Gjør som Bjørnstjerne Bjørnson, NFF!

FOTBALL

Det er ikke enkelt å legge kabalen for toppfotballens spilleplan. Men det første som bør gjøres, er å velge seg april.

kommentar
Publisert:

Selv om det ikke er gjort på 1–2–3 å finne en fasiten i et mangefasettert landskap, er det tre punkter som nok ville bedret rammene for eliteserien betydelig:

1). Færre lag i den øverste divisjonen.

2). Senere start på sesongen.

3). Flere serierunder når banene er best.

Det er argumenter som trekker i ulike retninger, og det vil trolig aldri være mulig å lande en løsning som gjør alle til lags. Dessuten vil ytre rammebetingelser kunne gjøre forutsetningene noe annerledes fra år til år, som for eksempel når det spilles internasjonale mesterskap, eller at andres valg påvirker sannsynligheten til å få norske klubber ut i Europa.

Likevel er det vel lite som tyder på at tanken om å starte eliteserien samtidig som Kollen-helgen, er måten å bringe norsk fotball fremover på.

Selve kvaliteten på produktet som leveres er allerede problematisert av alt og alle, uansett årstid. Å spille under de forholdene som råder i landet nå, gir jo ikke akkurat en nivåheving.

Denne løsningen valgte altså Norges Fotballforbunds styre, men det er ikke bare hit kritikken må rettes for at valget ikke fremstår spesielt fornuftig.

Også ledelsen i Norsk Toppfotball, NTF, ønsket denne omleggingen velkommen. At det er noe både med forankring, prosesser rundt avgjørelser og utredning av mulige konsekvenser som bør ses nærmere på neste gang, er vel et understatement etter å ha sett den siste tidens sprikende debatt.

Tilrettelegging for klubbers muligheter i Europa er et argument som har vært kjørt tungt. Det skal altså berettige en eliteserie som strekkes fra 11. mars til 25. november, med en avsluttende cupfinalehelg i julemåneden, og der det er lengre perioder med eliteseriepause i juni og juli.

Men dersom man vekter de ulike plussene og minusene, er det vanskelig å se at totalregnestykket kommer best ut med disse veivalgene.

Og det er vel ikke helt sikkert at denne spilleplanen vil være veien til en europeisk revolusjon for norske lag i Europa?

I den aller gjeveste turneringen, Champions League, blir jo sannsynligheten for norsk deltagelse ikke akkurat styrket med at nåløyet blir ytterligere trangt.

Hva bør så gjøres?

Det første, og ganske åpenbare, er at første halvdel av mars er for tidlig å starte. Et av tidenes mest kjente norske dikt-linjer lyder «Jeg velger meg april», signert Bjørnstjerne Bjørnson.

Trolig er det klokt av NFF å gjøre nettopp dette, og starte serien omtrent der denne måneden trer inn i kalenderen, litt avhengig av om det er tidlig eller sen påske.

Senere start skaper noen utfordringer for avviklingen, men dette vil faktisk lettes om en av de viktigste debattene for fremtiden skulle komme opp igjen: Antallet lag på det øverste nivået.

Dette var en het potet for noen år siden, men arbeidet som anbefale en reduksjon til 12 eller 14 lag, førte ikke frem.

Det er synd, for problemene med at 16 lag er i overkant, er ikke blitt mindre synlige siden ideen skapte storm i 2014.

Det blir rett og slett for mange uviktige kamper mot slutten av sesongen, nivået lider, og selve produktet tappes for nerve, noe som er nøkkelen for å vinne kampen om folks tid i valgfrihetens tidsalder.

Det er ikke lett å bryte med tradisjoner, men det trengs om norsk fotball skal komme videre.

I denne sammenhengen vil en reduksjon, til enten 22 eller 26 runder, gjøre det lettere å få totalen til å gå opp med en senere start enn nå, selv om det også er økonomiske sider ved færre kamper som må analyseres.

Dessuten er det noe grunnleggende ulogisk ved å ta SÅ mye seriefri i juni og juli, tidspunktet på året da spilleforholdene er best, selv om det også finnes argumenter i retning av valgene som er tatt.

I det minste burde det vært mulig å øke tettheten i kampprogrammet noe om sommeren, i det som tross alt er en sommeridrett.

Kanskje bør det legges opp til en løsning, der det bankes en ny grunnstruktur, men der det gjøres detalj-tilpasninger innenfor dette, ut fra faktorer som skiller den ene sesongen fra den andre.

Det som i alle fall er sikkert, er at 10. og 11. mars er en tid for idrett som utøves i skidresser. Ikke i shorts.

Her kan du lese mer om