NY TILLIT: Til tross for gjentatte økonomiske problemer med Claus Ryste som alpinsjef, har han fått fornyet tillit til 2023. Her sammen med Henrik Kristoffersen, som har gått til sak mot eget forbund på grunn av en sponsorkonflikt.
NY TILLIT: Til tross for gjentatte økonomiske problemer med Claus Ryste som alpinsjef, har han fått fornyet tillit til 2023. Her sammen med Henrik Kristoffersen, som har gått til sak mot eget forbund på grunn av en sponsorkonflikt. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Alpinbråket i Norges Skiforbund: Forsvant feil folk?

ALPINT

En intens maktkamp førte i fjor til at lederen og nestlederen i Norges Skiforbunds alpinkomité forsvant ut døren. Nye skrekktall gir grunn til å spørre om utfallet burde vært et annet.

kommentar
Publisert:

Som de øverste valgte lederne, hadde advokaten Trond Olsen og forretningsmannen Gunnar Hvammen blant annet i oppgave å få gjort noe med de gjentatte økonomiske problemene grenen har opplevd.

Det var en jobb de tok på alvor.

Som VG tidligere har omtalt, viser en omfattende mailutveksling hvordan de søkte å få oversikt over hvordan pengebruk og avtaleinngåelser har fungert.

Det er et logisk utgangspunkt, dersom formålet er å se om det må gjøres endringer på systemnivå.

Men motstanden internt mot å gi detaljert informasjon til dem som faktisk var valgt til å lede, viste seg å være oppsiktsvekkende stor, og forholdet til andre nøkkelpersoner i alpint surnet raskt.

Det endte som kjent med at Trond Olsen sa opp som alpinkomite-leder, der han etterlyste økonomisk forståelse og ledererfaring, og slo alarm om en økonomisk situasjon han beskrev som ute av kontroll.

« I en organisasjon som løpende har vært utsatt for anklager for manglende ydmykhet, er det svært urovekkende å se hvordan beslutningsprosessen innad i NSF egentlig henger sammen», skrev Olsen.

Etter en tenkepause valgte også Gunnar Hvammen å trekke seg, i en tid der resten av komiteen uttrykte misnøye med hvordan de to lederne hadde gått frem.

Nå foreligger fasiten for 2017-regnskapet.

Det viser at rundt en tredel av skiforbundets smell på nær 15 millioner kroner, kan tilskrives alpint.

Dette kommer på toppen av et tidligere betydelig overforbruk over år.

Derfor er det grunn til å stille spørsmål ved om det var Olsen og Hvammen som var problemet, eller om helt andre burde gått i det som fremstår som en lite profesjonalisert organisasjon, som sliter med berettigede krav om åpenhet og innsyn.

Ettersom Olsen også skal ha varslet helt opp til forbundstoppene, kan man også undres over hvordan det kunne passere at det enda en gang ble brukt mer penger enn man har.

Sponsorsjef John Olav Evans, som var sentral i konflikten med Olsen og Hvammen, forlot også skiforbundet i fjor.

Men Claus Ryste har derimot nylig forlenget kontrakten som alpinsjef til 2023. I pressemeldingen som ble sendt ut om dette, ble det understreket at inntektene har tredoblet seg på hans vakt siden 2010.

Men forholdet mellom inntekter og utgifter var det visst ikke så nøye å komme inn på.

Legger man denne siste saken på toppen av alt annet som er avdekket av surr og rot i Norges Skiforbund, er det nok en gang grunn til å stusse over at det ikke stilles flere kritiske spørsmål internt.

Men heldigvis er det aldri så galt at det ikke er godt for noe.

Nå hyres en «controller», som skal holde økonomien i ørene i alpint. Det trengs.