VOLD OG TRUSLER: Det har siden 2010 blitt felt dom i 103 volds- og trusselhendelser i NFF. Dette bildet er fra en bane i Oslo. Foto: Fredrik Solstad

Slakter NFFs voldsdommer: Beklagelse kan gi mildere straff for fotballvold

I fotballens verden kan du få lavere voldsstraff dersom du fremstår som en angrende synder. Det skjønner verken en jusprofessor eller et voldsoffer noe særlig av.

Det er en variant av følgende formulering som går igjen i flere av de 103 dommene i volds- og trusselsaker som Norges Fotballforbund (NFF) har behandlet siden 2010:

«Utvalget har tatt noe hensyn til at anmeldte angrer på det han har gjort».

Med andre ord: En spiller som beklager etter å ha utøvd vold eller truet en dommer eller motspiller, kan få kortere straff.

Dette vekker reaksjoner.

Jusprofessor skeptisk

– Dette virker ikke særlig gjennomtenkt. For å ta en parallell: Hvis du slår ned noen på byen, så får du ikke mildere straff fordi du beklager det i ettertid, sier Hans Fredrik Marthinussen, jusprofessor ved Universitetet i Bergen, til VG.

Jusprofessoren mener det er en selvfølge å beklage etter vold på banen, og at det dermed ikke bør være noe man legger vekt på når man vurderer størrelsen på straffen.

– Altså, hvem beklager ikke etter å ha slått ned noen i kampens hete? Det er vel de færreste som sier «nei, dette står jeg for» etter en sånn hendelse, sier Marthinussen.

Se alle volds- og trusselhendelser NFF har dømt noen for siden 2010:

– Kan få «strategiske» beklagelser

Han får støtte fra Stein Arild (25). VG kunne tirsdag fortelle historien om da han ble slått ned på fotballbanen. I dommen til spilleren som slo ham står det: «Utvalget har tatt noe hensyn til at anmeldte angrer på det han har gjort»

– Gjort er gjort. Da får man ta konsekvensen av det man har gjort etterpå, sier han til VG.

Han tror også at en slik praksis kan føre til «strategiske» beklagelser.

– Det blir for lett hvis man først kan slå ned noen, så komme noen dager eller uker senere og beklage, og at det skal gi mildere straff, sier Stein Arild.

Det samme sier jusprofessor Marthinussen.

– Hvis man vet at det å beklage gjør at man får en mildere straff, så gjør man vel det? spør han retorisk.

les også

Stor VG-oversikt: Mer vold og trusler i Oslo-fotballen enn noe annet sted i landet

NFF: – Ikke så enkelt

Leder for utvalget i Fotballforbundet som behandler disse sakene, Sven Olav Larsen, sier at det ikke er fullt så enkelt at man bare kan beklage og så få mindre straff.

– Dette hviler på en helhetsvurdering der man også ser på hvordan både klubben og den involverte har opptrådt i etterkant av hendelsen. Det holder ikke bare å si unnskyld, men man må vise noe som gjør at vi gjennom en helhetsvurdering kan tro at personen forhåpentligvis ikke vil gjenta denne atferden. Det blir derfor galt å lese denne setningen helt løsrevet fra det som kommer før og etter, sier Larsen til VG.

– I de fleste av disse dommene står det bare én setning om at det er formildende at vedkommende angrer eller har beklaget, uten at det er noen andre setninger knyttet til denne. Hvordan skal man lese den hvis man ikke har noe mer kontekst å lese den inn i?

– Da burde det kanskje vært skrevet litt mer utfyllende i dommen. Ofte har vi for eksempel fått vite at klubben har hatt møter med spilleren og foreldrene hans eller med hele spillergruppen der de tar opp det som har skjedd. Det bidrar til at han kan fremstå som en angrende synder, og det kan være formildende.

– Men hvis man slår ned noen ellers i samfunnet, så hjelper det lite å si beklager i en rettssal. Bør det være annerledes på en fotballbane?

– Så enkelt er det som sagt ikke, det ligger en helhetsvurdering til grunn for dette som beror på mer enn bare at noen har reist seg opp og sagt unnskyld.

Slik fordeler de ulike volds- og trusselhendelsene seg på de ulike fotballkretsene i Norge:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder