Slik har vi sett Neymar igjen og igjen under VM i Russland. Her ligger han nede under åttendedelsfinalen mot Mexico.
Slik har vi sett Neymar igjen og igjen under VM i Russland. Her ligger han nede under åttendedelsfinalen mot Mexico. Foto: SAEED KHAN / AFP

Også rullere trenger vern...

FOTBALL

Det er enkelt å irritere seg over en rullende sutrekopp. Men hvorfor frembringer ikke også den kyniske og kroniske nedsparkingen av Neymar skikkelig irritasjon?

Publisert: Oppdatert: 05.07.18 07:34

I all hovedsak kan Brasils store stjerne skylde seg selv for sofasinnet han fremkaller verden rundt.

Slik blir det når du er en like dårlig skuespiller som du er gudbenådet som fotballspiller.

Da oppstår raskt en strøm av ironiserende tullevideoer på internett, twitter-storm under kampene og en omdømmeutvikling i fritt fall, der irritasjonen over usportslig overspill overskygger fascinasjonen over hvordan han kan trylle med en ball.

Eksemplene på rulling på gresset har jo utartet til det parodiske, med Serbia-seansen som den kanskje mest ekstreme.

Det var noe sentrifugeaktig over antall runder etter møtet med Adem Ljajic.

Forsøket på å jukse til seg straffe mot Costa Rica var heller ingen søknad om å skaffe seg nye venner.

Men blir Neymar-debatten likevel litt for ensporet?

Dersom usportslighet først skal være tema, bør vi kanskje snakke noe mer om hvordan de beste spillerne blir møtt med destruktiv kynisme, parallelt med at vi overgår hverandre i nedsablende karakteristikker av den teatralske primadonnaen?

Ta for eksempel den mye omtalte situasjonen på sidelinjen under åttendelsfinalen mot Mexico.

Miguel Layún tråkket faktisk på ankelen til Neymar, og det gjorde han tilsynelatende helt bevisst.

Det berettiger selvsagt ikke at Neymars grimasegrad var helt disproporsjonal, men det Layún gjorde var pinadø ikke innenfor, det heller!

Og poenget er at dette er ikke en enkelthendelse, men en del av et tydelig mønster. Neymar skal tas, koste hva det koste vil:

  • I Brasils første kamp mot Sveits ble Neymar utsatt for noe ulovlig 10 ganger. Statistikken viser at det er det høyeste antallet rettet mot én spiller i en VM-kamp på 20 år (siden Alan Shearer mot Tunisia, og da var tallet 11).
  • I hverdagen er det også tett mellom nedsparkingene av Neymar. Ingen andre spillere i de europeiske toppdivisjonene får like mange frispark i klubbfotballen, viser statistikk fra magasinet RMC Sport. Den viser at det i snitt går 17 minutter og 46 sekunder mellom hver gang.
  • I VM er ikke Neymar bare i toppen av hvor ofte en spiller blir felt, men også i føringen hva gjelder driblinger, sjanseskaping og skuddstatistikken, ifølge BBC.

Spørsmålet er hvor stor toleranse det bør være for at Neymars tekniske briljans omatt og omatt blir møtt med «klarer du ikke ta ballen, ta mannen»-taktikken: Spark ham ned, sett ham ut, ta ankelen om han er for kjapp for deg...

Varianter av dette har alltid eksistert, og det vil vi alltid komme til å ha, men det går an å problematisere om de aller beste har tilstrekkelig vern i dagens moderne fotball.

Hvor mange forskjellige spillere på et lag bør få sparke ned samme spiller i løpet av hvor kort tid, før dommeren slår ned på at dette fremstår som noe utspekulert, for eksempel?

Det er trolig lettere å selge sand i Sahara enn å få gehør for at det også faktisk er litt synd på bortskjemte stjerner som gjør seg til.

For selvsagt er det viktig å ta generaloppgjøret mot filming, et fenomen som går mye videre enn Neymar, og som ingen har uttrykt tydeligere enn den velformulerte patospennen fra nord, Egon Holstad: «De må henges ut til spott og spe, og så bør de bli tjoret og reimet fast til en stol, med spiler i øynene, og tvunget til å se på mennesker som virkelig lider, med ekte smerter, som har ordentlig vondt i både kropp og sjel», skriver han.

Med all grunn til å være sint.

Men det er også grunn til å bli eitrende forbannet over sabotasje som virkemiddel, noe som utelukkende har som mål å destruere fotballkunst.

Neymar og resten av skuespillertruppen er overgripere mot idrettens etiske fundament, men på samme tid er de ofre for akkurat det samme.

Og også de minst sympatiske på en fotballbane har krav på beskyttelse når de blir utsatt for noe ufint.

Her kan du lese mer om