BRAKKEBY-BANE:  Stabæks Franck Boli felles av Aalesunds Oddbjørn Lie under den første kvalifiseringskampen til Eliteserien. I bakgrunnen skimtes brakkebyen til Stabæk.
BRAKKEBY-BANE: Stabæks Franck Boli felles av Aalesunds Oddbjørn Lie under den første kvalifiseringskampen til Eliteserien. I bakgrunnen skimtes brakkebyen til Stabæk. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

OBOS-frykt i villaland: Håpet lever i «Brakkebygrenda»

FOTBALL

(Stabæk - Aalesund 1-0) Hvis du lever i den villfarelsen det er å tro at alt er fint, flott og fancy i Bærum, er det bare å sjekke ut rammene for toppfotball i rikmannskommunen.

kommentar
Publisert:

Mot alle odds kan Stabæk være i ferd med å forlenge livet i landets øverste divisjon med enda ett år.

Såpass mye bedre var de blå enn Aalesund i den første kampen, at de burde fått et mer betryggende resultat ut av det første kvalikslaget

Men det er absolutt grunn for bæringene til å håpe nå, etter at alt så bekmørkt ut et par runder før slutt i Eliteserien.

1-0 er ingen voldsom ledelse å ta med seg vestover. Men med den offensive slagkraften Stabæk faktisk besitter, blir det fort en scoring også borte. Og da kan det bli veldig bratt for Lars Bohinens oransjekledde.

Skulle det lykkes for Stabæk å klare seg enda en gang, er det nok en sterk prestasjon av en klubb som er blitt eksperter i å drive kunstig åndedrett på seg selv, gitt hvor slunken pengekassen er.

Det er jo unektelig noe ironisk over kontrasten mellom hvilket rykte Bærum har på seg som ødslingens høyborg, sett opp mot hverdagen i «Brakkebygrenda» på Nadderud.

Her er det kombinasjonen av et imponerende talentarbeid og en sportssjef med en fininnstilt nese for fornuftige investeringer som holder prosjektet liv laga.

Sist ut i en serie av vellykkede satsinger på noe man ikke visste om ville funke eller ei, er revitaliseringen av Franck Boli.

Han lyktes ikke foran mål denne gangen, men uten ham hadde det definitivt blitt en OBOS-tilværelse i villaland i 2019.

Men det som både er fascinerende skandaløst og temmelig trist for klubben, er hvilke rammer, eller rettere sagt den totale mangel på sådan, den har mulighet til å tilby publikum.

Mens det har skjedd ekstremt mye rundt utvikling av Bekkestua de siste årene, har tiden nærmest stått stille på og rundt stadionanlegget, som er nærmest komisk provisorisk.

Det som en gang var en videregående skole (også den var brakkebasert, faktisk…), er nå blitt kunstgressbane og parkering. Men ellers er det skikkelig “dèja vu” å besøke Nadderud, for alle som har vokst opp i området lenge før Nannskog og Gunnarsson fant veien til Stabæk.

At det faktisk spilles eliteseriefotball under slike stadionforhold i 2018, er tilnærmet tragikomisk.  

Heldigvis er det nye tider i sikte - om noen år. I 2022 skal Bærum kommune etter planen ha en ny stadion til 300 millioner kroner klar, med 8000 plasser. Og det uavhengig av hvor i divisjonssystemet Stabæk måtte befinne seg da.

I mellomtiden blir det enda mer hånd til munn for klubben, som lenge var mest kjent for bandy, men som med et par unntak har holdt seg i toppen siden forvandlingen på første del av 90-tallet.

Det er sterkt, også med tanke på hvor galt det kunne gått etter Fornebu-fiaskoen og alle dens ringvirkninger.

Med så mange lovende spillere som klubben har i aldersbestemte klasser, er det godt håp om en lys fremtid på lengre sikt. I et kortere perspektiv handler det nok om å overleve frem til Stabæk får mer levelige rammer.

PS: Kommentatoren spilte selv fotball i Stabæk i tidsperioden 1978–1994.

Her kan du lese mer om