Legenden Pele er blant stjernene har tidligere kastet glans over det private Aspire-akademiet.
Legenden Pele er blant stjernene har tidligere kastet glans over det private Aspire-akademiet. Foto: ASSOCIATED PRESS

Vill vest med mindreårige

FOTBALL

I noen saker fremstår idrettslederes kamp for å bevare kontroll selvsentrert. Men når det gjelder mindreåriges ve og vel, har FIFA god grunn til å slå alarm om farene utenfor systemet.

kommentar
Publisert:

I januar i år kom det ut en rapport fra DeMonfort University i Leicester med den slående tittelen «Policing Academies».

Den tar for seg rettstilstanden på et felt der de potensielle inntektene er astronomiske, men der faren for å utnytte sårbare unge mennesker er ditto stor: Talentutvikling i akademier.

Her tegnes det et dystert bilde av hvor ulike forutsetningene er, avhengig av om de ulike akademiene er definert innenfor eller utenfor den organiserte idretten, og det pekes på en rekke juridiske svakheter ved regelverket og hvordan kontrollen foregår.

Dette gir mektige private interessenter svært frie tøyler i håndteringen av mindreårige, som gjerne hentes ut av fattigdom for å se hva de kan få til på en fotballbane.

Intensjonene kan være riktig så gode i noen tilfeller, og det finnes åpenbare solskinnshistorier om sjanser som blir skapt til å realisere drømmer.

Men samtidig brukes barn som brikker i et spill der hyperkommersielle interesser ofte er de kraftigste beveggrunnene.

Det er viktig å nevne at Barry Lysaght, som har skrevet rapporten, har FIFA som oppdragsgiver. Organisasjonen har selvsagt en interesse i å få frem hvor mye ryddigere forholdene er innenfor rammene til «fotballfamilien» enn utenfor.

Hovedprinsippet i FIFA-reglene, som er ment å beskytte mot utnyttelse, er et forbud mot en overgang ut av landet for mindreårige.

Det finnes flere unntak, og dessuten en bestemmelse om flytting utenlands for barn som ikke har vært registrert i en klubb tidligere. For hva er en «overgang»? Hva kan gjøres med systematisk fotballtrening i helt privat regi, i andre land enn der man er fra? Hva kan FIFA slå ned på og ikke slå ned på?

Problemet som tas opp i rapporten, er hvordan akademier som ikke er formelt underlagt en spesifikk klubb, juridisk sett langt på vei faller utenfor FIFA-reglenes rekkevidde. Det uttrykkes også bekymring i rapporten over rekkevidden til en dom i EU-kommisjonen, som kan bli avgjørende for individers spillerom utenfor de tradisjonelle rammene.

Men hva gjelder akademiene, er manglende åpenhet om hvordan de private fungerer, hvilke rutiner de har, og om hvordan barna behandles, i sum en god grunn til å stille spørsmål om hvor sunt dette er.

Det gjelder for eksempel Aspire-akademiet.

Det dreier seg om en enorm scanning av talenter. Rapporten hevder at 400.000 unge i 18 land testes årlig, med et potensielt stipend for å flytte til avdelingen i Qatar eller Senegal som lokkemiddel.

Akademiet hevder å ha «håndplukket de mest lovende guttene for en spennende reise», ifølge «Policing Academies»-rapporten.

Tanken er at unge rundt 13-18-årsalderen bor og utvikles her, før de beste satses på i en utenlandsk klubb, gjerne der Aspire eller Qatar har interesser. I 2012 ble for eksempel den belgiske klubben KAS Eupen kjøpt av Aspire, og over 30 spillere er sluset dit siden den tid.

Også andre private akademier opererer over en lignende lest, med færre begrensninger enn toppklubbenes egne utdanningsinstitusjoner.

De private får dermed kontroll over mindreårige talenter på en måte, og i en alder, det ikke er rom for i det regulerte systemet.

Det er mye vi ikke vet, men det fremstår åpenbart at bruken av barn som handelsvare i internasjonal fotball utnyttes gjennom hull i systemet.

Akkurat det bør bekymre alle som bryr seg om de menneskelige siden ved idrett.

Her kan du lese mer om