TUNG SLUTT: Tre kamper og ett skudd på mål ble EM-fasiten for Zlatan Ibrahimovic, hans avskjed med det svenske landslaget. Foto: REUTERS
TUNG SLUTT: Tre kamper og ett skudd på mål ble EM-fasiten for Zlatan Ibrahimovic, hans avskjed med det svenske landslaget. Foto: REUTERS

Kanskje er det best at han gir seg nå

FOTBALL

NICE (VG) (Sverige – Belgia 0–1) Sverige er ute av EM, Zlatan er ute av Sverige og han så litt preget ut der han gikk rundt Stade de Nice og applauderte for de fantastiske svenske supporterne.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 23.06.16 08:42

Han tok av seg kapteinsbindet for siste gang, takket dommere, med- og motspillere – og Belgias trener Marc Wilmots småløp etter Zlatan for å gi ham en trøstende klem på vei ut av det svenske landslaget.

Zlatan Ibrahimovic kom til Frankrike for å løfte sitt land og sine lagkamerater. Han var bedre enn noen gang. Isteden var han kanskje mer anonym enn noen gang for Sverige, det er i hvert fall lenge siden sist, selv om dommer Felix Brych fra Tyskland kan ha snytt Zlatan for en ny perlescoring på stillingen 0–0.

Les også: – Største som har skjedd i mitt liv

Kanskje var det en dommerskandale, men en god sistekamp, særlig en sterk spurt i første halvdel av 2. omgang, kan ikke dekke over den triste konklusjonen: Over tre oppgjør i EM var ikke Sverige gode nok fremover på banen; ett mål, et selvmål, og nesten ingen skudd heller.

Da Radja Nainggolan banket ballen i hjørnet fra 20 meter, sto den svenske kapteinen oppgitt ute ved midtstreken og kikket ut mot sidelinjen, men der fikk han bare se en frustrert Erik Hamrén hælsparke til en av de blå drikkeflaskene. Hamrén var ferdig han også.

Kanskje er det greit at Zlatan Ibrahimovic gir seg nå. Han er 36 år når det er VM i Russland i 2018, han har gjort jobben sin for Sverige i de 15 siste, og siden 2010 har han dominert totalt, på og enda mer utenfor banen.

Uten Henke Larsson, uten Fredrik Ljungberg, uten Olof Mellberg, og uten Lars Lagerbäck, har Zlatan fått være enehersker.

Disse møtes: Her er EM-veien videre

Erik Hamrén gjorde ham til kaptein og lot ham være sjef. Det må kunne kalles for en suksess, selv om det er noe som skurrer når en spiller er så mye større enn sin trener. Har Hamrén våget å ta sine egne grep eller har det for det meste handlet om hva Zlatan vil?

Sammen dro de Sverige til to av tre sluttspill, men var for dårlige i gruppespillet begge gangene.

(Saken fortsetter under bildet.)

Sverige kommer til å bli dårligere uten Zlatan, i hvert fall den første tiden, men på lengre sikt vil det kanskje være en fordel for Hamrén-erstatter Janne Andersson at han får bygget opp noe nytt og eget, og ikke begynner som sjef uten å få lov til å være det.

Andreas Isaksson og Kim Källström gir seg også, men de siste årene har det liksom bare handlet om Zlatan.

Zlatan først. Så Zlatan. Så Zlatan. Og langt under der et eller annet sted har de andre spillerne vært, og det er ikke lett å komme på et landslag som har vært så dominert av én stor stjerne. Det er ikke bare en vegg som blir borte. Hele huset må settes opp på nytt.

Zlatan Ibrahimovic har vært fantastisk for Sverige. Landslaget har betydd enormt for ham, 62 mål på 116 kamper for et ofte ganske middels landslag er mektig, og noen av dem har vært «makalösa», som det heter hos våre naboer. Det er veldig lenge til hælsparket mot Italia og brassen mot England blir glemt.

Les også: – En gal kamp

Men Zlatan har kanskje betydd enda mer utenfor landslaget, som frontfigur i et Sverige med stadig flere innvandrere. Før Zlatan hadde det vært fire landslagsspillere med «ikke-svenske» navn, og det var ikke særlig populært da den rappkjeftede fyren fra belastede Rosengård dukket opp og erklærte at han ville og skulle bli best.

Det ble han, og nå er han respektert av hele Sverige.

Kanskje er han til og med blitt større enn seg selv? PR-maskineriet rundt ham bygger opp en myte om en mann med en selvtillit som noen ganger bare blir komisk, som når han sier at Sverige «er mitt land nå, ikke Kungens» eller melder at han «kom som en konge og dro som en legende» i Paris.

Der var det målrekorder og ligatitler, men PSG hadde trolig tatt de samme titlene også uten sin svenske supermann.

Franskmennene kan sin satire og det ble raskt påpekt at han «kom som en konge og dro i kvartfinalen». For i Champions League, der Zlatan skulle lykkes, har han ikke gjort det.

Nå tusler Zlatan videre, ut av Stade de Nice og de fleste tror det blir inn på Old Trafford, fortsatt som den største stjernen, med mye bedre medspillere og hele verdens øyne rettet mot seg.

Da trives han aller best.

Her kan du lese mer om