Kommentar

Kvinnekampen i fotballen: Ble sviktet i evigheter

Midt i det betente ordskiftet rundt Ada Hegerberg og Martin Ødegaard, er det noen lange linjer som ikke bør glemmes. Behandlingen av kvinner har over tid vært et flaut kapittel for norske fotballedere.

Dersom noen var i tvil om det ville være nyhetsinteresse rundt noe magasinet «Josimar» valgte å plassere på sidene 116-130, er det bare å høre pressekonferansen med Lars Lagerbäck foran Romania-kampen.

Sjelden har vel oppmerksomheten vært mindre rettet mot det som skal skje på banen.

Det er ikke rart, forsterket gjennom det historiske ved at en av de fremste mannlige profilene valgte å gå rett i strupen på hun som er kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller.

Ødegaard har åpenbart et godt poeng hva gjelder Ada Hegerbergs timing for å utdype landslagsnekten, for dette måtte det jo bli full storm av.

Samtidig vil ulike øyne se ulikt på om det var smart av ham å ta så kraftig til motmæle akkurat nå.

Innad i eget miljø er det i alle fall liten tvil om at midtbanespilleren, som aldri har vært kjent som noen retorisk kriger, satte ord på noe mange der har ment.

les også

Ødegaard ba om Lagerbäck-råd før Hegerberg-kritikk

Men når det er sagt, er hele dette ordskiftet en krevende øvelse hva gjelder perspektiver og evnen til å holde tungen rett i munnen.

For én ting er å kritisere at Hegerbergs valgte å si dette i en publikasjon som kommer ut rett før VM, noe annet er innholdet og budskapet hun kommer med.

Og i det øyeblikket vi ikke bare snakker om hennes sak, men legger til de historiske og prinsipielle linjene, er det veldig mye i prosjektet til Josimar og Morgenbladet som er verdt å ta tak i.

For Hegerberg er slett ikke alene om å ha opplevd forbundstopper som sterkt forskjellsbehandlende, og at det har forekommet holdninger overfor jenter og kvinner som i liten grad er forenlig med flotte vyer om «idrettsglede for alle».

Problematikken er jo ikke ny, men den er nå systematisert og satt sammen på en måte som tegner et interessant bilde av en kamp som har vært unødvendig vanskelig.

Kildebredden i magasinet er stor, detaljnivået det samme - og det store bildet underbygger hvordan det meste har foregått på guttas premisser, samtidig som det er på kvinnesiden de fremste triumfene i sin tid ble hentet.

Ada Hegerberg med Gullballen. Foto: Christophe Ena / TT NYHETSBYRÅN

Derfor alle med interesse for fotball - og for likestilling - ta seg bryet med å lese de 130 sidene, helt uavhengig av hvor man står i striden mellom Ada Hegerberg, forbundet og Ødegaard.

Det går an å anføre at språkføringen til tider er unødvendig ladet i noe som skal være en historisk dokumentasjon, men uansett er det gjort en særs grundig jobb med faktainnhenting.

I det som kalles en «oppkjøring til VM i Frankrike», fortelles det om hvordan spede forsøk på kvinnefotball før 2. verdenskrig ikke ble fulgt opp, om forbundstopper som saboterte utviklingen, om absurde argumenter om bane- og garderobemangel, og om hvordan kvinnefrigjøringen på 70-tallet spilte inn også her.

les også

Mykjåland skjønner Hegerberg: – Viktig å ta på alvor hvordan du har det

Deler av historien er resultatmessig solskinn, mens det også er et sentralt tema hva som skjedde med Norges posisjon etter OL-gullet.

Hvorfor jobbet ikke forbundet hardere med å bevare posisjonen? Hvor var investeringsønsket, tankene om å så for å kunne høste? Hvor var prinsipielle tanker om likeverd?

Hvorfor fremstod man såpass likegyldig til at fordums storhet ble erstattet med at Norge misset i forsøk på å nå OL, mens FIFA-rankingen falt loddrett?

Her bringes interessant dokumentasjon til torgs om det som utvilsomt har vært ugreit forskjellsbehandling over tid, om vi går litt tilbake i tid.

les også

Ada Hegerberg: – Jeg hadde mareritt etter å ha vært med landslaget

Dersom det dagsaktuelle trekkes frem igjen, blir bildet litt mer komplisert. Det er hevet over tvil at dagens forbundsregime har flyttet fjell i riktig retning, samtidig som det kan diskuteres om endringstakten er kjapp nok.

Parallelt med at tankesettet nå åpenbart er mindre mannsfiksert enn det var, er det mulig å diskutere hvor langt fra mål man er i realiteten.

les også

Verkebyllen mellom Hegerberg og NFF: Timingen er skrekkelig

Ada Hegerbergs opplevelser over tid er opprørende lesning, uansett om man mener problemet ligger hos henne eller i at hun har rett i kritikken mot systemet. Og kanskje er det tristeste at alt blir så polarisert, for trolig ligger fasiten et sted imellom.

Dessuten er problematikken så mye dypere enn Hegerberg-saken.

Takket være magasinet «Den lange kampen» er den samlede historien om norsk kvinnefotball systematisert og samlet brakt ut i offentligheten på en måte som bør interessere bredt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder