ØKONOMISK HEKT: Claus Ryste er sportssjef for alpinlandslagene. Her er han avbildet under det berømte Kitzbühel-rennet med stjernealpinisten Kjetil Jansrud i forgrunnen.
ØKONOMISK HEKT: Claus Ryste er sportssjef for alpinlandslagene. Her er han avbildet under det berømte Kitzbühel-rennet med stjernealpinisten Kjetil Jansrud i forgrunnen. Foto: Helge Mikalsen

Ny millionsmell for alpint – «lønnstriks» stoppet av revisor

Publisert: Oppdatert: 09.05.18 15:14

Del saken på:

Lenken er kopiert
ALPINT

Etter enda en millionsmell kuttet alpint 35 prosent i novemberlønnen til ansatte i fjor, med lovnad om etterbetaling på årets budsjett. Da pengene ble forsøkt utbetalt etter nyttår, grep revisor inn.

Det bekrefter leder av alpinkomiteen i Norges Skiforbund (NSF), Ola Evjen, overfor VG.

– Det stemmer at vi gjennomførte et lønnskutt i november. Dette ble gjennomført etter avklaring med sentraladministrasjonen. Da det ikke ble godkjent av revisor i etterkant, ble det tilbakeført til 2017 i regnskapet, sier han.

Norsk alpinsport har vært preget av sportslig suksess og økonomisk havari gjennom flere år. Da varsellampene begynte å blinke enda en gang i siste halvdel av 2017, var det trenerne selv som foreslo et lønnskutt mot slutten av året.

I desember bekreftet deretter sportssjef Claus Ryste, overfor NRK, at det var gjennomført lønnskutt for alle ansatte på verdenscuplag og i administrasjonen med 35 prosent for november. Ifølge Ryste dreide det seg om en utsettelse, og ville bli utbetalt i januar.

Slik gikk det altså ikke.

Blodrøde tall

Forsøket på «å pynte brura» som det heter i forretningslivet – eller å få bedriftens regnskap til å se bedre ut enn det i realiteten er – forverret regnskapssituasjonen for alpint.

2017 ble et blodrødt år for Norges Skiforbund med 14,6 millioner kroner i underskudd.

Alpint sto alene for om lag fem millioner på minussiden. Etter hva VG erfarer skal det totale overforbruket til alpint ligge på rundt 20 millioner i løpet av de siste syv-åtte årene. I hele denne perioden har Claus Ryste sittet som sportssjef. Han ønsker likevel ikke å kommentere denne saken, men viser til Evjen.

Evjens forgjenger, Trond Olsen, slo full alarm om den skakkjørte alpinøkonomien i et internt brev i fjor vinter.

Da kom det fram at alpint hadde «hektet i port etter port» og hadde brukt mellom 15 og 18 millioner kroner mer enn de hadde dekning for i nyere tid.

Etter det VG forstår er de gjentatte økonomiske problemene til alpingruppen i dag en kime til frustrasjon i andre deler av Norges Skiforbund.

Evjen forklarer det høye pengeforbruket med oppbyggingen av landslagene for kvinner og menn.

– Vi skylder NSF 9,6 millioner, som skal betales tilbake. Vi har vært gjennom en periode med sterk vekst. Og vi har nå bygd opp fulle landslagsstrukturer på både damer og herrer, sier Ola Evjen.

– 2017 ble enda et år med underskudd: Hvor gikk det galt?

– Vi har hatt en del utfordringer med rapporteringen av økonomien vår, i tillegg til et overforbruk inn mot OL-sesongen. Det ønsker vi å gjøre noe med, for å unngå at det samme skjer igjen, sier alpinlederen.

Ansetter kontrollør

På spørsmål fra VG hvordan beløpet dekkes inn, svarer Evjen:

– Underskuddet i alpint blir dekket over NSFs egenkapital, og det betyr at NSF alpint skal gå i overskudd for å betale tilbake tidligere underskudd.

Et av tiltakene for å få «skuta på rett kjøl» – og gå i balanse i 2018 – er å ansatte en «controller», altså en økonomisk konsulent. VG vet at dette blir en fulltidsstilling.

– Det er ikke budsjettert med økt aktivitet. Vi styrker administrasjonen med en controller i alpint for å sørge for tettere oppfølging av budsjettet, og det er satt av en større andel av de økte inntektene til å nedbetale gjeld, opplyser Ola Evjen.

Kjempeavtale

Så sent som i oktober skrøt skiforbundet av å ha signert det man kalte den største klesavtalen i norsk idrett noensinne. Den nye kontrakten med japanske Phenix skal være verdt mer enn 20 millioner kroner i året og gjelder fra kommende sesong.

Likevel budsjetteres det altså ikke med økt aktivitet.

– Vi må ta hensyn til tidligere aktivitet. I tillegg har vi bygd opp landslagene på både herre- og kvinnesiden, og da må vi sette driften etter økonomien.

– Har vi en lignende samtale som dette om ett år fra nå?

– Vi har et mål og et ønske om å holde budsjettet. Det var også et av mine hovedpoenger da jeg ble valgt til komitéleder 10. juni i fjor, sier Evjen.

Denne artikkelen handler om