BEKYMRET BLIKK: Ole Gunnar Solskjær har fått noe å tenke på etter de to siste kampene. Foto: ANDREW YATES / X03469

Kommentar

Suksessen kan bli hans fiende

WOLVERHAMPTON (VG) «Manchester United slår alltid tilbake», er Ole Gunnar Solskjærs mantra. Det stemte ikke denne gangen.

Etter mirakelet i Paris er det blitt et par mareritt, et lite (0–2 mot Arsenal), et ganske stort et mot Wolverhampton, og mon tro hva Solskjær egentlig tenker der han tusler rundt og takker fansen for hjelpen.

Slått og slått ut. FA-cupen var det store tittelhåpet denne våren, nå er det bare Champions League som kan vinnes og den muligheten føles ikke veldig stor.

Det synges fremdeles om hvor godt det er at han er «ved rattet», igjen og igjen, så ofte at man nesten ikke hører det lenger, en konstant bakgrunnslyd ...

Men Solskjær har mistet styringen litt.

EKSTASE: Conor Cody jubler vil etter 2–0-scoringen. Foto: CARL RECINE / X03807

United leverte en ganske god kamp da det ble tap for Arsenal forrige helg, og den store kritikken uteble. Det gjør den ikke denne gangen. Som Manchester Evening News skrev før dette cupoppgjøret: «Det blir ikke lett å sukre et sjokktap for Wolves i FA-cupen.»

Det var heller ikke mye søtt over det United leverte på klassiske, kokende Molineux, selv om det skal understrekes at det ikke er veldig sjokkerende at Manchester United taper på bortebane mot Premier Leagues syvende beste lag.

Pengesterke, hardsatsende Wolves klarer seg også ofte veldig bra mot de store, som 1–1 hjemme mot Manchester City, seier hjemme over Chelsea og borte over Tottenham.

Det var måten det skjedde på som var litt skremmende. United hadde ingenting å by på, Solskjærs 19. kamp som sjef, den siste før en to ukers pause, endte som den overlegent verste.

les også

Manchester United krasjet ut av FA-cupen: – Svakeste kampen vi har spilt

Første omgang var fattig på målsjanser, men rik på dueller. Wolverhampton lå med sine fem mann bak da United angrep, og Solskjærs lag greide aldri å utnytte rommet på flankene på midtbanen. Det gikk for tregt, var for statisk, United skapte i praksis ingenting og savnet fysikken til formsterke, skadede Romelu Lukaku.

Uniteds største sjanse var høye rop om en ny VAR-straffe, ganske lik den i Paris, men denne gangen ble handsen frikjent. Rett før pause kom isteden en kraftig advarsel da Diogo Jota kom helt alene og misbrukte en stor mulighet. Det skulle bare være begynnelsen.

OPPGITTE FJES: Ole Gunnar Solskjær sammen med innbytterne Scott McTominay og Andreas Pereira. Foto: ANDREW YATES / X03469

Marcus Rashford skjøt utenfor fra skrått hold rett etter pause, men deretter overtok Wolverhampton, tøffere i duellene og friskere i beina. Hjemmelaget hadde vært farlig frempå flere ganger før João Moutinho fikk skjære inn fra venstre, fritt passere passive Lingard, Dalot og ikke minst Herrera.

I midten var Raúl Jiménez skarpere enn både Paul Pogba og Victor Lindelöf, målet kom etter en besluttsomhet United aldri viste frem denne kvelden.

les også

Ole Gunnar Solskjær i stort VG-intervju: – Føler meg mye mer hjemme enn jeg noen gang har gjort

Pluss content

Herrera ble tatt av, inn med Andreas Pereira, uten at det hjalp og det kunne man kanskje heller ikke forvente. Men man må kunne forvente at Paul Pogba står frem på en annen måte i så store kamper. Når United trenger å bli løftet, må Pogba bære tungt.

Luke Shaw hadde vært god, som vanlig, men så rotet han det til også; først en elendig klarering, deretter lot han seg lure én mot én av Diogo Jota og en ny nådeløs avslutning. Wolves hadde full kontroll, kunne scoret flere ganger, Uniteds spillere var sutrete og så fysisk slitne ut. Rashfords redusering kom så sent at det kun var resultatkosmetikk.

FORTVILELSE: Chris Smalling og Paul Pogba etter Wolves’ 1–0-scoring. Foto: ANDREW YATES / X03469

For første gang møter Ole Gunnar Solskjær skikkelig motgang som United-sjef. Nå har han landslagspausen på å samle seg. Gary Neville har tippet at nordmøringen får managerjobben permanent i løpet av de to neste ukene, det virker ikke helt sannsynlig akkurat nå.

Men uansett hva som skjer eller ikke skjer rundt den faste jobben, Solskjær og laget hans lever litt farlig foran sesongspurten.

Ingen kan ta fra manageren råsterke 14 seire på 19 kamper, et uvirkelig avansement i Champions League og et utrolig avansement i ligaen. Hans første tre måneder er og forblir en stor suksess.

Men fotballen er et rart og følelsesstyrt sted, der resultatene skriver historien og vinnerlagets trener nesten alltid står igjen som det taktiske geniet.

At det ble gjort store personlige feil, hjelper for eksempel ikke United-manageren. Dette vil være hans smell, det er hans ansvar at spillerne er fysisk og mentalt på topp og i en storklubb som Manchester United skal det ikke tapes så mange kamper før det knyttes tvil til personen som leder laget.

I WOLVERHAMPTON: Trond Johannessen.

les også

Solskjærs United møter Barcelona: – Blir kjekt å komme tilbake

Uten resultater hjelper det ikke hvor ofte Solskjær smiler, og det paradoksale er at den enorme suksessen han har hatt nesten kan ende opp med å bli en fiende. Han vant og vant og vant, fallhøyden er blitt deretter.

Ingen krever seier over Barcelona i kvartfinalen i Champions League, men i ligaen er det plutselig krav, og manageren har skapt dem selv. En plass blant de fire beste var utopi da Solskjær overtok, men siden han har løftet laget så høyt på tabellen så raskt, vil det nå være en stor skuffelse om ikke United ender topp fire og sikrer Champions League-plassen.

Solskjær ser ikke så stresset ut, han stilte velvillig opp på bilder på utsiden av pressekonferanserommet, men på innsiden må han merke et økende press.

Han hadde en stor utfordring da han fikk jobben, nå er den kanskje enda større.

For Ole Gunnar Solskjær har ikke alt å vinne lenger. Nå har han ganske mye å tape.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder