EMOSJONELL: Nils Arne Eggen på talerstolen under kameraten Bjørn Hansens begravelse i Vår Frue kirke i Trondheim tirsdag formiddag. Eggen fortalte om en klok mann, en mann som var til å stole på, og som ingen har et vondt ord å si om. Foto: Kristian Helgesen

Mannen som brydde seg om alle

TRONDHEIM (VG) – Du skapte så mange gode minner, at det blir lett å tenke på deg i fremtiden også, sa Nils Arne Eggen fra talerstolen i Vår Frue kirke, da kameraten Bjørn Hansen ble bisatt.

  • Knut Espen Svegaarden (kommentar)
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Kirken, den i Trondheim som de fleste vanskeligstilte bruker og som Bjørn Hansen helt bevisst ville bisettes i, var fylt til randen, både av mennesker, vakre kranser, to svære vimpler av klubbene hans, Kvik og Rosenborg – og av mange gode tanker.

– Han Bjørn … assa, han var opptatt av dem som hadde problemer, ikke bare i fotball, men i livet. Og det er det jeg kaller en «ferdighet».

I en miks av humor, varme, medmenneskelighet og masse kjærlighet, oppsummerte Nils Arne Eggen mye av det de flere hundre fremmøtte tenkte: Vi har mistet en bra mann; vi har ikke bare mistet en god fotballmann, vi har mistet et medmenneske, en som virkelig brydde seg.

les også

Fotballtreneren Bjørn Hansen bisatt: – Han hadde ingen uvenner

I en samtale med en kompis, skal Bjørn Hansen en gang ha sagt følgende: «Det er tre personer ingen i Trondheim kan si noe negativt om – det er Hjallis, Arve Tellefsen og Åge Aleksandersen.

Kameraten så på Bjørn Hansen, så sa han, med største selvfølgelighet: «Bjørn, det er vel fire …»

En kollega av meg sa en gang: «I døden blir selv tollere og syndere til min umistelige, elskede.» Bjørn Hansen var verken toller eller synder, han var, og det er lett å si etter å ha snakket med så mange mennesker om han i går: En god mann.

Du skal i hvert fall lete godt for å finne noen som vil, kan eller ønsker å si noe negativt om Bjørn Hansen, den lille, store mannen, han som balanserte både Eggen og Drillo på best mulig måte, han som konstant stilte spørsmål og ikke trodde han hadde alle svarene, verken i fotball eller i livet generelt.

Arve Tellefsen svingte fiolinen, til den vakre «Gabriels Obo» av Ennio Morricone. Så gikk han og satte seg for seg selv, så veldig preget ut av dødsfallet til kameraten, Bjørn Hansen. Presten Steinar Leirvik, som ledet seansen, er mer fotballinteressert enn de fleste (Kjernen-medlem), han holdt en flott tale om Bjørn Hansens liv.

STERKE FØLELSER: Nils Arne Eggen med vennen og mester-fiolinspiller Arve Tellefsen. Foto: Knut Espen Sveagaarden

– En stor trener, enda større menneske, sa Leirvik treffende. Omtrent som tidligere RBK-formann og nå fotballpresident Terje Svendsen beskrev Hansen: - En stor mann, uten de store ord.»

Så sang datteren til Åge Aleksandersen så vakkert, «Trondhjemsnatt» - skrevet av nettopp Aleksandersen, mens Eggen konstant hadde ordet i sin makt. Han er ekspert i slike situasjoner – også:

– Det er mange kranser her. Men du bør først og fremst få en laurbærkrans, for alt du har gjort, alt du har betydd – og betyr. Og væremåten din, den sitter i klubbhuset på Lerkendal. Og ånden din, den svever over Lerkendal, sa Nils Arne Eggen – ekstremt flink i akkurat slike situasjoner som kreves når du skal holde en minnetale om et menneske, med mange tilhørere.

– Det sies med hjertet, vet du, sa han da jeg prøvde å gi han litt ros etter seansen. Så gikk han bort til vennen Arve Tellefsen, fortsatt sterkt preget.

– Han Arve, han var veldig nær han Bjørn, forklarte Eggen meg – mens Tellefsen sto der med fiolinen godt plassert i armen. Eggen hadde ikke vært Eggen om han ikke brukte litt humor.

– Han Arve er den eneste fotballspilleren jeg kjenner som var mer redd for armene sine enn for beina da han spilte. Ikke rart han la opp, smilte Eggen.

RBK I SORG: Rosenborg er representert med mange av sine profiler i kirken. Tore Reginiussen og Pål André Helland på bakerst benk, mens Harald Brattbakk, Ola By Rise og Bjørn Wirkola befinner seg rett foran. På neste benk Sverre Brandhaug, Roar Strand og Trond Henriksen. Foto: Kristian Helgesen

I lokalet kunne det godt lages en «Hvem er hvem i Rosenborg?», der gamle og unge spillere ble forent i sorgen etter Bjørn Hansen. Alle var de der, nye og gamle klubbformenn og ledere, og blant spillerne var de der de fleste, fra Kåre Rønnes til Pål André Helland, fra Sverre Brandhaug og Gøran Sørloth til Fredrik Winsnes og Ståle Stensaas.

Ifølge Nils Arne Eggen var det nettopp Bjørn Hansen som best så alle disse. Eggen kalte Hansen «mannen som fant opp ordet «hovmesterblikket»».

Han snakket om alle de store opplevelsene Bjørn Hansen var en sterk deltaker i, som kvaliken i Istanbul, da RBK for første gang kom til Champions League, mirakelet i Milano, da RBK kom seg videre på bekostning av mektige Milan – og selvsagt Marseille, Brasil og 1998, sammen med Drillo.

– Det er ikke alle forunt å få med seg alt det. Men det gjorde Bjørn, sa Eggen fra talerstolen.

En historie som forteller mye om Bjørn Hansen, kommer fra nettopp seieren over Brasil i Marseille i 1998. Hansen ringte hjem for å fortelle om kampen, men avbrøt seg selv raskt i sin opphisselse ved å spørre:

– Hvordan er det med barnebarna?

Han var alltid opptatt av mennesker, og selvsagt spesielt de nærmeste. Barnebarna var viktige, og dessverre døde han bare dager før tvillingene til sønnen Geir skulle konfirmeres.

De fikk heldigvis tatt et verdig farvel med bestefaren og medmennesket Bjørn Hansen tirsdag formiddag – som hele fotball-Norge fikk.

«Pass på hverandre, ta vare på hverandre, det er det viktigste,» skal være noen av hans siste ord.

Vi lyser fred over Bjørn Hansens minne.

ETTERFØLGERNE: Dagens Rosenborg-trenere på vei inn til bisettelsen, Erik Hoftun (til venstre), Kåre Ingebrigtsen og Jørn Jamtfall. Foto: Kristian Helgesen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder