TRIKSER I VIF: Nasra Abdullah (til høyre) varmer opp sammen med lagvenninnene i Vålerenga på treningsfeltet ved Valle Hovin. Fra venstre: Rebecca Angus, Camilla Christensen og Emelie Erlandsson. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Landslagsspillere med minoritetsbakgrunn: 24 menn - 1 kvinne

Landslagstrener: - En ufordring for fotballen

NFFs kvinnesjef om integrering: - Kan bli langt flinkere

VALLE (VG) På herresiden av norsk toppfotball er spillere med etnisk minoritetsbakgrunn mange. På kvinnesiden er de nesten ingen.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Faktisk er det kun Vålerenga-spiller Nasra Abdullah (28), som VG skriver om i dag, som står registrert med én A-landskamp for Norge.

En gjennomgang av de siste landslagstroppene som er tatt ut på herre- og kvinnesiden, viser også en tydelig skjevhet.

* Av 146 spillere på herresiden (fra A-landslag til G16) hadde 24 spillere etnisk minoritetsbakgrunn.

* Av 107 spillere på kvinnesiden (fra A-landslag til J16) hadde 1 spiller etnisk minoritetsbakgrunn (på J17-landslaget).

Kenyanskfødte Abdullah spilte seg gjennom flere aldersbestemte landslag på vei opp mot A-lagsdebuten. En av trenerne hun har hatt er Jarl Torske, tidligere landslagstrener på J19, nå assistenttrener for herrenes U21-lag.

- Jeg tror ulikheten kommer av at foreldregenerasjonen i innvandrermiljøene kommer fra nasjoner hvor fotball er en gutteting. Det er helt greit og legitimt at gutter spiller fotball, mens det ikke er like greit for jenter, sier Torske til VG.

VG-KÅRING: Hvem mener du er Fotball-Norges største integreringsildsjel?

Han hadde J19-landslaget i 14 år før han skiftet over til det aldersbestemte landslaget på herresiden.

- Vi ønsker å flagge at vi er en arena for begge kjønn, og vi har kommet langt der med spillere med etnisk norsk bakgrunn, men blant spillere med etnisk minoritetsbakgrunn har vi noe vi ikke klarer å få tak på, sier Torske.

- Jeg mener dette er en utfordring for norsk fotball, en utfordring som først og fremst må løses i lokalsamfunnene og på klubbnivå, fortsetter han.

- Ønsker å rekruttere i alle lag

Spillere som Mohammed Abdellaoue, Daniel Braaten og Tarik Elyounoussi har etablert seg på herresiden - og til tider dominert på det øverste nivået.

- Forskjellen er veldig tydelig. Vi ønsker at flere jenter med minoritetsbakgrunn skal spille fotball, men vi opplever at de faller av. Mitt inntrykk er at noen miljøer er spesielt opptatt av utdanning og at jentene skal ha det på plass. Det gjelder også etnisk norske, men vi er opptatt av at jentene skal kunne kombinere skole og fotball, sier fagsjef for kvinnefotball i Norges Fotballforbund (NFF), Gøril Kringen, til VG.

Hun mener NFF fortsatt har et stykke å gå i arbeidet med å få frem flere kvinnelige fotballspillere med etnisk minoritetsbakgrunn.

- Vi er dyktige med fra jentene er 18-19 år, men kan bli langt flinkere nedover. Det er først og fremst et ressursspørsmål, sier Kringen, og legger til:

ULIKHETER: Gøril Kringen, fagsjef for kvinnefotball i NFF, mener forbundet fortsatt har en jobb å gjøre for å få med flere kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn. Foto: Erlend Aas, NTB Scanpix

- For oss er det prioritert og sterkt ønskelig at jentene kombinerer utdanning og satsing på fotball. Det lykkes vi i stor grad med. Vi ønsker å rekruttere fra alle lag i befolkningen, ikke minst for å få frem forbilder og toppspillere på jentesiden.

Involvert i integrering

Abdullah har selv jobbet med idrettsintegrering for jenter med minoritetsbakgrunn gjennom et prosjekt i Rælingen kommune. Blant annet satte hun opp en egen treningsgruppe for minoritetsjenter.

Da var oppmøtet godt, forteller hun.

- Det vi så der, var at enkelte av jentene falt fra da de kom tilbake til sine respektive klubber og lag. De synes det var greit å være i denne gruppen, men følte kanskje at det manglet litt trygghet når de kom på et lag, selv om dette var med andre jenter de gikk på skole med, sier Nasra Abdullah.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder