TENKTE PÅ PAPPA: – Det gikk noen tanker gjennom hodet da jeg sto der i spillertunnelen, sier Vilde Bøe Risa om VM-debuten i møte med VG tirsdag. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Landslagsspiller Bøe Risa om sin døde pappa: – Jeg vet at han ville vært stolt

ANTIBES (VG) Vilde Bøe Risa mistet faren sin brått en maidag i 2013. Seks år senere er pappa Terje Risa fortsatt med når 23-åringen lever fotballdrømmen med kvinnelandslaget i VM i Frankrike.

Det var aldri noe tema rundt middagsbordet at pappas Vilde skulle bli fotballspiller, proff og spille på landslaget, men det var målet som styrte alt jenta foretok seg. Alle valg, så mange tøffe prioriteringer i ungdomsårene –alt for å bli så god som mulig.

Nå sitter hun her på det flotte hotellet Beachcomber French Riviera i Antibes, har spilt sin 20. landskamp som 23-åring og fått sin debut i et VM. Og onsdag kveld venter hjemmefavoritten Frankrike i sommervarme Nice. Det blir ikke bedre, du får knapt noen tøffere utfordring i fotballen.

Vilde Bøe Risa var i himmelen etter 3–0 mot Nigeria i åpningskampen.

– Det slo meg da jeg var i ferd med å gå ut på banen mot Nigeria at nå er det «bare» mamma som sitter på tribunen, men sånn er det, og det har jeg akseptert. Det gikk noen tanker gjennom hodet da jeg sto der i spillertunnelen, innrømmer en ærlig Bøe Risa etter drømmestarten i Reims.

VGs VM-studio: Siste nytt om fotball-VM i Frankrike

For det var én ting som manglet, pappa Terje, han med rundt 90 kamper for Brann. Han som trente henne i barne- og ungdomsårene og lærte henne det meste om fotballen.

– Dette er det største jeg kan oppleve som fotballspiller, og at jeg kan få oppleve det allerede nå setter jeg veldig pris på. Jeg vet at han ville vært stolt. Jeg skjønner det når jeg snakker med venner av pappa og venner av mamma som sender meldinger og sier nettopp det, sier 23-åringen og innrømmer at hun er ganske stolt av seg selv fordi hun har klart det.

– Jeg har hatt litt motgang i livet med både korsbåndskade og ham, så at jeg klarte dette i så tidlig alder tror jeg flere er stolte av. Jeg er ikke i mål, jeg er ikke ferdig. Jeg skal holde på noen år til.

les også

Alle snakker om Hegerberg – men her er det full ro

La oss ta «han» først. Faren Terje døde brått 21. mai 2013 bare 52 år gammel under sykkelløpet Skjærgårdsrittet på Sotra utenfor Bergen. Hjertet sviktet.

Korsbåndskaden kom før EM i 2017. Da hadde Vilde fått den fantastiske beskjeden av landslagstrener Martin Sjögren at hun ville bli tatt ut i EM-troppen til Nederland. Det skulle gå ett år før hun var tilbake på banen igjen.

Hun har egentlig fått sine nedturer både på og utenfor banen, Vilde Bøe Risa. Det er derfor vi spør om hun har en indre dialog med faren sin av og til.

PAPPA RISA: Klassisk oppgjør på Vestlandet i 1985. Branns Terje Risa (t.v.) i duell med Viking-spiller Nils Ove Hellvik i sort/hvitt-tiden. Foto: Tore Berntsen

– Det er mange som spør om det, om jeg tenker på han eller snakker med ham. Nå er det seks år siden han døde. Du blir vant til det og tilpasser deg. Nå er det mamma jeg har. Det blir mer sånn at jeg innimellom kan føle at «nå skulle jeg ønske at han var en del av det», eller kunne ønske at han så meg og hva jeg fikk til og oppnådde. Det er sjelden jeg tar ham inn i hverdagen. Det blir mest hvis det skjer store ting eller triste ting.

Hun kan jo dele noe med fotballkjæresten Andreas Vindheim, skjønt det blir jo ikke enklere når han forlater Sverige og Malmö til fordel for Sparta Praha i Tsjekkia. Bøe Risa spiller til daglig i Göteborg FC.

– Det er jo kjekt for ham. Vi har snakket om at vi har bodd fra hverandre i fire år og blitt enige om at nå satser vi på hver vår karriere og ser hvor langt det går for begge to. Det var hans valg for å bli en bedre fotballspiller, og det støtter jeg han helt og fullt i. Jeg tror det blir bra for ham. Han trengte noe nytt, han har vært lenge i Sverige. Dette er større, det er bedre fasiliteter og et steg opp samtidig som han får spille. Jeg tror det blir bra for ham.

– Men blir det bra for deg i Göteborg hvor du har din jobb?

– Selv om vi begge bodde i Sverige så var det tre timer å kjøre i bil for å møte hverandre. Det blir litt mye når du bare har 24 timer på å se hverandre. Det blir ikke nærmere, men kanskje mer fleksibelt. Det blir Tsjekkia nå, men det går bra det, sier Bøe Risa.

Så får hun glede seg over at mamma Agathe er med på «eventyret» her i Frankrike nå. Moren så VM-debuten i Reims, hun sitter på tribunen her i Nice onsdag kveld - og hun er klar for å returnere hvis Norge gjør jobben og kommer seg videre fra gruppespillet.

I datteren ser hun så mye av mannen, for likhetene er mange, skal vi tro datteren.

– Jeg tror vi er ganske like, egentlig. Han var liten og hadde overblikket - han også. Han spilte sentral midtbane og likte å slå dødballer. Mamma sier at vi løper helt likt. Jeg vet jo ikke helt hvor god han var, men med så mange kamper for Brann så må han jo ha hatt noen kvaliteter på fotballbanen.

Det har datteren også. Det er derfor hun i tillegg har vært kaptein på flere landslag opp gjennom karrieren. Og der ligger også målet.

– Jeg har vært heldig, men ambisjonene mine er å spille på øverste internasjonalt nivå i flere år og dominere der. På sikt har jeg alltid vært en kapteinstype, så om noen år så tror jeg det kunne vært veldig spennende for meg. Jeg får ta lærdom av Maren (Mjelde) nå. Det ville vært det ultimate: å lede Norge i et mesterskap som Maren gjør med stil nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder