Joshua King, her avbildet mot Panama, har liten sans for hvordan han fremstilles i mediene.
Joshua King, her avbildet mot Panama, har liten sans for hvordan han fremstilles i mediene. Foto: Bjørn S. Delebekk

Stjernen er en sutrekopp!

FOTBALL

Joshua King er glad i å kreve at han selv bør få mer respekt. Men hvor mye respekt utviser 26-åringen overfor andre?

kommentar
Publisert: Oppdatert: 11.10.18 20:28

Journalister er vel ikke yrkesgruppen som sto først i køen da evnen til å ta selvkritikk ble utdelt, og det kan godt være at ikke alle spørsmål som er stilt til Norges største spiss-stjerne har vært like intelligente.

Men sammenligner man antallet episoder der Joshua King klager over pressen med hvordan omtalen av ham faktisk har vært, er det litt vanskelig å se at det er grunnlag for sutringen.

Har King vært utsatt for presseetiske overtramp?

I tilfelle: Hvilke?

Det kan sikkert være en og annen vinkling som kunne vært bedre, men jeg kan i farten ikke komme på et eneste tilfelle som får det til å rykke i «vær varsom-foten».

Ser man på episodene som har fått Joshua King til å kvesse kniven mot omtalen av seg selv, er snarere en uforståelig hårsårhet fellesnevneren i reaksjonsmønsteret.

Og spissen ser dessverre ut til å ha enveis-oppfatning av hvordan begrepet «respekt» bør fylles med innhold.

Ta episoden med Erik Thorstvedt, for eksempel.

Han har 218 kamper for Tottenham i beltet, i tillegg til 97 landskamper. Nå er Thorstvedts jobb å ytre meninger om fotball på tv, noen han mildt sagt må sies å være kvalifisert til å gjøre.

I august i fjor brukte Thorstvedt ordet «flaks» om Kings målform, i kjølvannet av 16 scoringer i 2016/2017-sesongen. Man kan være enig eller uenig i den vurderingen, men det er hevet over tvil at eks-keeperen kunne belegge påstanden med et gjennomtenkt resonnement. Konklusjonen bygget på en nitid analyse, der detaljene i Bournemouth-spillerens prestasjoner var brutt ned.

Hvordan reagerte så King?

Ved å uttale at «Jeg kaller ikke “eksperter” i Norge for eksperter. De har bare meninger, og det er jobben deres. De får betalt for å snakke tull».

Det biter seg vel litt i halen at King i det ene øyeblikket uttaler seg så nedlatende overfor andre, og i det neste etterlyser at han selv fortjener mer respekt, for eksempel etter Island-kampen.

Dessuten skulle historien vise at antallet ligascoringer fra King ble halvert i sesongen etter Thorstvedts analyse.

Journalister skal selvsagt tåle at King offentlig ytrer misnøye med det som skrives om ham.

Han kan muligens ha et poeng i at det han har prestert, som for all del er imponerende, kunne utløst enda mer hjemlig jubel i spaltene.

Men er det dekning for at han behandles som en klovn?

Eller handler dette i bunn og grunn om at King selv bør utvise litt mer forståelse for medienes rolle?

I en tilværelse som en ytterst privilegert fotballspiller, er det å skulle forholde seg til en uavhengig presse, som forbeholder seg retten til å være kritisk og ikke lar intervjuobjektene diktere hva det stilles spørsmål om, faktisk noe som følger med gamet.

Han må selvsagt få mene at det forekommer «veldig mange dumme spørsmål», men det er ikke synonymt med at King er noen fasitmaker over hva som er et smart og et ikke særlig smart spørsmål.

Og er engelsk presse egnet som gråtekone hvis du er frustrert over journalistfaglige valg?

Å være en kjent idrettsprofil innebærer interesse fra folk flest rundt hvem du er, og da blir det for enkelt å sable ned alle samtaleemner i det offentlige rom, dersom de ikke bare handler om det rent sportslige.

Kanskje har denne holdningen sammenheng med at han har bodd så lenge i England. Jeg har selv fulgt Premier League tett som korrespondent, og fikk etter hvert utslett av hvordan pr-apparatet i klubbene har transformert spillerne til retoriske roboter, der de standardiserte uttalelsene like gjerne kunne vært skrevet ut som sovemedisin på blå resept.

Det som gjør denne diskusjonen litt paradoksal, er jo at King ikke er robot-materiale.

Han er en type med egenart, i tillegg til å være en svært begavet fotballspiller. Da er det så synd at han stadig velger det hårsåre sporet.

Her kan du lese mer om