Skianlegget i Narvik har denne utsikten, og målgang er i byen.
Skianlegget i Narvik har denne utsikten, og målgang er i byen. Foto: JAN-ARNE PETTERSEN

X-faktoren bør dyrkes

ALPINT

NARVIK (VG) Her kan det skapes et helt unikt VM i alpint. Men akkurat nå er det viktigst at både Narvik og konkurrenten Kvitfjell/Hafjell får vite når det blir avklart hvem som blir den norske søkeren.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 31.05.18 21:00

Usikkerheten råder både her og der, blant grupperinger som gjerne vil arrangere et mesterskap på nedoverski.

Og akkurat nå, etter at Trondheim trynet i jakten på å få arrangere VM i nordiske grener i 2023, er spørsmålene mange flere enn svarene:

Kommer det en tredje søknad for Trondheim?

Vil politikere og lokalbefolkning være med?

Snakker vi da om hopp og bortoverski i 2025?

Om så skjer, hva skjer da med duellen om å søke VM i alpint, som i utgangspunktet tar for seg et verdensmesterskap samme år?

Skal hele alpinkampen da skyves på?

Hvis ja, hvor langt inn i fremtiden?

Både midt i landet og langt lenger nord er det lagt ned et betydelig arbeid, og det foreligger to gode søknaderNorges Skiforbunds bord (ekstern lenke).

Det de to konkurrentene har felles, er at det selvsagt koster tid og ressurser å jobbe med dette. Derfor er det viktig at iveren etter å lande et norsk VM i nordiske grener en gang til ikke fullt og helt får overskygge det alpine arbeidet.

Det er strengt tatt av mindre betydning om det blir det ene eller andre årstallet søknaden lander på til slutt, men desto viktigere at det ikke somles med å få tatt et valg.

Både av hensyn til den som vinner og den som taper.

Skal det gjøres en god nok jobb for at Norge faktisk når frem internasjonalt, samt å få opplegget optimalisert, så bør vinneren få klarsignal så fort det lar seg gjøre.

Hvem bør så Norges Skiforbund gå for?

Leser man søknaden, går de seg slett ikke bort om det blir Kvitfjell/Hafjell som vinner. Her er det bøtter med arrangementserfaring, tilgjengeligheten er god og bakkene velkjente. Men her har man ikke lykkes med søknader tidligere, og spørsmålet er om det kanskje er tid for å tenke annerledes.

For det er virkelig mye som taler i retning av at Narvik kan skape det lille ekstra, og bringe til torgs den X-faktoren som kan skape et direkte spektakulært mesterskap i nord.

Geografien er i seg selv et vektig argument i Narviks favør, med potensial til å skape tv-bilder som kan bergta.

Med målgang midt i byen og en utsikt som kan skape sensasjonell norgesreklame, vil et VM her virkelig skille seg ut. Også andre deler av planene er slett ikke A4, som å bruke et cruiseskip til å skaffe sengeplasser under mesterskapet. Men dette innebærer jo da faktisk en mulighet til å slippe å overinvestere i infrastruktur som ikke vil trengs når alt er over.

Det er også interessant å se hvordan Narvikfjellet gradvis og systematisk nå utvikles, i tett samarbeid med den lokale sparebanken og strømselskapet, for å få utnyttet den gavepakken naturen har gitt byen.

Her vil det, uavhengig av om det blir et VM eller ikke, komme på plass både boligfelt, nytt heisanlegg og det som skal gå fra å være et sportslig regionalanlegg til å bli et helårlig reiselivsanlegg med et bredere nedslagsfelt.

Men selv om det skal bygges ut og satses uansett, er det naturligvis en enorm boost for et stort geografisk område dersom det skulle bli VM i alpint her.
Derfor er det noe fascinerende over samholdet i nord, over den felles entusiasmen og drømmen om å få ønske velkommen til noe så visuelt vakkert som dette fjellet faktisk er.

Denne duellen kommer i kjølvannet av det som har vært en stadig mer tilspisset nord/sør-dimensjon i norsk idrettspolitikk.

Den har sammenheng med at bitterheten over at OL-drømmen om Tromsø 2018 ble parkert, sitter så dypt.

Bør historien tale til Narviks favør i denne kampen, fordi «nå er det Nord-Norges tur»?

Akkurat den retorikken er de arrangementsansvarlige her opptatt av å ikke ta i bruk.

De vil ha en fair fight, og ønsker ikke å få ekstrapoeng fordi andre i nord har følt seg forbigått tidligere. Og det er jo for så vidt et sympatisk synspunkt.

Like fullt er nok nord-sør-aksen litt vanskelig å se helt bort fra, og det hadde vært en opplevelse og en ekstra dimensjon å ønske verden velkommen til et nordlig konsept.

Ballen ligger hos skiforbundet, i tillegg til alt annet de er opptatt med å sprette de neste månedene.

De har sagt at det skal landes noe i løpet av høsten. Og det bør fortsatt skje, helt uavhengig av om Trondheim skal gå et nordisk løp enda en gang eller ei.