UTENFOR: Tormod Bergersen beskriver hvordan han følte seg utenfor som fotballspiller i barneårene. Bildet til høyre er et illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix / Bergensavisen

UTENFOR: Tormod Bergersen beskriver hvordan han følte seg utenfor som fotballspiller i barneårene. Bildet til høyre er et illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix / Bergensavisen

«Jeg gikk hjem og gråt stille for meg selv»

Fikk knapt spilletid som barn - her er fotballjournalistens oppgjør

(VG Nett) Noen dager før barnefotballen igjen sparkes i gang, setter BA-journalist Tormod Bergersen (34) søkelys på de unge som ufrivillig blir satt på sidelinjen.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

I en personlig kommentar, publisert på Bergensavisens nettsider onsdag, forteller Bergersen nært om sine opplevelser på fotballbanen som ung i en av nabokommunene til Bergen.

Det vil si utenfor fotballbanen.

For fotballjournalisten var nemlig ikke blant de beste på banen, og til tross for at han var blant de mest trofaste på trening, kunne det gå hele kamper uten spilletid. Enkelte bortekamper fikk han ikke engang lov til å være med på reisen.

- Jeg gikk hjem og gråt stille for meg selv (...) En ung tass begynner ganske tidlig å lure på sin egen verdi når barnefotball plutselig blir elitesatsing, skriver Bergersen under tittelen «Bønn fra en benkesliter i barnefotballen».

Sosialt samlingspunkt

Innlegget er delt av over 1300 lesere på Facebook. Fotballjournalisten, som har 15 år bak seg i Bergensavisen, er overfor VG klar på at det ikke er topping av laget han vil til livs, men ber om at trenere og foreldre tenker inkludering i fotballmiljøet.

- Det handler om at hvis du åtte år gammel og får selvbildet ditt justert ganske brutalt, er det ikke sikkert det går så bra for alle, selv om det gikk bra med meg, sier Bergersen.

«Foreldrene mine fikk ikke komme i nærheten av kamp. Jeg syntes det var flaut. Både at de skulle se hvor dårlig jeg var, og at de skulle oppleve sønnen stå på sidelinjen i en hel barnefotballkamp. De visste det. De andre foreldrene snakket om det, men jeg avfeide det da de spurte. Det kan ikke ha vært lett for dem heller. De visste jo.»

Bergersen forteller om overveldende respons fra leserne, og at han av mange takkes for å ha satt ord på sin egen opplevelse. Selv håper han det kan være en vekker for alle de som tar trener- og lederansvar for barna rundt om i klubbene.

- De fleste trenere er flinke, men om det er noen barn som slipper å oppleve det samme som meg på grunn av at jeg skriver dette, har det vært verdt det. Det er spesielt viktig på små steder der fotballen er det eneste tilbudet. Da er fotballen et sosialt samlingspunkt, sier han.

- Mener du at alle barn skal få like mye spilletid?

LOT ALLE SPILLE: Start-trener Mons Ivar Mjelde forteller hvordan han løste oppgaven som trener for barnelag. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB Scanpix

- Nei, det handler like mye om at alle skal føle seg like mye verdt. Kanskje kan den dårlige spilleren få starte en kamp, mens den gode spilleren kan komme inn fra benken og likevel spille mest. Det er psykologi i dette, og det handler om å ta vare på folk og la barna føle seg bra, sier BA-journalisten.

- Må få bidra

Start-trener Mons Ivar Mjelde har fire sønner på mellom 10 og 21 år, og har tatt del i deres deltakelse i barnefotballen. Han mener problematikken er svært aktuell.

- Jeg tror ikke debatten nødvendigvis handler om at alle skal få spille like mye, men at alle må få spille. Det verste er ikke å få spille i det hele tatt. Unger skjønner at noen er mer ivrige enn andre. Noen er der kun for det sosiale. De må få føle tilhørighet og få være med, sier Mjelde til VG.

Han påpeker at han ikke har stått med stoppeklokke selv, men alle har alltid fått sine minutter på banen.

- Jeg opplever at barna aksepterer at ikke alle får spille like mye, men de må få lov til å bidra. De må ikke bli satt på utsiden, sier Start-treneren.

- Er det mange trenere og foreldre som blir for ambisiøse på lagets vegne?

- Ja, det er en fare for at man blir for resultatfokusert. Det går en grense mellom å være resultatorientert og utviklingsorientert. Det er selvsagt ikke kjekt å tape alle kampene mye, men det er ikke noe mål å vinne alle kampene mye heller. Jeg tror det er bra for barn å lære seg at det noen ganger blir tap, andre ganger uavgjort og noen ganger seier, sier Mjelde.

- Jeg tror det er undervurdert det å være med å skape et godt miljø. Det tror jeg kan gjøre at folk holder på lenger. De beste blir ikke best uten noen å spille sammen med. Jeg tror det er viktig at trenerne er tydelige på hvordan de ønsker å ha det hos seg, fortsetter han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder