken, pasningene. Til det kjedsommelige blir det sagt; Ørjan og Runar, jo de er fantastiske spillere, begge med suksess i Norge og som utenlandsproffer.

ØVERSTE NIVÅ: Arild Berg i kamp mot Rosenborgs Roar Strand i 2000. RBK vant kampen 2-1. Foto:Thor Nielsen,VG

Men Arild, han er i en egen klasse. Alle norske toppklubber har ham i kikkerten. Nils Johan Semb ønsker ham på U21-landslaget.

Hva gjør Arild?

Han tar et friår. Fordi han føler for det. Det er så mange andre idretter han vil drive med, snowboard, tennis, fallskjermhopping. Fotball-Norge er sjokkert.

– Jeg rørte ikke fotballen det året. Men jeg drev sikkert med 15 andre idretter. Da året var gått, hadde jeg igjen lyst å spille fotball. Jeg var lei av å tape i tennis annenhver dag. Jeg ville vinne noe igjen.

Nå hiver samtlige norske toppklubber seg på telefonen. Lenge før han henter fotballskoene frem fra innerst i skapet har Vålerenga, Brann, Viking, Stabæk, Glimt, selvfølgelig – og Rosenborg vært på tråden.

Arild orker ikke ta alle telefonene selv. Den jobben overlater han til bror Runar.

Rosenborg er ivrigst. En utålmodig sportsdirektør, Rune Bratseth, ringer Runar for å purre. Nils Arne Eggen sitter og tripper i samme rom.

– Ja, sier Bratseth, e det læng te’n Arild bestæm sæ?

– Nei …, sier Runar.

– Ok. Ka skjer da?

– Han … eh …. han Arild har bestemt sæ.

– Hæ?! Førr ka?!

– Du, det blir … Gevir!

Først da høres Nils Arne Eggen i bakgrunnen:

– Gevir?!?! Ka i svarten e det?!

PULS TIL HIMMELS

Det er en høst senere. Etter sesongens siste kamp for Gevir, på kunstgresset, kvalifisering for å spille NM neste vår, seier, jubelrop i garderoben, gutta er klare for fest. I et hjørne sitter Arild og sier at han ikke får ned pulsen. Den dundrer videre i 160. Men på fest skal de, og Arild blir med. Han tar et par øl og kan ikke gjøre annet enn å flire til det løpske blodrushet gjennom kroppen.

– Gutta, nu har æ høy puls her!

Så der sitter Arild, etter storseier i årets siste kamp, med en pils i hånden og puls på 160.

Og aner ikke at dette er dag én.

Den første diagnosen sa kvikksølvforgiftning. Eksperter i Danmark og USA fant kvikksølvverdier ti ganger høyere enn øvre grense i Arilds kropp. Norsk helsevesen godtok ikke diagnosen, til Arilds fortvilelse.

Han trosser symptomene og fortsetter med fotball, nå tilbake i Glimt, i eliteserien.

– Hvordan artet sykdommen seg?

– Først og fremst ved at jeg var sinnssykt trøtt. Jeg kan ta et eksempel: Vi skulle på treningskamp i Sverige. Fly til Oslo, jeg sov hele veien på flyet, nytt fly til Göteborg, jeg sov på det flyet også, jeg sov på bussen til hotellet, jeg sov på hotellet før kampen og jeg kan i dag ikke huske hvem vi spilte mot. Det er veldig mye jeg har glemt fra de årene, forteller Berg til Bodø Nu.

Det er en utmattelse på grensen til invaliditet. Det er halsinfeksjoner, som han opereres for. Det er en konstant forkjølelse. Han utvikler også en ekstrem mengde allergier.

– En lang periode tålte jeg ikke å være innendørs om huset hadde vært malt i løpet av de siste fem årene. Jeg jobber selv med eiendom og hadde masse leiligheter for utleie, men enden på visa var at jeg måtte flytte til barndomshjemmet og bo der i to år. En lang periode tålte jeg ikke annen mat enn frukt. Banan og avokado i månedsvis, det er ikke særlig lurt, det er et hardt liv. Kroppsvekten var normalt 75 kilo, nå bikket den under 60. Samboeren min på den tiden prøvde å se det positive i situasjonen, hun sa: Arild, fordelen ved at du er blitt så tynn, er at du ser jævla velutstyrt ut!

Han smiler, slik han ofte gjør, og nesten mer jo alvorligere temaet er:

– Jeg var ute å kjøre, skikkelig ute å kjøre, fysisk og mentalt. Var ikke med på noe sosialt. Sparte opp alt av krefter til Glimt.

Til slutt maktet han heller ikke mer fotball, han husker ikke sin siste kamp. Han ville mer, men det ble ikke en eneste kamp for Glimt i 2001-sesongen. Han skrev under for Lyn og ble i osloklubben i to sesonger.

Uten noen gang å trekke Lyn-trøyen over hodet.

NÅ BER VI FOR DEG, ARILD!

Arild var desperat etter å bli frisk. Desperat etter å kunne spille fotball igjen.

Nå sitter han i en sofa i Bodø Nu sine lokaler. Han trekker pusten:

– Fra 1997 til 2009 var jeg hos cirka 100 behandlere. Det sier seg selv at med et slikt mangfold så var det en del syke greier. Helgekurs i kopping, homøopati, healere, synske. Jeg hadde en seanse med en spåmann. Men jeg besøkte også de fremste professorer innen sine fagfelt i verden, først innen kvikksølvforgiftning, så innen ME, etter at jeg endelig fikk den rette diagnosen på Haukeland i 2005. Jeg har reist verden rundt.

Arild må smile. Og han trekker pusten på nytt:

– Jeg har vært i Belgia, hos en professor. Jeg var i Polen for å bygge opp kroppen generelt, fikk vitaminer og aminosyrer intravenøst. I Kypros, for å få en såkalt chelatorbehandling, for å utstøte kvikksølv. Jeg var i Danmark, ja ka faen gjorde jeg der? Jeg var to uker i George i Sør-Afrika, i et forsøk på å bli renset for kvikksølv. Jeg var i Tyskland, det var også en vitaminbehandling. I Finland, mer vitaminer. I USA var jeg, i Minnesota, på en typisk ME-behandling, hvor man får kroppen pumpet full av antibiotika, uten nytte, men jeg fikk sett en basketkamp med Michael Jordan. Det var verdt turen.

Arild ler av seg selv.

– Nå skal du få høre det beste: Jeg ringte en såkalt helbreder på Sørlandet, men jeg fikk jo ikke snakke med ham selv. Det var jo rene callsenteret. Men damen jeg snakket med ga meg en forbønn: Nå ber vi for deg, Arild Berg, vi ber for Guds skyld om at du skal bli helbredet, at du skal bli frisk, i Herrens navn! Jeg satt der med mobilen mot øret og tenkte at nå, nå har det klikket fullstendig for meg. Ikke nok med det; de sendte meg en liten duk på 10 ganger 10 centimeter, en helbredende duk, som jeg skulle bære med meg mot kroppen. Syke greier.

– Men bar du duken med deg, da?

– Nei, så tuillat var jeg faktisk ikke. Kanskje jeg brukte den som runkeklut.

– Hvor mye har alle disse behandlingene kostet deg?

– To millioner kroner.

Svaret kommer kontant.

– Hvordan vet du det? Har du regnskap?

– Hundre behandlinger med snittpris 20.000 kroner, jeg trenger ikke mer regnskap enn det.

PRØVDE SNÅSAMANNEN

En «behandler» Arild brukte penger på, om ikke mer enn noen hundrelapper, var en healer som besøkte Bodø. Healeren var helt overbevist om hva som var galt, beveget hendene kunstferdig rundt Arilds legeme, følte det med en gang, ingen rom for tvil:

– Du har en tvillingsjel!

TRENER: I dag er Berg fysisk aktiv nesten hver dag. Men aldri med fotball. Foto:Per-inge Johnsen,

Healeren fortalte at et menneske var omkommet et sted på vår klode. At sjelen deretter ikke hadde funnet riktig vei videre. At sjelen i stedet hadde tatt bolig i Arild. Ikke rart at han var tømt for energi. Hvilket ork å vandre rundt med to sjeler innabords!

– Men jeg kan fjerne den uvelkomne sjel! tilbød healeren seg.

– Du, sa Arild, ikke mer utmattet enn at han så humoren i galskapen:

– Hvis du skal fjerne noens sjel her, så foretrekker jeg at du fjerner min, for den er faen ikke mye å skryte av!

Den eneste behandlingen Arild følte han hadde en viss nytte, var da han dro til Sverige og en eldre, kvinnelig lege

–Hun er over 70 år, og vanvittig dyktig. Hun nektet å ta imot pasienter som ikke danset. Så vi danset hver dag. Det handlet om å frigi kroppens positive signalstoffer, endorfin, serotonin, acetylcholin. Om å styrke nervesystemet.

Så der var Arild, i en gymsal, sammen med MS-pasienter, og danset til popmusikk hver dag i to uker, ledet av en dame i 70-årene.

Også Snåsamannen fikk besøk av Berg – men det ble et kort møte:

– Han sa det kom til å gå bra, jeg skulle bare snu og dra. Det var bare pinlig, for jeg visste jo at han hadde sluttet, likevel reiste jeg hjem til ham.

– Så han slapp deg ikke engang inn etter den lange turen?

– Nei. Han var hyggelig og bestemt. Sa at han dessverre hadde sluttet og at han ikke tok imot flere pasienter. Men at det kom til å gå bra. Ha det godt!

Dette var i 2008.

– DU ER EN IDIOT!

I 12 år reiste han verden rundt for å bli frisk. Men behandlingen han mener hadde avgjørende betydning for ham, var bare et par steinkast unna.

Arild får tips om en turnuslege i Bodø, Arne Stenstrøm. Som alltid; Arild ringer opp med en gang. Stadig mer desperat. Han får et møte med legen samme ettermiddag.

– Han fortalte meg at han hadde hatt ME selv. Vi snakket sammen kun kort tid, så sier han det sjokkerende: Han kan få meg frisk ganske raskt! Hvilket var en tøff påstand etter 12 års sykdom og rundt hundre behandlere.

Behandlingene foregår på loftstua hjemme hos broren, Runar Berg. Det er kun prat, samtaleterapi.

– Jeg kan tidfeste nøyaktig da alt snudde. Det var den tredje gangen vi møttes. Han sa det så enkelt, han sa: Arild, du er en forbanna idiot. ME er etter min mening en inflammasjon som angriper kroppen på grunn av for mye stress. Du har ME. Så reiser du verden rundt for å bli kvitt ME, for å kunne spille fotball, selve årsaken til at du har hatt ødeleggende mye stress i kropp og sinn, selve årsaken til din ME. Da snudde det. Jeg så alt på et tidels sekund. Da vi kom ned trappen igjen, satt Runar i stua. Han så det på meg. Legen sa: Nå tror jeg Arild er på vei til å bli frisk. Han hadde rett.

I den samme seansen – den tredje konsultasjonen sommeren 2009 – stilte han Arild følgende spørsmål:

– Hva vil du med denne behandlingen?

Arild svarte:

– Jeg vil bli restituert som fotballspiller.

– Men liker du å spille fotball, ville legen vite.

– Nei, men jeg er så inn i helvete god, svarte Arild.

Lang tenkepause, før Stenstrøm igjen spurte:

– Vil du bare fortsette å tulle rundt, eller skal vi behandle?

Ny beklemmende taushet, før Arild bestemmer seg:

– Vi behandler.

I det øyeblikket tok han farvel med fotballen.

EN SYK BEGEISTRING

ME er en omdiskutert sykdom i utgangspunktet. Arild Berg er klar over at hans påstander i dette intervjuet vil være kontroversielle innen store deler av fagmiljøet. Likevel er han krystallklar.

Artikkelen fortsetter under bildet

ALDRI TILBAKE: Fotballen gjorde ham syk, mener Arild Berg. Foto:Bjørn-armand Vagle,

– Jeg har vært hos de beste legene i verden, og de har ikke skjønt hva ME er. Etter min mening er ME utløst av et underliggende og ødeleggende stress over mange år, som svekker immunsystemet og forårsaker en kronisk og utmattende betennelse. Om denne betennelsen er i hjernen eller i nervesystemet eller begge deler, vet jeg ikke. Fra jeg var liten trente jeg dobbelt så mye som alle de andre. Jeg følte muligens alltid på et forventningspress, med tanke på hva pappa og mine to brødre hadde oppnådd på fotballbanen før meg. Men det var like mye et stress utløst av begeistring. Vedvarende sterk begeistring og enorm entusiasme over mange år, for fotballen. En laksefisker kan forstå hva jeg mener, den begeistringen, ja lykkerusen, han oppnår når han endelig fanger storlaksen. Hva om du ikke får skrudd av den begeistringen? Det var det som skjedde med meg. Jeg slet meg ut. Til slutt likte jeg ikke fotball. Hvorfor rammet dette meg? Hvorfor ikke Ørjan og Runar? Ørjan og Runar taklet dette fint. Jeg var alvorlig syk i 12 år. Jeg tror det er fryktelig små marginer. Det er umulig å si hvor og når det tippet over for meg.

– Men herfra til å si at du er den som kan mest om ME i Norge?

– Ok, legen som fikk meg frisk, han er den beste. Jeg er nummer to. Jeg har 12 års utdannelse i dette. Det var det eneste jeg tenkte på døgnet rundt. Jeg har besøkt de presumptivt beste legene på kloden, jeg har vært under alle de vanlige behandlingsformer, samt en god del av de utradisjonelle. Jeg oppfatter det norske helsevesenet som utrolig kompetent og profesjonelt, men det er en merkelig opplevelse å se hvor enkelt ME egentlig er, og hvor vanskelig helsevesenet gjør ME. Jeg fikk aldri hjelp. Og hva er viktig da, når man er veldig syk? Det er å forsøke å knekke koden selv.

– Men hvordan kan du være så bombastisk, dette er jo kun basert på din erfaring?

– Nei. Jeg har truffet mange andre med ME. Jeg har faktisk bidratt til å gjøre et titalls mennesker med ME friske, gjennom samtaler og råd om opptrening. Jeg så likhetene mellom oss, hvor like personligheter vi hadde. Det som gikk igjen; vi kan ikke si nei, vi jobber hardt, vi er veldig intelligente på noen områder, helt blinde på andre områder, vi er harde mot oss selv, ambisiøse. Og ofte har vi tatt et feil valg i livet. Det kan være feil ektefelle, feil yrke, eller noe annet som er grunnleggende feil, som en hendelse i fortiden du aldri har fått tatt et skikkelig oppgjør med, kanskje vet du det ikke selv engang. Hvis du lever med et slikt stress, enten du er bevisst det eller ikke, over lang tid, blir du utbrent. ME er etter min mening en utbrenthet som ikke går over. For meg var det fotballen, den holdt mitt stressnivå skyhøyt oppe i årevis. Så bukket jeg under for det. Kroppen sa stopp.

IKKE SÆRLIG MYSTISK

Med sin oppfatning av ME som en lidelse basert på hendelser i livet og med psykiske aspekter, plasserer Arild Berg seg på siden av hva det rådende synet på sykdommen i det internasjonale forskningsmiljøet.

Artikkelen fortsetter under bildet

KRITISK: Arild Berg mener helsevesenet ikke forstår seg på ME, og at man gjør sykdommen mer komplisert enn den egentlig er. Foto:,Bjørn-Armand Vagle

Holdningen Berg forfekter ble avvist på det sterkeste av hele forskerpanelet ved den første internasjonale ME-konferansen, som ble avholdt i Oslo i 2008. Samtlige deltagere i panelet slo fast at ME utelukkende er en fysisk lidelse, utløst av infeksjon, med kroniske nevrologiske, endokrine (hormonelle) og immunologiske forstyrrelser som konsekvens.

– Jeg kan selvfølgelig ikke si med hundre prosents sikkerhet at ethvert tilfelle av ME har sitt utgangspunkt i et underliggende psykisk stress over tid. Men jeg mener det er unntakene som ikke skyldes dette. Jeg mener norske helsevesen grovt overser det psykiske aspektet. Jeg mener at mange som er syke med ganske enkle metoder kunne blitt friske. Relativt fort.

Lege Stenstrøm supplerer overfor Bodø Nu:

– Etter min mening er det alltid en eller annen form for vanskelig definerbar stresstilstand som utløser ME. Men dette er stress over år, det er ikke bare en eksamensperiode, det tar lang tid. Så jeg tolker ME som en kronisk utmattelsesreaksjon fordi man har overstrukket seg over lang tid. ME er ikke særlig mystisk, ikke når man har hatt det selv. Skolemedisinen vil gjerne gjøre dette til en gåte der man til slutt knekker koden, finner en kur, en tablett. Jeg har behandlet mine pasienter med samtaleterapi og forsiktig opptrening. De siste årene har jeg hatt flere titalls pasienter til behandling. Majoriteten av disse er nå friske, hvilket vil si at de har hatt totalt fravær av ME-symptomer ett år etter ferdig behandling.

VEIEN TILBAKE

Uansett hvor heftig ulike medisinere vil krangle om hvorfor. Arild var frisk igjen.

Etter 12 år. Det var et mirakel. Folk trodde ikke det de så. Han beskriver gleden som enorm.

Noe av det første Arild gjorde da han ble frisk, var å gå til NAV. Han hadde vært uføretrygdet siden slutten av tyveårene.

– Det var en merkelig opplevelse å få honnørkort i posten som 29-åring, for å si det sånn. Nå leverte jeg det tilbake og sa at de kunne stanse utbetalingene. Er du sikker? spurte de. Du vil ikke ha seks måneder til for sikkerhets skyld?

Arild var sikker.

FOTBALLBRØDRE: Berg-brødrene er et begrep i norsk idrett. Her yngstebror Arild i Glimt-trøya i duell mot storebror Ørjan i Rosenborg. Foto:Bjørn S. Delebekk,VG

– Men kroppen min var ødelagt. Jeg hadde ikke rørt meg på syv-åtte år. Kunne ikke gå fem hundre meter uten å bli dødssliten. Jeg hadde kropp som en 80-åring.

Han syr sammen sitt eget treningsprogram.

Den første uken går han ti minutter per dag. Neste uken økte han dosen med 10 prosent. 11 minutter. Slik fortsetter han.

– Etter ett år kunne jeg gå seks-syv timer. Jeg løp aldri, aldri melkesyre, bare gå, lett og ledig.

BORT MED FOTBALL

Like viktig som den fysiske fostringen: Han fjernet alle spor av fotball fra livet sitt. Det var fotballen som hadde utløst sykdommen. Nå skulle den utryddes.

– Det var totalforbud. Jeg skulle ikke se noe som minnet meg om fotball. Jeg holdt meg unna fotball på tv og i aviser. Alle venner som skrev om fotball på Facebook, fjernet jeg. Til slutt hadde jeg bare syv stykker igjen, det var de som skrev om rødt i glasset på fredagene.

For 2011 lager Arild seg et ett mål.

I ett tiår har han hatt null sosial omgang med venner, slekt og kompiser fra fotballbanen.

– Jeg ville reise rundt og besøke alle. Så jeg tok turer rundt i hele Norge og i utlandet. Jeg var i Monaco, i Syden, i New York. Det var en spesiell opplevelse. Folk ble ekstremt overrasket. Jeg oppdaget at det ligger mye vitaminer i å ha det artig og i å dyrke gode vennskap. Så jeg forlenget like godt hele prosjektet inn i 2012.

Ikke få er forundret over dagens versjon av Arild Berg. Den tidligere så sky gutten, er blitt supersosial. Eller som broren Runar en gang utbrøt:

– Han Arild er pinadø blitt en playboy!

Og: Nå kan han til og med nyte fotball. Han har sett alle Glimts hjemmekamper i år.

– Jeg er blodfan av Glimt. Det vil jeg alltid være.

FØLELSEN AV FOTBALL

Arild lever et privilegert liv.

Han tar helst ingen møter før klokken 12, for å si det slik. Han jobber et par timer om dagen. Vil ikke kalle seg en knallhard businessmann, selv om det er millioner i omløp. Vektlegger at det skal være god stemning, samarbeid, lystbetont. Han trener hver dag, løping, yoga, zumba. Spiller masse biljard, hvor han er ranket som nummer fire i fylket.

Men null fotballspilling.

– Folk spør meg ofte om det der. Om jeg sørger over at jeg ikke fikk fullbyrdet meg selv som fotballspiller. Men greia med fotball, det handler like mye om da du var en liten gutt, du fikk være ute litt lenger på kvelden, du kom hjem med grønske på shortsen og la deg omtrent med fotballskoene på.

– Du skal vinne bra mange cupfinaler for å trumfe den gleden du følte ved fotball som syvåring …

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder