KREVENDE TIDER: Skipresident Erik Røste får stadig flere utfordringer å håndtere. I tillegg til problemene langrenn har stått oppe i, er det krevende tider i alpinleiren.

KREVENDE TIDER: Skipresident Erik Røste får stadig flere utfordringer å håndtere. I tillegg til problemene langrenn har stått oppe i, er det krevende tider i alpinleiren. Foto: Terje Pedersen NTB scanpix

VG-sportens kommentator: Unngå slalåm rundt spørsmålene

To valgte ledere søkte åpenhet om driften - og møtte veggen hos en vrang ansatt. Den som fortsetter i Norges Skiforbund, er mannen som nektet egne overordnede innsyn.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

De ulike partene har sterkt ulike oppfatninger om striden som har skapt kaos i Alpin-Norge. Og selvsagt er det umulig for utenforstående å felle noen kvalifisert dom over en konflikt kun de involverte kjenner alle sider av.

Men noen ting er på det rene:

• Mens den sportslige siden av alpint er en solskinnshistorie, har økonomien vært utfordrende over tid. Med tilsynelatende konsensus om at noe må gjøres.

• Skitinget valgte i fjor advokaten Trond Olsen og forretningsmannen Gunnar Hvammen til å besette de to øverste vervene i alpinkomiteen (AK). Nå har begge forlatt postene sine. Fordi de mener mangelen på åpenhet og innsyn gjorde det umulig å gjennomføre mandatet de fikk.

• Samarbeidsklimaet internt har åpenbart vært suboptimalt, og de fire andre i komiteen har uttrykt manglende tillit til hvordan Olsen og Hvammen styrte komiteen.

Det som gjør denne saken ekstra interessant er at, selv om det ikke nødvendigvis viser hele bildet, foreligger en omfattende korrespondanse som gir et detaljert innblikk i noe av det som har skjedd.

LES OGSÅ: Nok en skileder trekker seg i protest

I en omfattende epostutveksling VG har tilgang til, fremgår det hvordan AK-ledelsen ønsket å få oversikt over hvordan butikken har blitt drevet, blant annet ved å høflig be den sponsoransvarlige John-Olav Evans om innsyn i eksisterende avtaler.

Men i stedet for det som burde være opplagt, at en ansatt uten å mukke gir de øverste lederne åpenbart relevant informasjon, gikk Evans i taket.

Med tirader så urimelige og usaklige om hvordan de burde la være å blande seg, at han muligens ikke hadde helt oversikt over egen stillingsbetegnelse.

For du må nesten slite med forskjellen på «sponsoransvarlig» og «småkonge» for å utvise så manglende rolleforståelse som disse epostene viser.

Riktignok har Evans beklaget i etterkant, og det viktigste her er ikke han personlig, men hvilken åpenhetskultur som skal få råde i skiforbundet. Og det burde åpenbart vekke bekymring at både lederen og nestlederen opplevde at de ikke fikk informasjon de med aller største selvfølge skulle fått tilgang til.

LES OGSÅ: Her er epostene som utløste alpinbråket

For hvordan skal den øverste valgte ledelsen kunne gjøre jobben sin - i en tid som krever endring - når en ansatt nekter dem innsyn om driften i egen organisasjon?

Nå er spørsmålet hva skiledelsen foretar seg videre. Ender hele sulamitten i et ekstraordinært ski-ting? Blir hele grenen satt under administrasjon?

Vil en ny ledelse i AK fortsette en økonomisk ryddejobb det er et udiskutabelt behov for, selv om det innebærer å stille tøffe spørsmål internt?

Vil også de kommende sjefene be om et berettiget innsyn for å kunne jobbe for åpenhet og forutsigbarhet, med en sunn og transparent alpinøkonomi som et naturlig mål?

Eller går man for å velge inn skulderklappere, som er mer opptatt av posisjon enn progresjon?

Dersom svaret blir sistnevnte, oppnås det muligens litt mer ro i rekkene en stund. Men samtidig gjør man egen organisasjon en bjørnetjeneste.

For utfordringene i norsk alpint er for alvorlige til at man kan svinge utenom dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder