SNAKKIS: TV-serien «Heimebane», der Ane Dahl Torp og John Carew har hovedrollene, er viktig og riktig på svært mange plan, mener VGs kommentator.
SNAKKIS: TV-serien «Heimebane», der Ane Dahl Torp og John Carew har hovedrollene, er viktig og riktig på svært mange plan, mener VGs kommentator. FOTO: NRK

Skam-effekt for «Heimebane»

FOTBALL

Det er ingen grunn til å overdrive hvilken påvirkning fiksjon kan ha på holdninger i virkeligheten. Men det er jammen meg ingen grunn til å underdrive heller.

kommentar
Publisert:

NRK har utviklet en utmerket evne til å treffe planken om temaer det både er viktig og riktig å ta opp.

Du skal ikke kimse av hvor viktig «Skam» har vært, primært for ungdommer, men også for voksne.

For unge som befinner seg et eller annet sted rundt skapdøren, kan fort den vakre kjærlighetshistorien mellom Isak og Even ha hatt noe å si for å akseptere det naturlige ved å være den man er.

Akkurat som gjenkjennelsesfaktoren rundt Evas usikkerhet kan gjøre hverdagens utfordringer litt enklere å takle, mens Sanas sesong var en sammenhengende stereotypi-knuser, som kan gjøre det lettere å være ung kvinne med innvandrerbakgrunn.

Nå er det «Heimebane» som er den ukentlige NRK-snakkisen, med noe som kan minne om en Skam-lignende effekt.


I tillegg til strålende skuespillerkunst og stor underholdning, vokser serien om den kvinnelige treneren i Ulsteinvik seg viktigere og viktigere uke for uke.

Det hadde vært fort gjort å gjøre det urealistisk og lettvint, eller å spille på klisjeer, for eksempel ved å gjøre Helena Mikkelsen mye mykere enn rollefiguren er.

Mens kjønnsperspektiver i fotball har vært diskutert i ulike fora over år, har det aldri tidligere blitt en bred snakkis på den måten det som foregår i fotballklubben «Varg» er blitt.

Det er nemlig noe dypt engasjerende i hvordan Ane Dahl Torps oppgave er så mye vanskeligere enn den burde ha vært.

Hvordan hun må kjempe for å bli akseptert som fagperson, og å bli vurdert etter kompetanse, snarere enn som en kvinne som slett ikke befinner seg der serietittelen indikerer.

Men det stopper ikke der.

I forrige episode, «Ingen kommentar», ble selve kjernen i metoo-problematikken belyst så til de grader spot on. Ikke minst gjaldt dette da historien om det Helena ble utsatt for av treneren til «jævla Aalesund», ble flettet sammen med datteren Camillas opplevelser i restauranten.

Så presist, så konkret, så tankevekkende laget.

Og dybden stopper ikke her.

For eksempel kunne John Carews rollefigur Michael Ellingsen fort blitt temmelig overfladisk, men han er mye mer enn en fallerte stjerne, som vil stjele glansen fra kvinnen han ikke respekterer som sjef.

Carew løser rollen på en måte som får seeren til å både mislike og ha en viss sympati for ham på samme tid. Og om noen var i tvil om hvorvidt den tidligere spissen har noe å by på som skuespiller, er det bare å legge den ballen død umiddelbart.

Det har han.

Legg til gode skildringer av hierarkiet i en garderobe, og den rørende episodeavslutningen, der Rolf Kristian Larsens rollefigur Eivind står opp for Helena da hun trenger det mest, og du har en serie som fremstår ganske så helstøpt.

Så får vi leve med at noe blir litt vel slapstick, som dialogen mellom de tre herrer i doms- og sanksjonsutvalget til fotballforbundet.

Vi får neppe noen kvinnelig eliteserietrener med det første.

Vi er ikke kvitt holdningene i en ekstremt inngrodd gutteklubb ved at mange ser på en TV-serie.

Men ved å øke bevisstheten rundt problematikken, kan «Heimebane» faktisk bidra til å sette noe i bevegelse. I alle fall litt.

«You will walk alone» er undertittelen til serien.

Men måten Helena Mikkelsen tråkker opp denne stien på, er i alle fall ikke noe å skamme seg over.

Her kan du lese mer om