Kommentar

Skiforbundet kjemper for egen makt: «Vi er best. Hilsen oss selv!»

OSLO TINGRETT (VG) Hva gjorde Norges Skiforbund da det skulle vurderes om dagens landslagsmodell er den beste eller ei? De satte ned et utvalg av egne ledere.

Hva får du ut av følgende kombinasjon?

Et skistyremedlem som utvalgssjef, lederen av alpinkomiteen, lederen av freestylekomiteen, lederen av hoppkomiteen, lederen av kombinertkomiteen, lederen av langrennskomiteen, generalsekretæren i Norges Skiforbund og en spesialrådgiver tilknyttet - surprise, surprise - nettopp skiforbundet.

Svar:

En skulderklappende hyllest av den norske landslagsmodellen som den beste for fremtiden.

les også

Forlik avvist nylig: Dette var Henrik Kristoffersens tre krav til Skiforbundet

Riktignok var det en høringsrunde, men sammensetningen innebar at oddsen for andre konklusjoner var nærmest ikke-eksisterende.

Rapporten fra «landslagsutvalget», som konkluderer med forsterket legitimitet for forbundets makt over egne utøvere, ble en gjenganger i innledningsforedraget til Henrik Kristoffersens prosessfullmektig i Oslo tingrett.

Gjentatte ganger ble det problematisert om det egentlig var noe reelt ønske om å utrede alternativer.

Hvorfor ble det ikke foretatt noen skikkelig pro/contra-vurdering ved slike?

Dessuten utfordres det hvorfor Norges Skiforbund fremstår mer detaljstyrende og dikatorisk overfor utøverne enn en rekke andre skinasjoner?

les også

Alt du må vite: Dette strides partene om i Henrik Kristoffersen-saken

Utgangspunktet for rettssaken er en strid om Kristoffersen skal få inngå en individuell sponsoravtale med Red Bull på hjelmen eller ei. Det mener han er særlig viktig med tanke på tilgang til støtteapparatet Red Bull tilbyr, og som konkurrenter har.

Norges Skiforbund har solgt hjelmplassen for alpint samlet til Telenor.

Det rettslige spørsmålet er om forbundets linje kan kjennes ugyldig ut fra europeiske tjeneste- og/eller konkurranseregler. Dessuten kreves det erstatning.

Overordnet er det interessant hvordan maktforhold mellom forbund og utøver igjen utfordres.

les også

Egokamp i retten

At en av landets ledende stjerner går til sak mot eget forbund, reiser flere spørsmål.

Det er ikke lenger en selvfølge at maktglade forbundsledere skal sitte med definisjonsmakten.

I denne konkrete saken kompliseres bildet av at den tidligere alpinledelsen faktisk ønsket åpne for en mer liberal hjelmpolicy. Men skistyret valgte å tviholde på egen definisjonsmakt.

Saksøker mener at NSF sa fra seg en mulighet til å styrke økonomien i en hardt økonomisk prøvet alpinleir.

Rent juridisk er det to linjer, som er beslektet, Kristoffersen-siden forsøker å overbevise retten om:

Det ene dreier seg om tjenestereglene etter EØS-reglene er brutt. Kort fortalt dreier seg seg om hvorvidt NSFs regelverk utgjør en «restriksjon», som kan danne grunnlag for ugyldighet.

Dersom retten skulle komme til at det foreligger en restriksjon, kan den likevel være innenfor. Det forutsetter at regelsettet kan forsvares ved allmenne hensyn, ikke er diskriminerende, er egnet for å nå hensynet og fremstår proporsjonalt.

DAG 1: Henrik Kristoffersen tilbrakte hele dagen i Oslo tingrett i dag, tirsdag. Det skal han gjøre de neste fem dagene også. Foto: Berit Roald/ NTB scanpix

Her har Kristoffersens advokat gått hardt ut mot hvor mye som går til administrasjon i forbundet, sett opp hva som går til bredde og utvikling. Argumentet bygger på at det kun er sistnevnte som kan være et allment hensyn.

Den andre problemstillingen dreier seg om konkurransereglene - om hvorvidt en monopolmakt misbrukes.

Bakteppet er at en alpinist, i motsetning til i en rekke andre grener, ikke har andre alternativer enn NSF-linjen.

Det er forbundet som sitter på lisensen, og følgelig oppleves utøveren som bundet på hender og føtter.

Skal han kjøre renn, må forbundet la ham gjøre det.

Som sagt er det en rekke interessante anførsler i søksmålet , men spørsmålet er om man kommer i nærheten av ugyldighetsnåløyet.

Skulle det skje, vil det være revolusjonerende.

Fra forbundets side vil det trolig bli argumentert med hvor godt Kristoffersen faktisk sitter i det økonomisk, at han har individuelle avtaler og at fellesskapsmodellen kommer et helt miljø til gode.

Det gjelder ikke minst skilederne selv, inkludert dem som ble satt til å vurdere hvilken modell som er best.

Den utplukkingen minner om varianter vi har hørt før i norsk idrettsledelse, og som gir assosiasjoner til en klassisk sketsj:

Fra meg selv, til meg selv: Gratulerer med dagen!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder