Ronaldo og «Flonaldo» var i kjempehumør da Aftenposten inviterte til retroparty på Ullevaal. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Kommentar

«Omkampen» trenger en omkamp

Aftenpostens gigantomane omtale av sitt eget event presser frem noe norsk sportspresse burde vært mye bedre til: Å debattere forholdet mellom rettigheter og redaksjonelle valg.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Den første tanken som dukket opp da nyheten ble kjent om en omkamp mellom 1998-utgavene til Norge og Brasil, var: «For et fantastisk morsomt prosjekt!»

Og det stemmer jo.

Det er i all hovedsak god grunn til å klappe i hendene over hva Aftenposten har fått til.

De skapte en sjarmerende folkefest, en herlig duell mellom gamle helter, perfekt timet til skape fotballfeber inn mot det vi har i vente den neste måneden.

For de aller fleste der ute spiller det minimal rolle hva avtalene med involverte aktører inneholder, eller hvordan samspillet mellom de redaksjonelle og kommersielle delene ved prosjektet har forløpt.

Men fra et pressefaglig perspektiv er noe med dette eventet som gjør at vi kanskje burde foreta en øvelse vi, og det lenge før Ronaldo kom til Ullevaal, har vært altfor dårlige til: Å diskutere mekanismer i minefeltet mellom journalistikk og butikk i egen bransje.

Det redaksjonelle tilbudet blir jo kvalitativt bedre når man faktisk har rett til å vise det frem, og slik sett er det ikke i seg selv unaturlig at TV2 bruker bøttevis med nyhetsplass til Premier League etter at de kjøpte rettighetene.

Men blir den reelle nyhetsverdien av en kamp mellom Brighton og Huddersfield overspilt, fordi kanalen har betalt for produktet?

Hva med hvordan Dagbladet lenge prioriterte Norway Cup?

NRKs dimensjonering av vintersport?

Og ja, VG er selvsagt også en aktør som må tåle å bli debattert, om det så dreier seg om volumet på eliteseriedekning etter samarbeidsavtalen med Discovery, eller graden av redaksjonell omtale når egne profiler synger eller shower om dette og hint.

Men det er noe med denne «Omkampen» som drar hele problemstillingen et godt stykke videre.

Dette er altså et event Aftenposten står bak, der et helt sentralt suksessparameter var å selge nok seter på Ullevaal til at prosjektet skulle gå i pluss, og der egenprofileringen var voldsom.

«Pressens faglige utvalg» (PFU) mente at det gikk i ball på noen områder, og slo ned på blant annet kjøpsoppfordring i redaksjonelle faktabokser og logosammenblanding av kommersielt og redaksjonelt materiale.

Det som derimot gikk klar av PFU, men som ikke er uinteressant å diskutere av den grunn, er det overordnede i hvordan en avis med et rykte som en presseetisk puritanist, valgte å bruke så eksepsjonelt mye redaksjonell plass på å fronte noe med en sterk kommersiell slagside.

11 sider da kampen ble lansert, inkludert forsiden, og rundt 40 siders forhåndsstoff, ifølge Medier 24.

På kampdagen lørdag var det, med unntak av en plukk- og resultatside, ingenting annet enn oppkjøring til en oldboyskamp på 2x35 minutter som ble viet spalteplass i papiravisens sportsdel.

Fortsatt er det ikke nødvendigvis noe galt i dette, det er lov å være ivrig når man har funnet på noe gøy.

Men det mest problematiske i materien, er at sentrale presse-etiske spørsmål besvares såpass ullent som det blir gjort av Aftenposten-ledelsen.

Det er kjent at Brasils stjerner fikk betalt for å stille og spille, inkludert den største stjernen Ronaldo, som endte med en laglederrolle på Ullevaal.

Men i et prosjekt med en anslått omsetning på rundt 10 millioner kroner, og med både journalistiske og rent kommersielle innslag, hadde troverdigheten til prosjektet vært tjent med klarere svar på berettigede spørsmål.

Rivaldo åpnet dørene i Florida sammen med kona, en intervjuforespørsel som ble formidlet gjennom eventavdelingen. Avisen har dessuten hatt et eksklusivt intervju med Ronaldo i Spania.

Hva er de reelle premissene for at dette lot seg realisere?

Sjefredaktør Espen Egil Hansen understreker at de ikke har betalt for intervjuer, men har altså bekreftet overfor NRK at det i kontrakten med Ronaldo «står det at vi har anledning til å intervjue ham».

I en bransje som lever av å kreve klare svar av andre, er det lite beroligende at uttalelser fra bransjens egne ledere er så lite tydelige, ikke minst når det dreier seg om et prosjekt som helt bevisst pløyer ny mark. Her kan det ikke være overraskende at spørsmålene kommer, og da burde svarene vært bedre.

Journalistikken er i utvikling, det trengs nye inntektskilder og vi skal vokte oss vel for å gledesdrepe på anokronistisk autopilot.

Men, likevel:

«Omkampen» ble en fantastisk fest, der Aftenposten hadde stått seg på å være litt klarere om hvordan invitasjonene ble sendt ut...

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder