Martin Johnsrud Sundby irriterer seg over at langrennsløperes sponsormuligheter begrenses av en avtale alpint har inngått. Foto: Olsen, Geir

Kommentar

Ja til bank - nei til telekom: Sundby har grunn til å være kritisk

Skiforbundets markedsutfordringer er ikke enkle, men det burde være mulig å styre unna uforståelig forskjellsbehandling.

Kampen om hvordan sponsorkaken skal bakes, og om hvordan kakestykkene så skal fordeles, er et tilsynelatende evig tilbakevendende tema i Ski-Norge.

Egentlig er ikke det så merkelig, for det er ingen opplagt fasit for hvordan kollektive og individuelle hensyn best bør vektes.

les også

Kilder til VG: Skiledelsens millionavtale provoserer

Fordelene er åpenbart mange med den fellesskapsorienterte modellen som råder, og det behøves jo betydelige midler for å drifte en landslagsbasert struktur.

les også

Det store langrennskuppet

Samtidig er det logisk at utøvere, som primært driver en individuell idrett og selv er objektene som vekker næringslivets interesse, er opptatt av å få noe skikkelig økonomisk ut av de få årene en karriere varer.

I dette spennet har diskusjonene som tidligere har vært ute i det offentlige stort sett befunnet seg.

Men konflikten som nå kommer til overflaten, er av en noe annen karakter, og her er det vanskelig å forstå logikken knyttet til interne forhold i ulike deler av Norges Skiforbund.

Aksel Lund Svindal og er sponset av DNB i banksektoren og Telenor innen telekom. Foto: Helge Mikalsen

Denne gangen går nemlig konfliktlinjen, ifølge VGs kilder, på tvers av grenene.

Bakteppet er at avtalen alpint har med Telenor, har fått en eksklusivitetsklausul som påvirker dem som driver en annen idrett, uten å ha noe med dette selskapet å gjøre.

les også

Skiforbundet i konflikt med FIS: Reagerte på norsk protestaksjon

Tolkningen er at både andre grener enn alpint - og enkeltutøvere tilknyttet disse - er sperret fra å samarbeide med konkurrenter av telegiganten.

Hvor er for eksempel logikken i at Martin Johnsrud Sundby skal være forhindret i å skaffe sin egen sponsor i telekom-markedet, som en følge av at Aksel Lund Svindal har Telenor på hjelmen?

«Utrolig klønete», er merkelappen Martin Johnsrud Sundby setter på modellen.

Det har han rett i.

les også

Svindal støtter Kristoffersen – vil ha felles regelverk

Og situasjonen blir enda merkeligere om vi ser på et sammenlignbart eksempel:

Innen banksektoren har alpint DNB som sponsor, mens Sparebank 1 er samarbeidspartner for langrenn.

Hvorfor skal partnervalg innen bank og telekom ha ulike kjøreregler?

Merkverdigheten forsterkes ytterligere av at det er relativt lite penger Norges Skiforbund får for klausulen.

Telekom-bransjen er jo av de mer lukrative, og begrunnelsen for at avtalen med Telenor skal få så vidtgående konsekvenser, fremstår med respekt å melde temmelig tynn.

Sparebank 1 sponser langrenn, mens DNB sponser alpint. Men i telekombranjsen er systemet annerledes. Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Den går primært ut på at teleselskapet over tid har sponset den landsomfattende «Telenor-karusellen», som går ut på å styrke barn og bredde over hele skifjøla.

Men hvorfor skal dette legge restriksjoner for voksne som ikke tilhører alpint?

Enda større grunn til å forstå irritasjonen som råder internt, er det at alpint har vist seg som en gjenganger hva gjelder mangel på budsjettkontroll.

Økonomiproblemer der i gården var grunnen til at klausulen i sin tid kom på plass, som drahjelp fra «familien», men hvorfor skal andre grener bli langvarig skadelidende av den grunn?

Dette stiller stadig flere seg spørsmål om.

Inntil videre er det ikke registrert noen spesielt gode svar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder