FAR OG SØNN: Lionel Messi så litt salig ut der han sto med sønnen Thiago, tre kvarter etter at Champions League-finalen var avgjort. Foto: ,

Finaleblogg fra Olympiastadion: Det var ikke Messis finale. Men det var Messis triumf.

BERLIN (VG) (Juventus – Barcelona 1-3) To og et halvt år gamle Thiago Messi fikk være lenge oppe i  går kveld.

  • Trond Johannessen
  • Bjørn S. Delebekk

Artikkelen er over fem år gammel

SYMBOLSK FEIRING? Her planter Barcelona-trener Luis Enrique et Barcelona-flagg i midtsirkelen på Olympiastadion. Foto:Dylan Martinez,Reuters

Det nærmet seg midnatt da pappa Lionel og Barcelona-spillerne tuslet lykkelige i garderoben på Olympiastadion i Berlin. De ville ikke slutte å feire. Det var sesongens deiligste dag, sesongens tredje triumf – og den største av dem alle.

Barcelonas supportere hadde selvsagt heller ikke lyst til å forlate den praktfulle arenaen, der den fjerde Champions League-seieren på ti sesonger ble sikret.

Les også: Kopierte 37 år gammel historie

Midtstopperveteranen Gerard Pique klippet og klippet for å få med seg alle nettmaskene nede i Barcelona-svingen, og 2-1-scorer Luis Suárez var ikledd uruguayanske farger, snakket i telefonen, tok bilder med barna og dyrket øyeblikket for alt det var verdt for ham, ni måneder etter at han var klodens mest forhatte spiller. Suárez var sistemann som forlot festen.

Klubblegenden Xavi ble båret på gullstol av midtbaneetterfølgeren Ivan Rakitic, Neymar så ut som Karate Kid der han hoppet rundt med «100% Jesus» på pannebåndet – og trener Luis Enrique grep et Barcelona-flagg som han til slutt plantet resolutt i midtsirkelen.

Var det litt symbolikk over akkurat det? Ville treneren fortelle at «jobben er gjort – her var jeg»?

Etterpå svarer Enrique at han er usikker på fremtiden. Tre pokaler til tross; den første sesongen i Barcelona har ikke bare vært enkel for treneren. Forholdet til Lionel Messi har vært anstrengt, og er det fortsatt. Tidligere i sesongen virket det som om han hadde et behov for å vise hvem som er sjefen, men kanskje dro Enrique det litt for langt, som da han krasjet med Francesco Totti som Roma-trener? Mye tyder på det.

Uansett hva som skjer er det ingen som kan ta fra ham at han i 2015 ledet Barcelona til trippelseier. Mer er det ikke mulig å forlange, og kanskje orker han ikke lenger å være trener for en klubb der den største stjernen er større enn han som styrer laget.

DØDELIG TRIPPEL: Disse tre har vært umulige å stoppe denne våren, og Luis Suárez, Lionel Messi og Neymar sikret seg den største pokalen. Foto:Patrik Stollarz,Afp

Men det er og blir Lionel Messi som skal ha det meste av æren for at sesongen endte som en evig triumfferd. Selv om det kanskje ikke ble Messis Champions League-finale, så var dette Messis seier. Igjen.

Det er han som har snudd alt på hodet. Det var ganske mange som tvilte på Messi for 11 måneder siden, etter tapet i VM-finalen mot Tyskland. Vel ledet han Argentina hele veien, men han var ikke briljant på samme måte som før, Barcelona hadde tapt alt under vårsesongen, og trenden fortsatte utover høsten.

Cristiano Ronaldo var enorm i Real Madrid, Messi ikke så dominerende i Barcelona, misfornøyd med systemet til Luis Enrique, tydelige frustrert – og ved årsskiftet endte det i full konfrontasjon.

Les også: Kanskje trengte Barcelona en krise?

Men så snudde det. Kanskje fikk han også litt drahjelp av Cristiano Ronaldo? Forfatteren av Messi-boka, Guillem Balague, mener bestemt det.

For det som skjedde under FIFA-gallaen i Zürich 12. januar skal ha motivert Messi voldsomt. Ronaldo vant Gullballen for andre år på rad, men ikke bare det; Real Madrids superstjerne brølte ut sin vanlige scoringsgest på scenen, noen meter foran Messi. «Det var nok ikke så lurt av Cristiano. Dette motiverte Messi voldsomt,» sier Balague på pressesenteret i Berlin – og forteller at han har gode kilder på at argentineren ble vanvittig tent av at Ronaldo valgte å feire Gullballen på denne måten.

THE WINNER TAKES IT ALL: Juventus-spillerne ble «standing small» da Barcelona-leiren løftet pokalen, men italienerne kan være meget godt fornøyde med sesongen, tross alt. Foto:Bjørn S. Delebekk,

Neste gang det blir januar er det Messi som skal hente Gullballen, for femte gang.

Han har gått på en streng diett, søvnvanene er endret og han har fått mer overskudd, mener Guillem Balague. Samtidig har Barcelona endret til en spillestil som passer Messi bedre. Argentineren har svart med å levere et av de sterkeste halvårene fotballhistorien har sett. De fleste trodde vel at han skulle herje i Champions League-finalen også. Det skjedde ikke.

Men hvis du mener han var usynlig, er det feil. Han var bare litt mindre synlig enn vanlig, og mistet ballen litt oftere enn vi er vant til å se. Messi var ikke fantastisk på Messi-skalaen, men fremdeles veldig god på den menneskelige skalaen.

Les også: Her er alle Messi-finalene

DRØMMESTART: Ivan Rakitic (til venstre) har sendt Barcelona i ledelsen, og feirer med Neymar, Iniesta og Messi. Foto:Odd Andersen,Afp

Og han var hovedgrunnen til at 1. omgangen så ut som den gjorde, til at Juventus følte seg tvunget til å ligge veldig lavt. «Juve» var livredde for at Messi skulle få rom å boltre seg, og det syntes hver gang han var i nærheten av ballen. Juventus kneblet ham ganske bra, men det var Messi som skapte sjansen som ga 1-0, og det var Messi som skapte sjansen som krevde en feberredning av Gigi Buffon for å unngå 2-0.

Det ble ekstremt lang vei til mål for Juventus. Noe måtte gjøres etter pause. Det åpnet seg, Messi fikk bedre plass og begynte med et deilig «dobbeltveggspill», med både Suárez og Neymar. Men skuddet gikk utenfor. Isteden scoret Juventus, litt ut av ingenting. Álvaro Morata satte inn en retur og i en timinuttersperiode var den spanske storfavoritten rystet.

RYSTET BARCELONA: Andrea Barzagli, Álvaro Morata og Stephan Liechtsteiner feirer 1-1-scoringen. Foto:Frank Augstein,Ap

Da kom målet som mer enn noe viser at dette er et nytt og annerledes Barcelona, et mer direkte lag og symptomatisk var det Ivan Rakitic, han som scoret det første, som satte opp Messi med en strålende pasning. Nummer 10 stormet mot mål, vrikket seg fri, skjøt og presset frem Buffon-returen som endte med at Suárez banket inn 2-1-målet.

Ting var på plass igjen. Og Juventus kunne ikke reise seg en gang til. Barcelona var for gode.

Messi hadde tilsynelatende ingen problemer med at det var andre som sto for scoringene, og sånn sett var det én mann som kanskje hadde enda mer behov for denne store kvelden. Det var 347 dager siden Luis Suárez bet Italias (og Juventus’) Giorgio Chiellini i skulderen, ble kjeppjaget fra VM i Brasil, latterliggjort, ydmyket og utestengt i fire måneder.

Barcelona brydde seg ikke, og betalte Liverpool 750 millioner kroner for angriperen. «Vi var litt usikre på om han ville passe inn,» innrømmet trener Luis Enrique på pressekonferansen i natt. Men det var ingenting å frykte. Suárez har levert igjen, uegoistisk og hardtarbeidende – og gjenreisningen ble kronet med den avgjørende 2-1-scoringen i Champions League-finalen. Det hele var over da Juventus tok av seg alle sikkerhetsbeltene på overtid, og Neymar pyntet på sluttresultatet idet dommeren blåste av.

MÅTTE TRØSTES: 22 år gamle Paul Pogba la armen rundt 14 år eldre Andrea Pirlo, som kan ha spilt sin siste kamp for Juventus - og som ikke klarte å holde tårene tilbake da det hele var over. Foto:Darren Staples,Reuters

Etterpå gjør det litt vondt å se Andrea Pirlo oppløst i tårer. Denne finalen betydde så enormt mye for 36-åringen som fikk lite til før pause, men løftet seg i 2. omgang, og var på hugget etter at Juventus utlignet. Men det endte med hans andre tap på fire Champions League-finaler, og det føltes nesten som det var litt symbolikk i Pirlo-tårene også. Kanskje var det hans siste kamp for Juventus. «Jeg vet ikke,» sa trener Max Allegri om Pirlos fremtid.

Les også: En gigant er tilbake

Det var i hvert fall godt å se at at Pirlo kom seg ganske raskt. Det var fint å se ham arm i arm med Xavi, Barça-kapteinen som ble byttet inn et snaut kvarter før slutt. To av det siste tiårets aller største, og da Xavi løftet pokalen, som det siste han gjør i Barcelona, sto Pirlo og applauderte.

PÅ PLASS I BERLIN: Trond Johannessen. Foto: ,

Ingen i Juventus har grunn til å henge med hodet. Da spillerne gikk rundt og takket sine fantastiske supportere, gjorde de det som et vinnerlag. Juventus vant serien og cupen, og gikk til Champions League-finalen mot de fleste odds.

Den første dagen Allegri var på Milan-jobb ble bilen han satt i møtt med egg, spyttklyser og spark. Ingen ville ha denne mannen, han som ikke engang hadde greid å bruke Andrea Pirlo i Milan. Hva i all verden skulle han gjøre i Juventus?

Så fullstendig feil kan supportere ta.

Max Allegri har utrettet alt, tilført taktisk klokskap til det jagende og intense laget Antonio Conte skapte, og gjort Juventus til en europeisk maktfaktor igjen.

Og det er ingen skam å tape for Barcelona.

Se mer statistikk for Champions League på VG Live.

Mer om

  1. Champions League
  2. Internasjonal fotball

Flere artikler

  1. Finaleblogg fra Berlin: «Kanskje Barcelona trengte en krise?»

  2. Messi og Neymars klare tale: Suárez burde vært på Gullballen-pallen

  3. Dette er de ti nominerte til «årets fotballspiller» i Europa

  4. Enriques Barcelona-suksess: Bedre trent og ny Messi-rolle

  5. Barcelona til finalen etter ny «MSN»-oppvisning

Fra andre aviser

  1. Suárez fra skurk til helt: - Familien min har lidd med meg

    Aftenposten
  2. Suárez' utrolige statistikk: Scorer like mye som hele Arsenal til sammen

    Aftenposten
  3. Lionel Messi vant Gullballen for femte gang: - Ville heller vunnet VM

    Aftenposten
  4. Lionel Messi vant Gullballen for femte gang: - Ville heller vunnet VM

    Bergens Tidende
  5. Suárez' utrolige statistikk: Scorer like mye som hele Arsenal til sammen

    Fædrelandsvennen
  6. Suárez, Messi eller Ronaldo? Torsdag kveld kåres Europas beste

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no