TØFF TID VENTER: Ole Gunnar Solskjær mener United må ha 15 poeng på de seks siste kampene for å bli blant de fire beste. Foto: Cicilie S. Andersen

Kommentar

Nå slipes knivene, Solskjær

Etter tre tap på fire kamper, kan ikke Ole Gunnar Solskjær regne med mye ro frem mot den neste utfordringen. Som heter Lionel Messi.

Solskjær bør i det hele tatt forberede seg på at det kan bli mer støy de neste ukene. Etter tre innledende drømmemåneder er han tilbake i virkeligheten.

Stygge personlige feil ødela da det ble 1–2-tap for andre gang på et par uker på Molineux. Små marginer skilte United fra å begrave kampen de første 20 minuttene, men det er fort glemt i en storklubb.

les også

Solskjær felt av personlige feil: – Det er ikke som matte

Her er det kun resultater som gjelder, og særlig to mann sørget for at Solskjær ikke fikk med seg noe fra Wolverhampton:

Han som kostet en halv milliard og heter Fred lagde uro da han surret med ballen og ga bort utligningen, han som er 33 år, kaptein og heter Young opptrådte som en vilter tenåring, ble utvist og spolerte det meste før en time var spilt.

NYTT TAP: Wolves-manager Nuno takker Ole Gunnar Solskjær for kampen. Foto: Nick Potts / PA Wire

Det blir mer og mer synlig at Solskjær må rydde ganske friskt i spillerstallen i sommer. Sånn sett fremstår prestasjonen han har gjort ved å løfte Manchester United såpass kraftig siden desember stadig større, men, som påpekt tidligere, det samme er fallhøyden hans.

Tap borte for sterke Wolverhampton er isolert sett ingen krise, men tonen er litt annerledes når det skrives og snakkes om Solskjær. Man merker at noe er endret etter at han fikk jobben fast.

Journalistene sliper knivene, forsiktig foreløpig, men de blir fort skarpe i England.

Allerede før dette nederlaget ble det spurt om det virkelig ikke trengtes mer enn tre måneder for at en så stor klubb skulle bestemme seg for hvem som skal styre i tre år. Om hvorfor United ikke kunne vente til sesongen er over, for eksempel for å se hvordan Solskjær takler mer motgang. Om hvorfor ikke United fortsatte prosessen som planlagt, ut sesongen, og brukte litt lengre tid på å meisle ut fremtiden.

les også

Solskjær i møte med Pogba etter uttalelser

– Burde de ikke gått for noen som i det minste hadde noen få sesonger på dette nivået bak seg, som hadde vært litt mindre utsatt for spørsmål og tvil? undrer Miguel Delaney i The Independent.

Italienske, London-baserte Gabriele Marcotti, skriver blant annet for The Times og ESPN, og formulerer seg slik: «På under 20 kamper har nordmannen ikke bare overbevist Woodward og Glazer-familien om at han er den rette mannen, men at hele prosessen kunne legges til side. Det var ingen grunn til å vente til etter sesongen, arvtageren etter Sir Matt Busby og Sir Alex Ferguson var på plass.»

Den siste setningen er selvsagt full av sarkasme. Marcotti helgarderer seg og poengterer at det på ingen måte er sikkert at dette er en feil avgjørelse, men at han har inntrykk av at beslutningen handler «mer om følelser og intuisjon enn kald, hard logikk».

les også

Nå trengs mer Solskjær-magi

Selvsagt er Solskjær en sjanseansettelse, som omtrent alle andre ville vært, og Manchester United lyktes ikke med dem som så mindre risikable ut, Louis van Gaal og José Mourinho.

Solskjær har 11 seire, to uavgjort og bare to tap på 15 Premier League-kamper. Fortsatt kan det bli en plass blant de fire beste, uvirkelig da han tok over. Fortsatt skal det spilles kvartfinale mot Barcelona i Champions League, heller ikke det lett å se for seg midt i desember.

Louis van Gaal mener den norske manageren har vært like defensiv i tankegangen som Mourinho var før nyttår. De fleste tall tilsier at van Gaal tar feil, og mot Wolverhampton var i hvert fall Solskjær veldig langt unna feig, bare offensiv og modig.

Stillingen var 1–1 da Ashley Young fikk to gule kort på fem minutter. De fleste managere ville gjort om fra tre til fire mann i forsvar, i et forsøk på å beholde det ene poenget. Solskjær ville ha alle tre, kanskje var det grunnen til at han endte med null.

Han kastet inn Phil Jones, fortsatte med tre bak, og lenge så det vellykket ut. United styrte med ti mann, og var i nærheten av et eller annet da Wolves fikk sin første sjanse etter pause. Hverken Phil Jones, en passiv og redd David de Gea eller Chris Smalling greide å rydde unna.

Hjemmelaget tok ledelsen, og uten fysikken til Lukaku på banen (merkelig Solskjær-bytte) var United langt mindre skumle, særlig siden Paul Pogba heller ikke viser frem den samme offensive kraften som tidligere i år.

I FA-cupen på denne banen leverte United sin dårligste kamp under Solskjær. Denne gangen sendte manageren ut laget i en 3–5–2-formasjon, og det ga et mye større offensivt trykk. Formsvake Matic og Herrera (skade) var ute, PSG-heltene Fred og Scott McTominay inne.

Rashford var ankelskadet, Romelu Lukaku tilbake, og han burde sendt United foran allerede etter fem minutter.

Trond Johannessen, journalist, internasjonal fotball.

Diogo Dalot kom seg fri på høyresiden, innlegget var praktfullt, men Lukaku misbruker for mange store sjanser. Han må kunne styre slike headinger, ikke bare treffe ballen. Belgieren er større og sterkere enn de fleste, men av hans 15 mål i serie og cup denne sesongen har bare to kommet med hodet, og dette var et nytt eksempel på hvorfor.

les også

Skal Solskjær bli en suksess, er han nødt til å vinne en av disse to

Isteden var det noe undervurderte Scott McTominay som fikset ledermålet med en strålende markkryper fra 20 meter, før Jesse Lingard viste at heller ikke han er god til å score med hodet. Så surret Fred etter en lite vennlig pasning fra De Gea, begynnelsen på en ny nedtur for Solskjær.

McTominay var centimeter unna sitt andre mål, så kom utvisningen og neste onsdag kommer Lionel Messi.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder