STOR: Sander Berge fikk sin A-lagsdebut for Norge mot Nord-Irland. Han er en av mange fotballtalenter Norge kan bruke i EM-kvaliken høsten 2018 - hvis de etablerte spillerne tar ansvar. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

VGs landslagskommentator: Norge har talentene – de trenger noen kloke hoder rundt seg

BELFAST (VG) – Er du sikker på at vi har bedre spillere? Det
betimelige spørsmålet kom fra Kjetil Rekdal da vi satt på hotellet etter 0-2 mot Nord-Irland søndag kveld. Men jeg tror vi har noen – spesielt nå som Lars Lagerbäck må tenke EM 2020.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

For med VM 2018 helt ute av bildet, kan det vise seg enklere for Lars Lagerbäck å ta grep han kanskje ville ventet med i halvannet år, hvis Norge, for eksempel, hadde vunnet 1-0 i Belfast søndag. Nå ble det i stedet tap - og VM-drømmen er over.

En rydding i «stall Høgmo» vil tvinge seg fram. For den vil komme, men den kom naturlig nok ikke nå. Lagerbäck sa det selv da troppen ble presentert: Dette var egentlig ikke hans tropp, men en han hadde arvet, satt sammen av personer som har vært tett på norsk landslagsfotball de siste tre årene.

Les også: Dette er talentet Bratseth og Davidsen tror kan løse Norges stopperproblem

Utskiftninger

Jeg føler meg ganske sikker på at vi allerede i juni, da den neste troppen skal tas ut, får se noen utskiftninger, tydelige Lagerbäck-grep. For da har svensken selv fått sett norsk fotball på nært hold, samt mer av nordmenn i utlandet.

I tillegg, med VM ute av hodet, kan han fullt og helt konsentrere seg om å bygge sitt eget lag til EM-kvaliken som starter høsten 2018.

Innen den tid kan det dukke opp spillere han, eller vi, knapt ha tenkt på. Men det kan også være starten på bruken av 1998-generasjonen for fullt, kanskje det beste norske kullet siden Henning Berg og co (født 1969) slo gjennom og tok Norge til tre sluttspill fra 1994-2000.

Martin Ødegaard har allerede fått noen sjanser, mens Sander Berge på et kvarter mot Nord-Irland viste at han kvaliteter Norge trenger. Berge har en evne som er ganske sjelden i internasjonal fotball: Han har fysikk og fart nok til å ta seg forbi ledd med ball. Den evnen må utnyttes.

Zekhnini og Ajer

Kristoffer Ajer har skjønt at han kan nå lengst som midtstopper, og er i ferd med å ta skritt i riktig retning her, mens Rafik Zekhnini er den vi kanskje mest venter på av 1998-gutta. På sitt beste holder Odd-spilleren skyhøyt nivå. Du skal lete godt for å finne en spiller i europeisk fotball som løper raskere med ball enn Zekhnini.

Problemet til alle fire er selvsagt stabiliteten.

Så kan du argumentere alle veier her, at det er for mye å bruke fire 19-20-åringer som stamme i et lag som skal spille fysisk tøff, internasjonal fotball. Men du kan også snu på det, si at hvis de fire er så eksepsjonelt gode som jeg tror de kan bli, så er det verd å ta sjansen.

At det finnes talent i norsk fotball, det er det ingen tvil om. U-17-landslaget har nådd sitt første sluttspill og U-19-landslaget har gjort det meget godt. Legg til et U-21-landslag som har vist mye bra de siste årene, og du bør ha et bra utvalg av talent.

Problemet er, og da er vi litt inne på åpnings-spørsmålet til Kjetil Rekdal, at norsk fotball ikke har mange nok enere. Eller for å si det på en annen måte: Vi har spillere som gjør det bra ute i Europa, men som overhode ikke viser det samme spillet på landslaget.

Tilfellet Manchester United

For skal du få maksimalt ut av de unge, gjerne 1998-generasjonen med Ajer, Zekhnini, Berge og Ødegaard, så trenger du tre-fire rutinerte og enda bedre spillere rundt dem. Det er mulig sammenligningen blir litt søkt, men da Manchester Uniteds glimrende Class of 92 slo gjennom på første halvdel av 1990-tallet, så skyldtes det to ting: 1) De var meget gode spillere. 2) Kanskje det viktigste – de hadde rutinerte og meget gode spillere som Peter Schmeichel, Denis Irwin, Steve Bruce, Roy Keane og Eric Cantona rundt seg.

David Beckham og co fikk den hjelpen de trengte for å bli toppspillere. Spørsmålet er om Martin Ødegaard og co får den samme hjelpen?

KOMMENTERER: VGs Knut Espen Svegaarden. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Norsk fotball må få fram flere enere, ikke bare i klubblagene, men de må overføre spillet og prestasjonene sine til landslaget også.

Må stå fram

Spørsmålet er om noen kliver frem, kanskje en Ole Kristian Selnæs, helst en midtstopper, at Rune Almenning Jarstein blir enda bedre, det samme med Joshua King. De to siste er kanskje det nærmeste norsk fotball kommer internasjonale toppspillere akkurat nå, via det de har vist i Bundesliga og Premier League.

Men vi trenger flere, hvis Lars Lagerbäck skal få den hjelpen han trenger til å la 1998-generasjonen få ut hele sitt store potensial på landslaget i årene som kommer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder