GOD STEMNING: José Mourinho var i strålende humør foran møtet med Ole Gunnar Solskjær. Han var ikke like fornøyd etterpå. Foto: Tom Purslow / Manchester United

Kommentar

En av hans største triumfer

(Manchester United – Tottenham 2–1) José Mourinho (56) kom, sjarmerte – og tapte.

Det er under et år siden portugiseren etterlot seg Manchester United i et sportslig kaos. Det var bare surr og han var bare sur.

Mourinho kom tilbake etter tre seire av tre mulige med Tottenham, flørtende brukte han begge smilehullene og all karismaen før kampen. Ingen vet bedre hvor kameraene er plassert, i spillertunnellen delte han ut høye håndtrykk og varme klemmer, Ole Gunnar Solskjær fikk også, og Mourinho sto og ventet for å hilse på sine tidligere spillere.

les også

Solskjær beseiret Mourinho etter Rashford-dobbel

SEIERHERREN: Ole Gunnar Solskjær kunne endelig forlate banen etter en ligaseier igjen. Manchester United vant for femte gang på 15 Premier League-kamper. Foto: Simon Stacpoole/Offside / Offside

«Jo da, det er litt skuespill», sa managergiganten i et intervju med Gary Lineker allerede i 2005 og snakket om sin opptreden i mediene, om at det han sier og gjør utad også handler om å sende signaler til egne spillere og motstandere.

Onsdag kveld var dette signalet den nye Tottenham-bossen formidlet: Jeg er tilbake, og jeg har fortsatt verdens største selvtillit.

Mourinhos ellever så bedre ut, han var favoritt, hadde en vinners utstråling, men denne kvelden ble han en taper.

Da det gjaldt som mest, også for manageren, hentet Manchester United frem en av sesongens beste kamper. Det var Solskjærs 51. kamp som United-sjef, det ble seier nummer 25 og det er garantert en av de største, følelsesmessig muligens bare overgått av uforglemmelige 3–1 over PSG i Paris.

Som en signaturtriumf, med tanke på hvor presset Solskjær er, at José Mourinho var på den andre siden og at Mauricio Pochettinos navn er overalt, er det vanskelig å overvurdere betydningen av disse tre poengene.

les også

Mourinhos mange Solskjær-spark: «Dukke» og PR-kritikk

Mourinho brukte rundt 4,5 milliarder kroner på å hente Pogba, Lukaku, Fred, Matic, Mkhitarjan, Sanchez, Lindelöf, Bailly og Dalot på tre overgangsår i United.

Tre av dem er borte, bare Lindelöf og Fred startet mot Tottenham, og sistnevnte hadde muligens lyst til å sende et lite signal til gamlesjefen.

Med fysikken til Scott McTominay ved sin side igjen var Fred kanskje bedre enn noen gang i United-drakten, både iherdig og klok, og United var kanskje bedre enn noen gang denne sesongen, særlig den første halvtimen.

1–0-målet til Marcus Rashford kom etter en keeperfeil, men samtidig er det ikke uten grunn at Paulo Gazzaniga ble overrasket av Rashfords rappe skuddteknikk. Både unge Mason Greenwood (som erstattet en igjen skadet Anthony Martial) og Rashford hadde gode muligheter til å øke ledelsen for et United som var mer direkte i angrepsstilen enn vanlig. Det kledde laget godt.

Et uhyre tamt Tottenham fikk ikke til noen ting før Dele Alli fikk til alt i noen få sekunder: Omringet av en for puslete Fred og en for passiv Ashley Young løftet Dele Alli ballen til seg selv og satte inn utligningen. Da tenkte sikkert mange at United ville gjenta det de har vært altfor gode til: Rote bort ledelser.

Det hadde vært et mareritt for Solskjær om det skjedde igjen. Det nytter ikke å snakke om langtidsprosjekt i en slik klubb, hvis alle poengene surres bort.

Men Marcus Rashford sørget for at det ble en drømmekveld. Fotrapp, formsterk og full av selvtillit fikset han en straffe han plasserte rolig i hjørnet rett etter pause.

Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball.

Et energisk United holdt på ledelsen på en sjeldent imponerende måte. Taktisk sett var det en meget vellykket kveld for Solskjær. Med Pogba fortsatt skadet fungerer McTominay og Fred bedre og bedre sentralt, det var helt riktig å dytte erfarne Ashley Young inn for ferske og uvørne Brandon Williams på venstreback, og stopperne Maguire/Lindelöf hadde total kontroll på stjernespiss Harry Kane.

Samtidig: Kampen ble et nytt bevis på noe som både er en styrke, men kanskje aller mest en svakhet, for Manchester United: De fleste poengene tas mot de antatt beste motstanderne.

United er uten poeng mot Crystal Palace (1–2), West Ham (0–2), Newcastle (0–1) og Bournemouth (0–1). Slik kan det ikke fortsette.

Men United er uten tap mot Chelsea (4–0), Leicester (1–0), Arsenal (1–1), Liverpool (1–1) og altså Tottenham (2–1). Slik bør det fortsette.

Det spørs om det er mulig. Lørdag venter Manchester City.

Premier League

SVUTMP
1Liverpool15141037142343
2Leicester City1511223592635
3Manchester City15102343172632
4Chelsea159243021929
5Wolverhampton Wanderers155822117423
  • Champions League
  • Europaliga
  • Nedrykk

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder