Ada Hegerberg har forlatt landslaget. Nå lader Martin Sjögren opp til VM uten spilleren som er kåret til verdens beste på kvinnesiden. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Kommentar

Verkebyllen mellom Hegerberg og NFF: Timingen er skrekkelig

For alle som drømmer om en raskest mulig retur for Ada Hegerberg til landslaget, er det dårlig nytt at hun utdyper angrepet på Norges Fotballforbund akkurat nå.

I et ordskifte som fremstår fryktelig polarisert, er det én ting som er temmelig åpenbart: Lukten av fredspipe fremstår enda mindre realistisk etter Hegerbergs intervju med Josimar i samarbeid med Morgenbladet.

Det er i seg selv positivt at kritikken mot forbundet omsider konkretiseres litt.

Men veldig mange vil nok spørre seg om hvorfor spissen gjør dette akkurat nå. Hun har hatt utallige muligheter, men velger å ta oppgjøret rett før VM.

les også

Ada Hegerberg: – Jeg hadde mareritt etter å ha vært med landslaget

I den grad man fortsatt håpet at forsoning skulle være mulig å nå, er det grunn til å frykte at timingen vil helle ytterligere bensin på bålet, og at relasjonen mellom Hegerberg og sentrale personer i landslagstroppen vil forverres.

Det skyldes naturlig nok at dette vil bli oppfattet som støy, på et tidspunkt da miljøet ønsker konsentrasjon om å prestere best mulig i et mesterskap. Her er det åpenbart publiseringstidspunktet som er det avgjørende, og det kan umulig være overraskende at det vekker reaksjoner at noe som kommer nå blir arenaen for oppgjøret. Det blir jo ekstra tydelig av at Martin Ødegaard, som ikke er kjent som noen verbal kriger i det offentlige rom, nå går direkte ut mot timingen for dettte.

Kanskje kan saken ha en kortvarig samlende effekt på dem som skal spille, gjennom ytterligere krampedyrking av begrepet «Sterkere sammen».

les også

Ada Hegerberg har fått ny VM-jobb

Men antar man det overordnede perspektivet, at det et eller annet sted MÅ ligge en løsning som fører den beste spilleren tilbake til landslaget, er det trist å se hvor fastlåst situasjonen er.

Og om vi legger tidspunktet til side, etter å ha understreket at Josimar skal ha all ære av å ha fått intervjuet en hel bransje traktet etter, gjør substansen i de nye opplysningene saken enda mer komplisert.

I sosiale medier og kommentarfelt er det fryktelig mange bastante oppfatninger, om en sak som åpenbart har en rekke sider. Derfor blir det like dumt å sette to streker under «primadonna», som å utelukkende mene at «sjåvinisme» eller «lederamatørskap» vanskeliggjorde landslagslivet for en særs ærgjerrig fotballspiller.

les også

De jakter medalje og fortjener ikke Hegerberg-mas

Ada Hegerbergs utdypende ord forsterker inntrykket av at det ikke var én enkelt utløsende faktor, men at hun opplevde at hennes ekstreme nidkjærhet for å bli best ikke hadde nok klangbunn i ledelsen og det sportslige opplegget. Dessuten har hun åpenbart opplevd det som et problem at den kollektivistiske tankegangen i for liten grad åpnet for at hun fikk være seg selv og kunne utvikles i miljøet på egne premisser.

Dette er synspunkter og opplevelser det er umulig å ha kategoriske oppfatninger om utenfra. Som i de fleste konflikter er det trolig et samspill av faktorer, der ikke en enkelt part utelukkende er å klandre, som gjør situasjonen fastlåst.

Men det er all grunn til å ta Ada Hegerbergs opplevelser på dypeste alvor.

les også

Minis gufs fra fortiden: Fomler med reversen

Det er et lederansvar å skape forutsetninger for at ulike personligheter kan trives. Den verste bjørnetjenesten NFF kan gjøre, er om de inntar en paternaliserende holdning og innbiller seg at det bare er Hegerberg som har skapt problemene.

Hvis en spiller har fått mareritt etter å ha vært med på landslaget, er det noe som absolutt ikke bør kimses av.

Dersom man skal prøve å nøste litt, med de forbehold som er nødvendige, er det noen nøkkelpoenger å trekke frem:

  • Norge mistet en fremskutt posisjon på kvinnesiden, og det er grunn til å spørre om man var tilstrekkelig påskrudd fra forbundets side. Mye tyder på at så ikke var tilfelle, og at derfor over tid kan ha vært grunn for Hegerberg til å bli frustrert.
  • Samtidig er det liten tvil om at NFF har tatt tak i flere ting de siste par årene, at bevisstheten om kvinnenes verdi fremstår markant økende og at det under dagens regime er et helt reelt ønske om å gi kvinnelige fotballspillere de sjansene de fortjener.
  • Noen personlige relasjoner har tydeligvis vært vanskeligere enn andre, og det foreløpig uløste spørsmålet er om det finnes noen kort i stokken som kan få Ada Hegerberg til tenke annerledes på et eller annet tidspunkt.

Akkurat nå er den jokeren vanskelig å finne med dagens kabal, og derfor vil nok veldig mange irritere seg over at Hegerberg-krangelen kommer opp igjen, så lenge det ikke er utvikling.

Hvorfor skal så mye handle om Ada Hegerberg nok en gang, mens man helst vil ha fokus på dem som faktisk skal spille for Norge den kommende tiden?

I realiteten er det nok bare å erkjenne at denne verkebyllen er så stor, at temaet vil returnere igjen og igjen, inntil man eventuelt finner en løsning.

Vi er nemlig der at hun som er kåret til best i verden sier hun savner å spille for landet sitt, men ikke for forbundet. Og det er en situasjon alle taper på.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder