Kommentar

Kristoffersen-saken: «Én for alle, alle for oss!»

OSLO TINGRETT (VG) Einar Gerhardsen hadde trolig elsket Norges Skiforbunds sponsorregler.

Rettssaken mellom Henrik Kristoffersen og Norges Skiforbund ble avsluttet i Oslo tingrett tirsdag. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

En grunnleggende problemstilling kverner og kverner i hodet, etter seks utmattende dager i sal 250 i Oslo tingrett:

I hvilken grad bør en idrettsstjerne få lov til å tenke individualistisk i en individuell idrettsgren?

Hvis du velger alpint i stedet for eksempel fotball, bør du automatisk måtte svelge at «lag, lag, lag» er alfa og omega i den norske tankegangen?

les også

Skiforbundet-advokat om Kristoffersen-angrep: – Lite treffende

Her i retten kunne virkelighetsoppfatningen til Kristoffersen-siden og Norges Skiforbund knapt vært mer ulik på en rekke punkter.

Etter å ha hørt Kristoffersens advokat hamre løs på hvordan forbundets regler beskrives som utilbørlig maktmisbruk overfor en av verdens beste alpinister, antok advokatene Per Andreas Bjørgan og Anne-Lise Rolland som ventet et stikk motsatt perspektiv.

Mens den ene parten er opptatt av lederes egeninteresser i en tilnærmet monopolsituasjon, er skikollektivet hovedbegrunnelsen for å begrense utøveres handlingsrom.

Nå skal retten ta stilling til de juridiske stridstemaene, der mer og mer har handlet om konkurransereglene.

les også

Hevder Røste var med i Red Bull-forhandlinger fra dag én

Nærmere bestemt går det ut på hvorvidt Norges Skiforbund har misbrukt en dominerende stilling på en utilbørlig måte.

Her har prosedyrene tatt oss dypt ned i finjussen, og et av spørsmålene er hvilken vekt som kan legges på ulike tolkninger av tidligere avgjørelser i dette landskapet.

Men parallelt med at vi avventer rettslige avklaringer, tegner det seg et tydeligere og tydeligere bilde av at ulike ideologiske syn kolliderer.

Det ene perspektivet viser hvorfor den norske landslagsmodellen har en utpreget sosial profil. På rettens siste dag ble landslaget beskrevet som en «rekrutteringsanstalt», der forbundet kontrollerer at tilstrekkelig går til utvikling av neste generasjon skistjerner.

Det sosialdemokratiske grunnsynet fikk president Erik Røste til å snakke panegyrisk om at «kua har vært kalv».

les også

Kristoffersen-saken snart over: Knallhardt i målhenget

Med fartsguttas omsorg for hverandre som glansbilder, er det i mange miljøer lett å få sympati for at laget alltid kommer først.

Men problemstillingen er betydelig mer sammensatt enn som så.

Vil du velge en rendyrket lagidrett, har du et utall valgmuligheter. Skal da en som står alene på startstreken tvinges inn i en trakt, der du må la forbundet kontrollere markedsrettighetene dine, og der det legges føringer det ikke finnes noen alternativer til?

Er det skrevet i stein at et system der forbundet skal ha nær all makt, langt på vei legitimert av regler til et annet forbund?

For Henrik Kristoffersen er det i dag i praksis «take it or leave it» hvis han vil konkurrere på ski. Hvor fair er egentlig dette?

les også

Røste brukte Bjørgen-sitat for å forsvare Red Bull-nei

Særlig hva gjelder ett punkt har det vist seg at NSF har et forklaringsproblem. Det er og blir lite rettferdig overfor Henrik Kristoffersen at han fikk hjelm-nei, i en periode der Aksel Lund Svindal fikk beholde Red Bull-hjelmen.

Argumentet om at de andre hjelmene alt var solgt, bidrar ikke til å oppheve at dette fremstår forskjellsbehandlende.

les også

Ryste: – Ba Kristoffersens far holde seg unna

Hadde ikke NSF, da de godtok Lund Svindals forlengelse med Red Bull, tenkt godt nok over at andre utøvere kunne tenke seg det samme i fremtiden?

Nå blir det sikkert godt for partene å gjøre noe annet enn å krangle i retten.

Men de grunnleggende spørsmålene om makt og kontroll – og avveiningen mellom kollektive og individuelle hensyn – forsvinner ikke med det første.

Uansett hvordan det ender i retten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder