Henrik Kristoffersen led et knusende nederlag mot Norges Skiforbund i retten. Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Kommentar

Kristoffersen-saken: Dette lukter omkamp

Kamp om kontroll mellom forbund og utøvere vil forbli en het idrettspotet – uavhengig av Kristoffersen-saken. Og i den striden er det mye som taler for en ny runde i retten.

Det er ingen tvil om at Norges Skiforbund har vunnet en knusende seier i Oslo tingrett.

Med unntak av at retten ikke ville avvise søksmålet og at alpinisten slapp å betale saksomkostninger, er det saksøktes argumentasjon som gikk hjem hos dommer Kari Lunde.

Status quo har seiret, hendene forblir trygt på rattet, her er det Norges Skiforbunds opplegg som gjelder også fremover.

les også

Kristoffersen tapte rettssaken mot skiforbundet: – Veldig skuffet

Det er en seier NSF selvsagt har all grunn til å glede seg over. Deres sponsorpraksis, basert prinsipper om solidaritet og fellesskap, er ifølge Oslo tingrett ikke i strid med EØS-retten.

En mulighet for Henrik Kristoffersen er nå åpenbart å svelge nederlaget, se fremover og godta at han er en brikke i et system der maktforholdet har rettens «godkjent-stempel».

Men om man leser de 46 sidene nøye, og sammenholder innholdet med hvordan de seks dagene i retten forløp, vil det være lite overraskende dersom Kristoffersen-siden kommer til at saken bør prøves for en høyere instans.

Her er ikke poenget om man mener at den ene eller andre siden har rett. Men selve måten dommeren har lagt opp dommen på, gjør at det går an å spørre om viktige prinsipielle spørsmål fortjener en mer inngående drøfting.

Det mest bemerkelsesverdige er selve strukturen i dommen.

les også

Skiforbundet om Kristoffersens millionkrav: – Nesten helt udokumentert

Dette er innviklet, men kort forklart gikk Kristoffersen til retten med påstander om å få Norges Skiforbunds regler og praksis vurdert ut fra to regelsett, tjenestereglene og konkurransereglene.
Disse er svært nært beslektet.

Men slik rettssaken forløp, var det ingen tvil om at det var sistnevnte saksøker la mest vekt på.

Dette handler om hvorvidt en dominerende posisjon i markedet er misbrukt på en utilbørlig måte.

Her dreide mye av forhandlingene seg om at Norges Skiforbund sitter med kortene – i form av lisensen – og at en utøver som Kristoffersen befinner seg i en «take it or leave it»-situasjon. Og da er det forbundets suverene rett å definere hva Kristoffersen kan og ikke kan inngå av egne avtaler.

Som del av søksmålet ble det også henvist til andre europeiske saker som handler om forbundsdominans og posisjon.

Men i tingrettens redegjørelse brukes det oppsiktsvekkende lite plass på den delen av søksmålet som i retten utgjorde hoveddelen av Kristoffersens påstand.

Uansett hva man mener om tingenes tilstand, er det synd at dommen ikke gir oss en dypere gjennomgang av prinsipielle spørsmål, som blir en stadig hetere potet i idretten: Forbundsmakten over utøvere.

les også

Skiforbundet-advokat om Kristoffersen-angrep: – Lite treffende

Det Oslo tingrett derimot har gjort, er å bruke mest plass på tjenestereglene. Dette dreier seg om å besvare følgende:
1) Utgjør Norges Skiforbunds regler rettslig sett en restriksjon for Henrik Kristoffersens markedsmuligheter?

2) Hvis ja, kan en slik restriksjon likevel rettferdiggjøres?

Her er det grunnlaget for forbundets klare seier ligger. Retten mener at det er en restriksjon, men gir den grønt lys.

Det begrunner dommeren blant annet med at «solidaritet innenfor idrett kan aksepteres som et legitimt mål begrunnet i allmenne hensyn siden det muliggjør og oppmuntrer til rekruttering og trening av unge idrettsutøvere»:.

Dommeren kommer dessuten til at forbundets sponsoropplegg er egnet til å nå målet.

Og basert på en gjennomgang av ulike økonomiske forhold, er også oppfatningen at forbundet ikke går lenger overfor utøverne enn det som trengs for å nå fellesskapets mål, altså at et proporsjonalitetskrav er oppfylt.

Deretter blir vurderingene om ovenstående brukt som grunn til kun kort å komme inn på regelsettet det meste av rettsforhandlingene handlet om. Følgelig blir det aldri noen ordentlig drøftelse om forbundets eventuelle dominans.

Dette kan kanskje høres ut som ordkløveri, men det etterlatte inntrykket er en dom som i forholdsvis liten grad drøfter det Henrik Kristoffersen gikk til retten for å få belyst.

Og derfor kan det fort være at hans side ser seg tjent med en ny runde. Om de orker det, da.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder