Pengerekorder i Glimt og Stabæk – Rosenborg og Brann blør

I fjor ble det slått alarm i norsk fotball. Regjeringen leverte krisehjelp. For noen ble 2020 til slutt et rekordår.

Fjorårets eliteserieklubber vil gå med godt over 100 millioner kroner i overskudd i 2020, viser VGs beregninger.

• Bodø/Glimt passerte for første gang 100 mill. i omsetning. Overskudd: 22 mill.
• Vålerenga gikk 10 mill. i overskudd (før skatt), til tross for at klubben tidlig fikk beskjed om at det ikke ble noe tilskudd fra eier Tor Olav Trøim.
• Molde er i en egen klasse med tett på 100 mill. i overskudd (klubb og aksjeselskap).

• Stabæk Fotball AS slår til med det beste resultatet i selskapets historie: 28,4 mill.
• Viking, Sarpsborg 08 og Odd fikk også solide millionoverskudd.
• To klubber drar ned: Rosenborg og Brann med henholdsvis 33 og syv millioner i underskudd.
• FK Haugesund har presentert et lite overskudd, men det er ventet at AS-et får et negativt resultat.

Selv om omsetningen gikk ned med 330 millioner, leverte klubbene i Eliteserien og Obos-ligaen et samlet overskudd på 159 millioner, ifølge NFF.

Det er ulike historier bak pengestrømmene:

Bodø/Glimts gode år er en kombinasjon av seriegull, Europa-kvalik og spillersalg. Moldes pengefest handler mest om Europa League.

Redaksjonelt samarbeid

Se Eliteserien og OBOS-ligaen direkte på Discovery+

Vålerenga tok medalje og hadde lukrative videresalg av Chidera Ejuke til CSKA Moskva og Sander Berge til Sheffield United. Et budsjettert driftstilskudd fra eier på 14 mill. ble ikke noe av, men var heller ikke nødvendig.

I Stabæk Fotball dreier 46 mill. av inntektene seg om spillersalg gjennomført i 2020. Stabæk økte salget av sponsorpakker med 700.000 kroner.

Felles for klubbene er at de mottok millioner i coronakompensasjon fra staten.

I tillegg valgte samtlige, bortsett fra Bodø/Glimt, å permittere ansatte da Eliteserien ble utsatt i fjor.

VG spør Stabæk-leder Jo Tunold om Eliteseriens solide år handler mest om god økonomistyring eller om kompensasjonsordningen var for god .

– Du må huske at Glimt og Molde gikk til Europa, og de ville tjent mye mer om de hadde hatt tilskuere, sier han.

– Og vi i Stabæk har et stort driftsunderskudd. Når du selger spillere, betyr det at du selger en del av varelageret ditt, sier Tunold, som påpeker at AS-et betalte nesten fem millioner kroner i skatt av overskuddet.

Selv om Emil Bohinen er solgt i februar, kommer det frem at Stabæk for første gang på mange år kunne klart seg uten spillersalg i 2021.

– Vi går jo med drøye 30 millioner i underskudd i drift, så vi har vært helt avhengig av de spillersalgene for å bygge opp kapitalen, sier Tunold.

Totalt ble klubbene kompensert 140 mill. for tapte inntekter.

RBK og Brann, som fikk svi mest for publikumsrestriksjoner, ble mest kompensert. Molde, 2020s økonomiske vinner, fikk tredje mest. Det kommer i stor grad av støtte for tapte inntekter i Europa League-kamper.

Fotballpresident Terje Svendsen fortalte at toppklubber fryktet konkurs, i et intervju med VG i april i fjor.

Statens krisepakke til idretten ble omtalt som skivebom, og Odd-leder Einar Håndlykken mente man kunne kaste planen.

Etter en duell i NRK-programmet «Debatten» steilet kulturminister Abid Raja (V) da han fikk høre Håndlykken si «vi har forståelse for at Raja er ny».

Stemningen ble bedre etter et møte på Rajas kontor, men Raja sto på at han nektet å dekke bortfall av sponsorinntekter.

En ny krisepakke traff klubbene langt bedre. I «krisepakke 2» fikk klubbene kompensert 70 prosent av inntektsbortfall fra arrangement eller annen spesifisert aktivitet.

I Rosenborg mener ledelsen av man havnet i den «gode» enden av forventningsskalaen.

– Vi rammes hardere enn andre fordi vi har de absolutt største inntektene, uttalte RBK-leder Tove Moe Dyrhaug til VG i november i fjor.