KVINNERTOPPER: Fra v.: Karen Espelund, Turid Storhaug og Silje Vaadal fotografert under gårsdagens fotballting. Espelund leder et utvalg som utreder kvinnefotballen, Storhaug er tidligere toppspiller og Vaadal sitter i NFF-styret. Foto: Strøm, Ole Kristian / VG

Ingen bedring på 30 år: – Må ha positiv diskriminering

ULLEVAAL (VG) Karen Espelund mener at positiv diskriminering må til for å løfte norsk kvinnefotball. På 30 år har det ikke skjedd noen bedring i snittalderen for toppspillerne i Norge.

Selv om fotballtinget 2018 snakker mye om jenter og kvinner, så er det enda langt igjen.

Det kan Karen Espelund skrive under på. Hun er leder for et utvalg som skal komme med forslag til å løfte fotball for kvinner og jenter.

– Snittalderen for spillere i toppserien er 22,9 år. Det var det også på slutten av 1980-tallet. Vi har ikke klart å heve snittalderen på 30 år, sier Espelund.

Hun skal legge fram innstillingen på neste NFF-ting, men allerede lørdag fortalte hun om en del av funnene deres.

les også

Kronikk: NFFs storsatsing på kvinnefotball tilsvarer tre par fotballsko

– Jenter på toppnivå i Norge må også tenke karriere i form av studier og jobb. De kan ikke satse bare på fotballen, for det er ingen sikker levevei. Det er det i og for seg heller ikke for herrene, men det er større muligheter. Vi må se på spillernes hverdag i lys av dette, sier Karen Espelund.

Tall som ble lagt på fotballtinget viste at herreklubbene i eliteserien har omtrent ti ganger så store budsjetter som lagene i toppserien for kvinner.

– 22,9 år i snitt for en toppseriespiller er selvfølgelig altfor lavt, sier Synnøve Tverlid, leder i Serieforeningen for kvinner.

– Kunne de fortsatt fem-seks-syv år til, så kunne vi ha prioritert utvikling mer for de yngre spillerne.

les også

NFF «grunnleggende kvinnediskriminerende»?

Tverlid forklarer:

– Når 16–17-åringer spiller i toppserien, så spiller de kanskje på for høyt nivå. De burde fortsatt være i en utviklingsfase, ikke prestasjonsfase. Det er derfor vi prioriterer tiltak som bidrar til at de eldste får en bedre hverdag. Hvis snittalderen blir høyere, kan vi jobbe med talent og utvikling for de yngre.

– De som spiller på yngres landslag og samtidig for en toppserieklubb, får en veldig stor belastning.

les også

Hegerberg til angrep på landslagsledelsen: – Jeg har hatt det jævlig tungt

Karen Espelund - tidligere generalsekretær i Norges Fotballforbund - minnes at de allerede for 30 år siden tenkte på hvordan de skulle styrke juniorseriene.

– Når du blir toppseriespiller som 15-åring, blir det ikke en naturlig gang gjennom juniorlag. Og når du er 25 år, har du allerede spilt seniorfotball i ti år. Da velger mange å slutte.

Hun la fram tall som viste 141 av 265 spillere i toppserien har proffkontrakt.

Espelund er klar på at kvotering må til. Det er også Synnøve Tverlid - om enn motvillig:

– Jeg er egentlig mot kvotering, men av og til må det til. Jeg tror positiv diskriminering trengs for å løfte nivået på jentesiden. Jentene har en helt annen hverdag i sine klubber, og da må vi også jobbe på en annen måte.

les også

Synne Jensen scoret sine to første Norge-mål: 2–1

Karen Espelund kan avsløre at det faktisk er flere jenter enn gutter på den såkalte landslagsskolen - i hvert fall hvis vi snakker relativt sett. I faktiske tall er det flere gutter, men i forhold til antall aktive, er det flere jenter.

– Jeg tror vi må favorisere jentene. Vi snakker om likhet og likeverd, men av og til må du ha en ekstrainnsats til for å få likeverd. Vi har allerede gjort noen innspill til forbundsstyret.

I desember i fjor presenterte fotballpresident Terje Svendsen og generalsekretær Pål Bjerketvedt en «en historisk satsing på kvinnefotball». 11,3 millioner kroner ble frigitt i 2018-budsjettet til et løft for jenter og kvinner. De kunne da ikke si hvordan pengene konkret skulle brukes.

– Vi vet ennå ikke hvordan disse pengene faktisk skal brukes. Det er ikke avklart ennå. Vi får håpe de får gjort det ganske snart, sier Synnøve Tverlid.

Hun gikk i Aftenposten lørdag ut og beklaget at pengene i stor grad skulle gå til prosjekter i NFF sentralt.

– Fotballpresidenten har nå presisert at pengene ikke skal brukes sentralt, de skal ut i klubbaktivitet, sier Tverlid, og er glad for den presiseringen.

Generalsekretær Pål Bjerketvedt sier til VG:

– Vi har fordelt de nye midlene til toppfotball kvinner og jentesatsingen. De er øremerket spesielle aktivitetsområder. Men vi jobber med konkrete tiltak. Flere av dem er ferdig, men andre diskuteres i samarbeid med klubb, med fagavdeling, med Serieforening. Og vi klarer ikke å iverksette alt med en gang.

– Så dette er det ingen grunn til å bekymre seg for?

– Nei, vi har kontroll, sier Pål Bjerketvedt.

Tilbake til Karen Espelund:

– Det er viktig at pengene som kommer kvinnefotballen til del, gir varig effekt. På herresiden opplevde vi i 2005, da den nye medieavtalen kom, at relativt mye gikk til spillerne.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder