BYGGER NFFs LANDSLAGSSKOLE: Håkon Grøttland, fagansvarlig for NFFs landslagsskole, mener det har skjedd en revolusjon i norsk fotball de siste tre-fire årene Foto: Sindre Øgar

NFF ber fotballtopper se seg i speilet : – Vi dyrker enerne rått

Hevder det har skjedd en «revolusjon» i norsk fotball

ULLEVAAL (VG) Med et A-landslag på vei mot historisk bunnivå kom den massive kritikken av norsk fotball med full styrke. Nå tar NFF til motmæle.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Det har vært en revolusjon i norsk fotball de siste tre-fire årene. Ekstremt mange grep er tatt, men alt har ikke begynt å virke ennå. Det viktigste: NFF så seg i speilet, og innså at kvaliteten på alt fra barnefotballen til spillerutviklingsmodellen burde bli bedre, sier Håkon Grøttland, fagansvarlig for NFFs landslagsskole.

Et av grepene NFF har tatt er «Landslagsskolen», hvor de største talentene skal bli fulgt opp fra 12-årsalderen.

– Vi dyrker enerne rått. Vi er kanskje det forbundet i Europa som er råest på å dyrke enerne fra de er 13 år og oppover, sier Grøttland.

Støy fra toppen

Han har registrert de mange utspillene om utviklingen til norsk fotball den seneste tiden. Støyen kommer fra toppfolk som muligens ikke har nok innsikt, mener han.

Vålerenga-trener Kjetil Rekdal sier han fikk det «svart på hvitt» i en brutal landslagsuke i begynnelsen av september: Norske spillere har hverken fysikk til å forsvare seg eller gjennombruddskraft.

Og tidligere Rosenborg-trener Per Joar Hansen besøkte 16 klubber i Europa og kom hjem med en rekke punkter for en bedre barne- og ungdomsfotballmodell. Han var på oppdrag for Norsk Toppfotballsenter, et ressurssenter for norske toppklubber, og ville ha 7-8-åringer til å lære garderobekultur - og topping fra 8-9-årsalderen.

– Hva tenker du om Per Joar Hansens utspill?

– Jeg får ikke helt taket på det. Har man vært ute i toppklubber i Europa, så må de referansene dras over til toppklubbene i Norge. Man kan ikke dra til Ajax, og mene at man skal drive i Båtsfjord som i Ajax. Men man kan gjerne bruke det i Stabæk G15.

Les også: Per Joar Hansen: – Fotballdiskusjoner i Norge er fattige

– Bør se seg i speilet

Og Grøttland legger en ball død på første berøring: Å samle de beste 8-10-åringene er HELT uaktuelt. Troen på mangfoldet er urokkelig.

– Jeg skulle ønske at de på toppen i større grad så seg selv i speilet. Før man mener noe om andre bør man sikre topp kvalitet i eget arbeid. Det er definitiv rom for forbedring i toppfotballmiljøene, sier Grøttland - og sikter til enkelte topptrenere og fotballedere.

– Dette handler om at vi må stå i de valgene vi har tatt. Vi skal bygge kultur, og skal helt ut i breddeklubbene. Hvis vi ikke har tålmodighet vil vi aldri se en kulturendring, og det vil ta 5-10 år før vi ser virkningen. Det er dette vi mener at Per Joar Hansen og Norsk Toppfotball ikke har skjønt, sier Kristoffer Vatshaug, fagansvarlig for klubbutvikling i NFF.

Når det gjelder jobben som gjøres på toppen i norsk fotball nevner Grøttland at det er overført et tresifret antall millioner fra Norsk Toppfotball (NTF) til spillerutvikling i toppklubbene.

Rekdal: – Vi har mistet fysikken

– Drastiske grep

– Det er et faktum at vår modell utvikler spillere som holder et godt internasjonalt nivå når de er 14-16 år, men kanskje ikke mange nok, og kanskje litt for like spillertyper. Fra 16-17 årsalderen drar utlendingene fra oss.

Grepene NFF har tatt, omtaler han som «drastiske».

– Belgia har inspirert oss mest. Vi skal ikke adoptere alt derfra, men det vi kan adoptere er at de valgte én retning og gikk knallhardt for det.

«Kvalitetsklubb», «Grasrottreneren» og «Landslagsskolen» er tre grep NFF har stor tro på.

– Jeg føler at det er en «go» for å ta tak i kvaliteten i barne- og ungdomsfotballen. Det har faktisk vært en revolusjon, men det drukner litt i støyen fra toppfotballfolk som ikke har nok innsikt i det som foregår i det ganske land.

Sett denne? Semb innrømmer fysikksvikt i norsk fotball

Her er NFFs grep i barne- og ungdomsfotballen:

1. KVALITETSKLUBB

Klare krav til klubber som vil bli en kvalitetsklubb. Spillerutvikling skjer i klubbene.

– Så mange 8-10-åringer som mulig skal hver eneste dag skal få så gode fotballtreninger som mulig. Det skal innenfor trygge rammer være relevant aktivitet, fornuftig påvirkning og disiplin, sier Grøttland.

2. GRASROTTRENEREN

Et «hårete mål» er at alle som trener barn skal ha trenerutdannelse, en utdannelse som er spesialsydd for å trene de yngste. Målet er å doble antall utdanne trenere gjennom året, fra 1500 til 3000.

– NFF har kommunikasjonslinjen helt til ytterste ledd. Disse strukturene gjør at vi har et kjempestort konkurransefortrinn. Vi må «jakte» kvalitet hele veien, og vi har bygd strukturer som sikrer samhandling mellom toppklubb og forbund.

Fjørtoft mener kunstgresset gjør at vi utvikler en «særnorsk» stil

3. LANDSLAGSSKOLEN

Skal sørge for en rød tråd fra det året man fyller 12 - fra sonelag til første landslagsuttak på 15-årsstadiet.

– Enerne får ekstremt tett oppfølging fra NFF fra de er 13 år. Da er vi ute og følger dem opp hyppig, slik at de har kvalitet i hverdagen, sier Grøttland.

Han mener at mange forbund driver med kartlegging av så unge talenter, men at de ikke følges like tett. Helt sentralt står rolletrening og det å jakte på ulike spillertyper.

– Vi har gjort noen drastiske grep. Det trenes mye mer forsvarsspill - og mye mer på det som skjer i begge boksene.

– Istedenfor å jakte de som er bra på alt, så letes det etter spillere som står for noe ekstra. Det kan være fysikk eller mental råskap. NFF er veldig bevisst på dette.

Et fjerde NFF-grep er en fotballfritidsordning som favner 7500 barn i alderen 8-12 å

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder