Ramos - du er en banditt

KIEV (VG) Klokken var godt over midnatt da Sergio Ramos (32) forlot en konfettifylt Olympiastadion i Kiev, den var over to på natten da Real Madrid-kapteinen ignorerte journalistenes rop med et blunk - og i dag tidlig gikk han ut av flyet i sola i Madrid.

Hele tiden, også gjennom pressesonen, hadde han kontroll på Champions League-pokalen sin, den med de store ørene, den han er den første kapteinen som har løftet tre ganger på rad.

Han er den andre som vinner den største europacupen tre ganger på tre år som kaptein, etter Bayern München-legenden Franz Beckenbauer i 1976 (Serievinnercupen). Men i motsetning til den tyske eleganten, er Ramos en meget omstridt leder, en mann som fyrer opp motstanderne og i dag er det Liverpool-supporterne som bruker tid på å skjelle ut Real Madrid-kapteinen.

Sergio Ramos er en «streetfighter» fra et gatehjørne i Camas i Sevilla, han har slåss seg frem og skyr ingen midler i jakten på trofeer, og igjen dukker det opp TV-bilder som provoserer.

Han er sjarmerende når han gir en gråtende Mohamed Salah en klem på vei ut, han er irriterende når han smiler til assistentdommeren like etter. Visste Ramos hva han gjorde da hans arm låste Salahs i tidelene før egypteren gikk i bakken? Neppe, han kunne i hvert fall ikke ane konsekvensene. Likevel føles det ikke tilfeldig at det var nettopp han som gjorde det, og derfor blir han møtt med et voldsomt sinne.

Og det er i hvert fall ikke tilfeldig at han løper rett på Liverpool-keeper Loris Karius med albuen, mens ballen er et helt annet sted. Det ser ikke pent ut, Karius blir oppgitt og sint, og et par minutter etter gjør han en av tidenes største keepertabber ved å kaste ballen i Karim Benzemas høyrebein.

Selvsagt er det ingen sammenheng mellom smellen og feilen, men Sergio Ramos vet hva han gjør. Han vil forstyrre, han vil plage, han er en seiersbanditt.

Vi ser også at Ramos sklir uten at noen er i nærheten av ham, med Sadio Mané en meter unna. Ramos skjønner at ballen forsvinner fra ham, han må finne på noe og instinket forteller ham at han skal ta seg teatralsk til ansiktet og kaste seg ned, som for å signalisere at han er truffet av et eller annet, og Sadio Mané kunne jo kanskje fått et gult kort.

Det gjorde Juan Cuadrado i finalen mot Juventus i fjor. Ramos kastet seg inn i en knallhard takling, Cuadrado reiste seg og ga Ramos en ørliten dytt. Forsvarskjempen kastet seg ned, rullet langs sidelinjen og dommer Felix Brych lot seg lure:

Cuadrado fikk sitt andre gule og måtte ut. Oppgitt løp han mot Ramos, som reiste seg og pekte arrogant av banen: «Kom deg ut, du». Real Madrid ledet 3-1 og kontrollerte inn seieren med en scoring til.

Eksemplene er mange, men Sergio Ramos er jo også en strålende spiller. Det var han som kriget inn utligningen på overtid mot Atlético i 2014, og det var han som scoret i 1-1-finalen mot samme lag i 2016.

Og mens «vår del» av verden skjeller ham ut, er det en kulturforskjell som gjør diskusjonen vanskelig og nesten umulig. Det som er en del av spillet i noen land, skjelles ut som tjuvtriks i andre og i engelsk presse blir Sergio Ramos slaktet i dag.

Det gjør han ikke i Spania, der er det ingen noen stor diskusjon rundt Ramos' etikk og moral, kanskje bortsett fra i de Barcelona-baserte avisene. Dette er «en del av spillet», Ramos er smart og kynisk og fansen elsker ham for akkurat det.

«Ramos symboliserer alle våre verdier», sier trener Zinedine Zidane, og de verdiene handler jo først og fremst om å vinne den største europacupen.

Internasjonal fotball er ikke for engler, alle vinnerlag har noen skurker, Sergio Ramos har ansvaret for den delen av jobben i Real Madrid - og han vinner og vinner.

Det gjør alle de spanske lagene forresten. Siden 2014, de siste fem årene, har Spania vunnet alt av Champions League, Europa League, UEFAs Supercup og klubb-VM, bortsett fra Manchester Uniteds Europa League-triumf i 2017.

Det er ikke bare fordi de har de beste spillerne, det er også fordi de har skjønt hvordan man henter hjem de største kampene.

Sergio Ramos vil aldri bli elsket av andre enn sine egne, men i Real Madrid er han en legende og da trenger han neppe å være noe mer. Bare han får med seg pokalen.

I Real Madrid er han en deilig banditt.