KONTROVERSIELL: Nicki Bille Nielsen signerte for Rosenborg 3. januar 2013, her mot Haugesund samme sesong. Den danske angriperen har vært forfulgt av utenomsportslige episoder de siste årene. Agenten Jozo Palac fasiliterte overgangen. Foto: Bjørn S. Delebekk/Marcus Ericsson, Bildbyrån

Kommentar

Fotballens agenthodepine: Parasittenes parademarsj

Mens milliardgaloppen eskalerer i ekspressfart, er reguleringer for fotballagenter blitt borte. Er det rart det er cowboytilstander i bransjen?

Historien om Nicki Bille Nielsens overgang til Rosenborg, som VG kunne publisere fredag, burde ryste alle som er opptatt av sidene ved fotball som ikke handler om VAR eller den beste høyrekanten.

Gjennom dokumentlekkasjen «Football Leaks» er det fremkommet utallige eksempler på hvor mye råttenskap som finnes på agentsiden. Og ennå er det diverse etterforskninger vi ikke kjenner utfallet av.

les også

RBK reagerer på agentens dobbeltspill: – Ikke bra

I saken som involverer Rosenborg, gir korrespondansen et ekkelt innblikk i en ugrei verden.

Kynisk, utspekulert og med egeninteresse tydelig klistret i pannen, ble det utført et dobbeltspill, der den kjøpende, norske klubben ikke skulle få vite om at agenten fikk penger fra flere kanter.

Det er selvsagt helt uakseptabelt.

Sett med norske briller er saken oppsiktsvekkende fordi den kommer så tett på. Men om vi ser den i sammenheng med hva som ellers er fremkommet, fremstår det åpenbart at dette er en bransje med altfor mye rusk.

Og nå er spørsmålet om forsøk på å rydde opp kommer til å lykkes.

Et større reformarbeid er på trappene, der systemer for honorartak, en formell lisens og bedre representasjonsregler er på blokka.

Kanskje kan det bli innført fra 2020/21.

Bakteppet her er at det tidligere fantes en FIFA-lisens for agenter, som det ble ansett at ikke fungerte godt nok. For fire år siden ble markedet i praksis deregulert, slik at det ikke lenger fantes formelle lisenskrav for å kalle seg agent.

Men hvordan en ny lisens vil fungere, er inntil videre et åpent spørsmål.

De siste årene har antallet «mellommenn» gått i taket, og en rapport fra UEFA har konkludert med at 13 prosent av astronomiske summer har havnet i lommen til agenter.

Samtidig viser tallene at det slett ikke er noen jevnt fordelt lønnsfest. Storfisker som Jorge Mendes og Raio Minola, som representerer de store stjernene, er eksempler på muskelmakten i en bransje med ulike vektklasser.

FIFA-tall fra 2013-19 viser at 6,3 prosent av overgangene utløste over halvparten av de utbetalte agenthonorarene fra klubbene, ifølge nettstedet Lawinsport. Normalnivået på et agenthonorar ligger mellom 10.000 og 100.000 dollar, fremgår det, altså en helt annen klasse enn fantasillionene rundt de største overgangene.

Spørsmålet som stilles er nå hva slags utfall det vil få, med en ny FIFA-lisens på plass, med for eksempel et hardt tak på 3 eller 5 prosent.

Én av teoriene er at de store blir enda større, mens det blir en voldsom avskalling i bransjen.

Her er det vrient å komme med noen fasit, men det fremstår åpenbart at åpenhet er en nøkkel, at det må bli tydelig hvem man representerer og at systemer og kontrollrutiner må forenkles og effektiviseres.

Det er nemlig ikke til å leve med at en mellommann skal få forsyne seg så grovt som vi litt for ofte ser i dag.

Businessen har fått løpe løpsk for lenge nå. Det er tid for å dra hardt i brekket!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder