FORSVANT I SOMMER: Denne kvartetten er blant spillerne som forlot norsk fotball, til fordel for store klubber, denne sommeren: Øverst fra venstre: Stine Hovland (Milan), Ingrid Syrstad Engen (Wolfsburg), Karina Sævik (PSG) og Guro Reiten (Chelsea). Foto: GETTY IMAGES/EPA/PA PHOTOS

Den store spillerflukten: – Setter oss under press

Landslaget er på god vei mot et nytt mesterskap, men NFFs elitedirektør Lise Klaveness innrømmer at hun ikke er utelukkende glad for at 19 kvinnelige norske fotballspillere befinner seg utenlands.

– I denne bransjen er alt tosidig. Det er positivt at vi får et marked der ikke bare de aller beste får muligheten til å tjene penger på fotballen på kvinnesiden. Samtidig setter dette oss under press. Vi må ha kvalitet i den hjemlige ligaen, og det som har skjedd nå rister båten litt, sier Klaveness.

les også

Satser 4,8 millioner kroner på jente-talenter: – Ekstremt viktig

Bare i sommer har Toppserien mistet store profiler: Ingrid Syrstad Engen til Wolfsburg, Karina Sævik til PSG, Stine Hovland til Milan, Guro Reiten til Chelsea, Cecilie Redisch Kvamme til West Ham og både Amalie Eikeland og Kristine Bjørdal Leine til Reading.

NFF-SJEF: Lise Klaveness jobber for å heve standarden på Toppserien. Foto: Ole Kristian Strøm / VG

Klaveness vet at dette bare kan være begynnelsen på en trend som fortsetter de neste sesongene, når stor fotballand og -klubber satser stadig hardere på kvinnene. Det går ut over nivået i den norske ligaen, og det kan gå ut over interessen.

– Er det en slags vekker for dere?

– Det er mye mer enn en vekker egentlig. Det tvinger oss til å se på strukturen vår. Er den god nok? Vi må skape en serie som i mye større grad gjenspeiler at dette er Norges største idrett. Men det er en brytningstid og da skjer det noe. Får du en kniv presset mot ryggen, så skjerper du deg, billedlegger hun.

les også

Klaveness ble ikke informert om Ødegaards Hegerberg-kritikk

– Hva kan dere gjøre?

– Vår visjon er å «inspirere og begeistre», og på landslaget har vi lykkes med det mange ganger. Det som gjenstår er klubbsiden, selv om det jobbes mye og godt med Toppserie-produktet. Det er ikke bare fotballen som sliter med å overføre landslagsinteresse til klubbene.

– Jeg alene kan ikke svare på hvordan vi kan posisjonere oss bedre, men vi må ha en serie som virkelig betyr noe for de unge jentene som kommer opp, og en serie som også er attraktiv for utenlandske spillere.

WEST HAM-KLAR: Cecilie Redisch Kvamme. Foto: Arfa Griffiths / West Ham United FC / Getty

– Bør ikke Toppserien finne sin plass i «andedammen», slik som på herresiden, og innse at noen er større og rikere der ute?

– Vi må innse at konkurransen ute nå er for stor og kapitalstyrt til at vi kan være fast inventar helt der oppe i internasjonale ligaturneringer. Jeg mener likevel vi må ha en serie med lag som kan hevde seg internasjonalt, i hvert fall av og til, som kvartfinaleplassen til LSK i forrige sesong. Akkurat nå er det altfor defensivt å akseptere at vi ikke kan ha klubber som kan kjempe med de beste.

Leder av Toppfotball Kvinner, Hege Jørgensen, er heller ikke udelt glad for at så mange spillere har reist samtidig.

– Helst ville jeg si at det bare er positivt for norsk fotball, men det vil være å lyve. Det er vesentlig for oss å ha en god hjemlig liga. Det er viktig for entusiasmen, for rekrutteringen, for viljen til å investere, sier Jørgensen, som må innse at det ikke har vært noen «VM-effekt» på publikumssiden.

Snittet etter 18 serierunder er på 262, bare åtte tilskuere over snittet fra hele sesongen i fjor. Vålerenga er best med 450, mens serieleder LSK Kvinner, som har mistet VM-profilene Ingrid Syrstad Engen og Guro Reiten, er sjettebest med bare snaut 250 i snitt.

– Dette er jo også en av grunnene til at mange synes det er spennende å reise til en mer attraktiv liga, at rammen rundt kampene er annerledes. Og for oss er det som skjer i andre land inspirerende, for eksempel når det kommer over 30.000 på den første kampen mellom Manchester City og Manchester United, sier Jørgensen.

– Er tapet av store profiler en av grunnene til at dere ikke har fått et publimumsløft etter VM?

– Vi hadde selvsagt håpet på det, og profiler er veldig viktig, samtidig har vi sett tidligere at det landslaget gjør ikke har gitt særlig effekt. Men dette er noe av det aller viktigste vi jobber med for tiden. Vi driver med et langsiktig arbeid.

les også

Toppfotball-sjef om Østenstads jenteeventyr: – Fantastisk og trist

Jørgensen er også opptatt av at norsk fotball får på plass et system som gjør at ikke spillere forsvinner uten at klubbene får noe særlig igjen for dem.

– Det er et problem dersom vi utvikler spillere vi ikke får noe igjen for, i og med at det ikke er noen utdanningskompensasjon på kvinnesiden. Utenlandske klubber kan nærmest hente spillere gratis, sier Jørgensen, som mener det er altfor lett for agenter å tilby norske spillere til utenlandske klubber.

CHELSEA-TRIO: Guro Reiten, Maren Mjelde og Maria Thorisdottir er samlet i den engelske hovedstaden. Foto: Harriet Lander – Chelsea FC / Chelsea FC

LSK Kvinner fikk rundt 100.000 kroner for å slippe Guro Reiten til Chelsea, Kolbotn trolig noe av det samme da Karina Sævik gikk til PSG. Det er vekslepenger for de store klubbene, og heller ikke summer som vil løfte de norske i særlig grad.

Jørgensen mener at Norge fremdeles bør ha som mål å ha en liga som er topp fem, seks, syv i verden.

– Vi har en tetthet av jentespillere veldig få land har. England har for eksempel bare 70.000 spillere, mens vi har nærmere 120.000. De blir ikke forvaltet optimalt. Likevel får vi frem toppspillere, og jeg mener vi har en unik mulighet til å bli ordentlig gode i løpet av de neste årene

les også

Reagerer på mangel av kvinnelige trenere: – Vi må skjerpe oss

Solveig Gulbrandsen har nærmere 20 år bak seg i Toppserien og er nå i trenerteamet til Kolbotn. Hun høres ut som en blåkopi av Klaveness og Jørgensen når hun sier at dette er «todelt».

– Jeg føler at vi ikke klarer å fylle opp Toppserien med gode nok unge jenter. For norsk fotball hjelper det ikke bare å ha landslagsspillere ute. Den neste generasjonen trenger matching i den hjemlige serien, sier hun og bemerker at det ikke er alle ligaene der ute som holder et høyt nivå.

STERK START: Stine Hovland (til høyre) og Milan har fått en god seriestart: Først 3–0 borte over Andrine Hegerbergs Roma, så 4–1 over Orobica, der den norske stopperen scoret det siste målet og jubler sammen med landslagsprofilen Valentina Giacinti og Francesca Vitale. Foto: NurPhoto / NurPhoto

– En del av de europeiske ligaene er ganske unge. Vi vet for eksempel at det ikke er noe toppnivå i den italienske ennå. I Frankrike er de beste veldig bra, den engelske ligaen begynner å komme, men det tar litt tid. Vi bør følge med litt på hvor de går.

– Som ung spiller bør man være litt forsiktig, men jeg skjønner jo at Stine Hovland på 28 år går til Milan. Hun får oppleve noe annet og får vært proff med en normal årslønn, sier Solveig Gulbrandsen som innrømmer at hun ser dette gjennom norske briller.

– Jeg er en del av Toppserien og synes det er litt synd at den blir dårligere, samtidig som jeg jo er stolt at vi har vært med på å utvikle Karina Sævik til å bli så god at PSG henter henne.

Rettelse: VG sjekket hvilke utenlandsproffer Norge har med Fotballforbundet, men Aurora Mikalsen, som gikk til Manchester United i forrige måned, var ikke på listen som først ble publisert. Mikalsen ble lagt inn, og ingressen til saken ble rettet opp til at det dreier seg om 19 spillere 10. oktober kl. 18.57.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder